God campingferie!

Har du husket på å klargjøre campingvogna eller bobilen for sommerens eventyr? For sommerens eventyr skal jo være nettopp det: En solrik og problemfri ferd, med marginale fysiske og åndelige fartsgrenser, på gode veier, mot spennende destinasjoner, og selvsagt sammen med hyggelige mennesker. Ikke sant? 

Men så har vi det sørgelige faktum at for noen av oss skapninger som reiser i det indre eller i det ytre rom, så kan det hende at ferden ikke blir akkurat helt som vi hadde sett for oss. 

Det er så mangt som kan skje.

Noen kan for eksempel måtte finne seg i å gjennomleve en ukes stopp på en mindre sjarmerende veiutkjørsel et sted i Bulgaria, mens en ikke helt troverdig og enda mindre språkmektig bensinstasjonseier i nærmest landsby, 50 kilometer unna, gjør diverse forsøk på å skaffe litt ukurante dekk til vogna di. Kjempeergelig at to dekk skulle punktere samtidig. De var jo så å si nye - for 15 år siden.

Eller hva med familien som står med nesa ned i motorrommet, med ørene på stilk, og lytter til en sånn klassisk «35 000-kroners-feil», på et øde sted langt nord i Portugal. Og så akkurat denne bilen da, som har gått som ei klokke i alle år, bare med litt påfyll av kjærlighet og olje i ny og ne. Det var den ferien - og det feriebudsjettet. 

Nå bør man selvsagt passe seg for alle grader av skinnhellighet. En ulykke kan ramme selv de aller flinkeste av oss: De som følger serviceprogrammet til vogna eller campingbilen til punkt og prikke, og vel så det. Men det er ikke aldeles uten forankring i virkelighetens verden, det ordtaket som sier at «som man reder, så ligger man». Eller, for å oversette det til campingspråk: Har du «glemt» å ta service på bobilen din de siste årene, og får fatalt motorhavari et sted nedi Bortvekkistan, så kan du jaggu meg bare ha det så godt!

Unngår man så alle problemer kun ved å følge vedlikeholdsprogrammene? Selvsagt ikke. For i tillegg vil det spesielt for en fersk caravaneier være ytterst smart å følge med i Bobil & Caravan, på blogger og help-yourself-nettsteder – altså steder der godtfolk gladelig deler ut gode råd, og hjelper de som lurer på både dette og hint.

Dette gjelder, som antydet, ikke minst de av oss med ytterst mangelfull camping-erfaring. For én sak er alt man med normalt utrustet intelligens kan klare å forutse. Betydelig verre kan det være å forutse det man med den før nevnte normale intelligensen ikke kan klare å forutse. Altså: Hvordan få rede på de sakene man ikke engang ante at man burde spørre om. «Å vite hva man ikke vet, er dog en slags allvitenhet», sa den danske dikteren Piet Hein.

«Av skade blir man klok», sier et annet ordtak. Jeg vil tippe at den som mot slutten av dagen, etter en tur på en litt rufset veistrekning, åpner campingvogndøra og ser at dagens middag ligger og flyter i melk og brus og klær og doruller og kaffekopper på gulvet i campingvogna, bråfort lærer seg å pakke ned og låse aller skapdører på en tilstrekkelig god måte. 

Når det gjelder veier, så vet jeg av erfaring hva man kan snakke om. Veiene opp til dalen der vi holder til med campingvogna vår, holder ikke akkurat Autobahn-standard verken hva angår bredde eller fravær av telehiv. Men hva gjør nå det? Vi er i den lykkelige situasjonen at veistandarden ikke betyr en døyt. Det er nemlig fire år siden vi rygget doningen, riktignok over to tuer og en liten grop, inn på plass bak garasjen til grunneieren. Og her står vogna, aldeles i ro. Herfra ser vi alle hestene på den ene siden, og på den andre siden, mot sør, har vi en himmelsk utsikt oppover dalen, som er omgitt av evige snøkledte fjelltopper. I vogna har vi byttet ut melaminserviset med skikkelig kaffekrus og fat, for vekta betyr heller ingen verdens ting. Og ikke bolter vi fast skapdørene, for selv ikke de iherdigste fallvindene har – så lang – klart å riste kopper og kar ut på gulvet. Det er også lenge siden både vi og forrige eier var i nærheten av et serviceverksted med vogna. 

Det ble altså ikke til at vi klargjorde vogna – i år heller. Vi lever med andre ord et fullstendig ansvarsløst liv her oppe i dalen. Men så er vi også lykkelig forskånet fra punktering i Bulgaria eller teknisk havari i Portugal. Det er godt å tenke på dette når man sitter her ved respateksbordet med en kopp kaffe og bare nyter sommeren, kun med et ørlite snev av misunnelighet. Fra vår lille idyll her bak garasjen sendes et ektefølt ønske om en flott og problemfri sommer til alle dere andre som ferdes under andre himmelstrøk, enten det nå er i nord, sør, øst eller vest.