Hvordan vinne - uten å kjøpe lodd!

Det handler nok om ulike personligheter. Noen har en tordensky parkert over hodet sitt, men andre utelukkende ser lyst på livet. – Det handler ikke om hvordan man har det, men hvordan man tar det, kunne min grandtante finne på å si. Det er perspektivet det kommer an på.

Som åpen og erklært eier av en 22 år gammel campingvogn blir jeg likevel tatt relativt godt vare på av mine kolleger. Som tidligere nevnt jobber jeg i et akademisk miljø med et antall velkledte og godt utdannede mennesker. Ingen har campingvogn. Derimot har vi vinlotteri hver fredag. For noen uker siden vant sjefen begge trekningene og kunne med det innkassere hele potten, det vil si to flasker vin. Flaskene hadde navn som en middels pusteøvelse, hvilket indikerer at de nok var av den bedre sorten. 

De fleste hang med nebbet og noen uttrykte sterk misnøye. Én snakket frempå om vedtektsendring slik at man i fremtiden kunne unngå slike uheldige tildragelser. 

Men én av «taperne» strålte som en sol: Dette var fantastisk! Han var strålende fornøyd og følte dette som en seier, som en gevinst! Han hadde nemlig denne fredagen ikke tatt lodd, og hadde ved denne avgjørelsen faktisk spart den vanlige innsatsen på tre lodd á kr. 10. Og dette var penger som han nå kunne investere i så mye annet. – Det var en gledens dag! 

Nå har dette resonnementet en del logiske brister, men jeg forstår ham. Det er ikke alltid logikken som styrer all vår gjøren og laden opp gjennom livet. Det hender for eksempel at jeg blir kan bli sur fordi jeg aldri får oppringing fra Norsk Tipping med beskjed om at jeg har vunnet mange millioner kroner i Lotto. Da gjelder det å erkjenne at man faktisk må kjøpe en Lottokupong for å komme i betraktning. Og jeg kjøper aldri Lottokuponger. Det ligger noe her! 

Nylig satt jeg i et bittelite rom i Solifer’n og kikket gjennom eldre utgaver av Bobil & Caravan. Her var usedvanlig mye snadder som tidligere hadde gått meg hus forbi: En interessant artikkel om brann og gasslekkasjer, en artikkel om camping med hund (hvilket kan være greit å vite, selv om vi altså ikke har hund), og en solid artikkel om hvordan man kan holde liv i planter i eller utenfor vogna (svært nyttige tips her, ettersom jeg alltid har trodd at caravanister bruker plastblomster). 

Men jeg må innrømme at jeg festet meg ved en lang og solid artikkel om «Biler som trekker campingvogner». Her fikk jeg en god innføring i fordeler og ulemper med diesel kontra bensin, forhjuls- eller bakhjulstrekk (eller begge deler), om friksjonskoeffisient og kulevekt og enda litt mer. Artikkelen var godt illustrert, blant annet med en bil og ei vogn på tur opp en 45 graders skråning på Island. 

Jeg smilte mer og mer der jeg satt, og følte meg som han som «tapte» vinflaska: Slik må det være å treffe blink. Livets mange tilfeldigheter hadde medført en sentrumstier! 

Alt klaffet: Bil, vogn, vekt og kuletrykk. Utenfor vogna sto nemlig en passe tung turbodiesel med firehjulstrekk. Som foretrukket og anbefalt! Og en liten 1992-modell Solifer veier ikke mange grammene. Ekvipasjen var så til de grader perfekt at jeg godt kunne forsøkt meg oppover den gjørmete skråningen på Island. Hvis jeg hadde vært der. Med bil og vogn, altså. 

Uten å være klar over det, hadde jeg trukket vinnerloddet, og jeg var blitt gjort oppmerksom på dette takket være en artikkel i et gammelt Bobil & Caravan. Dette burde feires! Kanskje med et lite glass vin. 

Og mens jeg samme kveld satt og nippet til noe rødt i glasset, måtte jeg smile enda mer for meg selv. Jeg kom på at det med diesel og firehjulstrekk og kuletrykk og den slags nok hadde mer teoretisk interesse. Vi kommer neppe til å kjøre noe særlig med vogna i sommer. Det vil si, vi har planlagt å flytte Solifer’n over til en annen del av plenen.