Litt om det enkle - og det beste

Det finnes ei god historie om fiskeren på ei stillehavsøy som satt og døset under et tre og var såre fornøyd med tilværelsen og livet. Han hadde vært oppe før soloppgang, dratt på havet, hentet nattens fangst, levert denne og fått oppgjør. For det hadde han kjøpt mat og ei flaske vin. Nå satt han der og så på livet i havna og på de andre som jobbet - og bare ventet på at han like før solnedgang skulle ut på havet og sette garna sine. 

En amerikaner kom forbi. Hvorfor satt han her, midt på dagen, mens alle andre jobbet? Svaret var enkelt: Det var dette han likte å gjøre. Han hadde ikke større krav. Den fremmede ga seg ikke: Med to turer pr. dag kunne han tjene dobbelt så mye. Og, hva skal jeg med de pengene? Kjøpe en større båt, en med motor. Og så ballet det på seg: Amerikaneren så for seg en blomstrende geskjeft, der han kunne kjøpe enda flere båter, ansette fiskere, kjøpe seg inn i fiskemottaket, tjene enda mer penger, osv. Får jeg da tid til å sitte her og nyte min mat og ei flaske vin hver dag? Jo, det ville ikke by på problemer: etter mange års hardt arbeid og som sjef for en hel fiskeflåte og en fabrikk, så kunne han vel endelig ta seg fri midt på dagen og nyte en god middag og kanskje et glass vin ute på terrassen med utsikt over havna…

Du ser poenget?

Bobil & Caravans tekniske guru, Truls Farner, rapporterer entusiastisk fra årets bobil og caravan-messe i Düsseldorf, caravanbransjens årlige høydepunkt. Han forteller om Slide Out, teknikkbokser, SOG, Truma og GPS med POI. Fra de 23 år gamle, men svært godt vedlikeholdte sofaputene fremst i min gode gamle Solifer, sier jeg bare: Mor’na Truls! De der greiene kan du dra lengre ut på landet med!

For hva i all verden skal man med en Slide Out når man har et helt greit lite vinterfortelt som nå etter hvert står oppe hele året og gir oss minst fire kvadratmeter ekstra plass? Og det uten et snev av finurlig elektromekanikk. Løsningen er i tillegg garantert vedlikeholdsfri. 

Teknikkbokser! Blaha, blaha. Vår teknikkboks står diskret plassert over radioen oppe på veggen over kjøleskapet. Det står riktignok ikke iNet på boksen, og den lar seg heller ikke styre verken av bluetooth eller SMS, men det er bare å finne frem pekefingeren og trykke på én knapp så blir vogna varm. Og med en liten radiatorovn midt på gulvet og en termostat på +5 grader har vi full kontroll. Dessuten, som han sa det så treffende, forrige eier: I en Solifer 92- modell kan du reparere alt som har med elektrisitet å gjøre med en loddebolt og en avbiter. Det har vist seg å stemme!

Den gode Farner noterer seg at vanntanken på de nye modellene er lagt inn sammen med elektronikken i teknikkboksene. Det er aldri noe problem i vår vogn, ettersom vanndunken (10 liter) bæres med sedvanlig forsiktighet inn i vogna og plasseres i skapet under vasken. Pumpen (98 kroner hos Biltema) senkes deretter nennsomt ned henimot bunnen, og vi har rennende springvann både på kjøkken og bad. Ser man det!

SOG kan i verste fall være noe ordentlig dritt: Her må vi innrømme at vi jukser litt, ettersom vi jo faktisk har ridesenteret like ved. I tillegg er det noen av oss som bimmelimmer diskret bak vogna. Vårherre sørger for fortynning og spredning. Så med en liten blå tablett rett ned i PoraPotti’en berger vi oss med god margin i forhold til odører av unevnelig karakter.

Til sist nevnes en 6,1 toms VGA-skjerm for Garmin GPS med POI-data for oppstillingsplasser over hele Europa for bobiler. Javel, og hva så? Vi har et kart i A2-format på veggen med ei knappenål med rødt hode som viser vårt POI. Knappenåla er plassert akkurat der vi står fast parkert, diskret bak en stor garasje, oppe i vår dal, med fjell på tre kanter og med flotte hester i innhegningene foran. 

Det enkle er ofte det beste. På den annen side, hvis en eller annen importør av en eller annen grunn skulle få lyst å donere meg en sånn vogn eller bil med Slide Out, teknikkbokser, SOG, Truma og GPS med POI og sånt, så hadde det jo vært morsomt og prøvd om teorien om «det enkle og det beste» stemmer, sånn helt 100 prosent. Bare for å være sikker, altså.