Trangboddhet: Fordeler og ulemper!

Og blir jeg sulten, så er det bare å åpne kjøleskapsdøra, for kjøleskapet befinner seg kun en halv meter unna. Litt musikk? Ikke noe problem: Radioen med MP3-spiller er på skrå over hodet mitt. Og skulle jeg få lyst på en liten bit med sjokolade når kaffen nesten er drukket opp, vel, så er beholdningen med lørdags-snop i et lite overskap helt forrest – og nok dessverre alt for lett tilgjengelig.

På kontoret, hjemme, ville alt dette vært en hel operasjon: Ut av døra, opp trappa, inn på kjøkkenet… Du ser problemene? Og når kaffekoppen nesten var drukket opp, så ville det bli en ny runde: ut døra og opp trappa for å lete gjennom skuffer og skap etter en liten god-bit, for deretter å komme tilbake til kontoret, og der oppdage at kaffeskvetten i mellomtiden har blitt kald. 

Nei, campinglivet har sine åpenbare fordeler!

På den annen side skal vi ikke stikke under en stol at det periodevis kan bli vel intimt i vogna når to voksne og en tenåring (ofte sammen med en ekstra medbragt tenåring), alle med full oppakning for en enkel helgetur, skal presse seg inn i vogna samtidig. Man kan si mye godt om en Solifer 450 anno 1991, men spesielt stor det er den tross alt ikke.

Noe er greit: Maten forsvinner inn i kjøleskapet og i overskapene, vannet finner sin plass i skapet, sko og klær forsvinner også inn i skap ettersom temperaturen stiger. Men alt det andre! Og noe har en evne til å stå systematisk i veien, uansett hvor det står. Hva i all verden gjør andre campingvogneiere? Det har jeg ikke den fjerneste anelse om. Men jeg har jo en liten mistanke. Her er min konspirasjonsteori: 

Legg merke til innvendige bilder av campingvogner. Det er uten unntak bilder som er tatt i fabrikknye vogner, stylet opp med et lite fruktfat og kanskje en oppslått trendy roman (for liksom å virke «bebodd»), fotografert med rettegnende supervidvinkellinser som får selv små kott til å ligne på ballsalen i Versailles. 

Legg så merke til «hjemme-hos-reportasjene» fra campinglivet i Bobil og Caravan. Når så du et inventarbilde sist? Å nei du. På Solgløtt Camping finner vi familie A sammen med nabofamilie B jovialt smilende ved respateksbordet der de drikker pulverkaffe av sine melaminkopper på plattingen utenfor vogna. Bemerk hvor de sitter: Utenfor vogna! Jeg tipper at fotografen ikke engang slipper inn, for her står nemlig kveldskosen fra i går stablet i oppvasken. Oppå kjøleskapet står en kartong pappvin og noen tomme glass på et velbrukt Lørdags-VG. Og i bakre ende av vogna er det sko, klær og sengetøy i et salig kaos. 

Det er altså dette jeg har en mistanke om: At det som en naturlovmessighet stort sett er et salig kaos i enhver bebodd campingvogn. 

Det kan selvfølgelig også være at alle de andre campingvogneierne har oppdaget noe vi ikke har oppdaget. Ennå. Som for eksempel å utnytte maksimalt alle tomrom i skap og benker. Men jeg må nok medgi at jeg i stor grad heller til «kaosteorien». Og mens jeg tenker over dette, strekker jeg meg frem for å ta en kopp kaffe fra vår Dolce Gusto-maskin og henter ned en ørliten bit Toblerone fra overskapet.