Fricamping på Venabygdsfjellet

Høstferien som ble vinterferie

At den norske fjellheimen kan være lunefull vet de fleste. Men at vi skulle få nysnø i høstferien hadde vi ikke planlagt. Det viste seg å bli prikken over i-en på en flott fricampopplevelse på Venabygdsfjellet.


Med bobil og campingvogn på fricamping - funker som ei kule det! Det gjelder bare å planlegge litt.

Vi følte oss som en liten karavane der vi kjørte oppover Gudbrandsdalen. Det er selvsagt å overdrive når man ikke er flere enn én bobil og én personbil med campingvogn, men det er gøy å være flere på tur, og det fungerer utmerket å kjøre reisevogn og bobil sammen. Det krever litt plass når man stopper, men det løser seg normalt greit med litt planlegging.

 

Høyfjellet

Tidspunktet var skolens høstferie og målet var Venabygdsfjellet. Snaufjellet og minst én fjelltopptur fristet østlandsgjengen, som til daglig har flate jorder og skog som ramme for naturopplevelsene. Værmeldingen tilsa topplue og varme klær, og muligheter for snø - noe som skulle vise seg å stemme.


Vidunderlig vakkert!

Ved Ringebu svinger vi av E6, og kjører opp den bratte Rondeveien idet kveldsmørket er i ferd med å senke seg. Det er aldri noen fordel å måtte slå leir i mørket, men vi har et klart bilde av hvor vi vil fricampe, takket være boka Bobilguiden. På veien møter vi svært få biler, og det er ingen vogner eller bobiler å se utenfor campingplassene. Litt merkelig, synes vi som er på søk etter naturens ro.

Etter en halvtimes tid i rolig tempo på fylkesvei 27 finner vi plassen vi leter etter, ved foten av fjellet Muren. Det finnes mange steder å fricampe i nærområdet. De fleste ligger tett ved veien, noe som selvsagt er en ulempe, men det blir kompensert med en fantastisk natur og flott turterreng rett utenfor døra.

Varmeapparatet i både campingvogna og bobilen er på, og det er trivelig og varmt inne når vi endelig får slått oss til ro for natten. Ute uler vinden, det er grå himmel og små snøflak begynner å dale ned. Synet gjør det bare enda deiligere å sitte inne i den lyse og lune bobilen.


Bedre plassering enn dette kan man nesten ikke ønske seg.

Ut og opp

Det er helt fantastisk å kikke ut vinduet neste morgen. Ute skinner sola fra blå himmel over snødekte fjelltopper. Det er snø på bakken og fremdeles ganske mye vind og minusgrader. Her gjelder det å kle seg etter været. Sola og den klare luften inspirerer til en fjelltur, og vi setter kursen mot Muen. Navnet skal komme fra det lokale ordet «mue», som betyr høysåte, og det frittstående fjellet med den ovale toppen står bra til navnet. Leiren vår er ved Muvatnet på litt over 1000 meter over havet. Turen til toppen på rundt 400 høydemeter blir beskrevet som en lett tur på én, maks halvannen time opp til toppen. ”Egnet for barn ned i femårsalderen”, står det å lese på nettstedet lillehammer.com.


Utsikten gjennom vinduet er det heller ikke noe å si på.

Den første etappen går på sti i et bratt, men høyst overkommelig terreng. Underlaget forandrer seg derimot betydelig når vi kommer til klatreetappen i selve fjellet. Det er masse steiner hulter til bulter, og ingen skikkelig merket sti. Her skal man være god til bens før man klatrer i vei. Det gjorde vi, og belønningen vi fikk på toppen i form av formidabel utsikt og et imponerende antall varder, var mer enn god nok. Fra toppen av fjellet kan du se Rondane, Venabygdsfjellet, Alvdal, Vestfjell, Rendalen og på klare dager også Jotunheimen. Det var så kraftig vind på toppen at vi ble ikke lenge, og kakaoen og sjokoladen tok vi i le bak noen steiner på vei ned.

Det finnes vel ikke noe bedre etter en slik tur med masse frisk luft enn å lage seg en solid middag, så en kaffekopp og deretter bare slappe av resten av dagen.


Null problem å lage en skikkelig god middag.

Desserten ute

Det å ha med seg en sekk med ved på fricampingtur er nok obligatorisk for mange. Det er deilig å sitte foran bålet, og har du i tillegg med marshmallows blir det ikke vanskelig å få med seg barna ut. Å sitte foran bålet i skumringen og betrakte dagens siste gylne solstråler på fjelltoppene er rett og slett magisk. Og for en ivrig fotograf er det et skikkelig flott motiv.

 


Desserten laget vi på bålet om kvelden.

De neste dagene fikk vi prøvd oss på flere turer, flere topper og fikk mange flotte naturopplevelser. En ganske så aktiv høstferie ble det for både liten og stor, og en deilig avveksling fra hverdagen.


Naturopplevelsene sto i kø denne høstferien.


Varder var det veldig mange av. Her er det flere enn oss som nådde toppen.


På full fart mot toppen i strålende vær.

 

Vintercamping

Rent teknisk opplevde vi ingen problemer. Begge enhetene hadde Alde vannbåren varme, og jevnere og mer behagelig varme finnes ikke. Du trenger aldri å fryse med luftbåren varme heller, men opplevelsen av komfort og det lave støynivået er solide argumenter for vannbåren varme. Ulempen er tregheten i systemet - selv vinterstid kan det bli for varmt, og selv om du justerer ned temperaturen tar det tid. Vi opplevde å måtte lufte - selv med flere minusgrader ute.

Er du er blant de som liker et kjølig soverom nattestid, er det lurt å skru ned varmen i god tid før du legger deg.

Det var ikke solcellepanel på campingvogna, og siden dette var en lånevogn hvor det viste seg at batteriet ikke var fulladet ved avreise, tok vi en natt på en campingplass underveis. Da kunne vi koble oss til strøm og reise derfra med fulladet batteri. Et solcellepanel eller to er en smart investering om du er glad i fricamping. Vannsystemet i bobilen, en Adria Coral 670 DL Supreme, er forberedt for vinterbruk. Ikke bare er gråvannet isolert; det holdes frostsikkert med varme fra Alde-pannen. Også tappekranen til gråvannet er plassert frostfritt på denne modellen, så dette er en modell som er egnet for fricamping også vinterstid. Campingvognen som var med på tur var en splitter ny Adria Adora 572UT. Det kommer tester av denne og Coralen i kommende utgaver av Din Fritid.

Fakta om Venabygdsfjellet

Venabygdsfjellet er den nordligste delen av Ringebufjellet og er inngangsporten til Rondane Nasjonalpark. Her er det mange muligheter for turgåing både sommer og vinter. Vinterstid finnes det 200 km merkede og oppkjørte løyper i skogs- og høgfjellsterreng. Det omfattende nettet av merkede stier og veier gir også muligheter for sykkelturer.
Fjellovergangen på fylkesvei 27, den såkalte Rondevegen, Ringebu-Venabygdsfjellet-Folldal-FV29 Folldal-Hjerkinn, er korteste forbindelse til Trondheim, og strekningen Enden-Folldal har fått betegnelsen nasjonal turistveg.

Rondane nasjonalpark (963 kvadratkilometer) ble vernet som landets første nasjonalpark i 1962. I 2003 ble den utvidet med Venabygdsfjellet. Rondane har 10 fjelltopper på over 2000 meter. Landskapet er vilt og vakkert, og viser hvordan is og vann har formet bunner og trange juv. Siste rest av den opprinnelig villreinstammen i Europa lever i Rondane. Jerven har reinen som naturlig byttedyr. Den tar svake dyr, men lever ellers mest av åtsler, og har fast tilhold i Ringebu hele året. Kongeørnen hekker også her, men er relativ sjelden.

Emneord: 
Finnes i utgave: 

På forsiden