Vårpuss

 Når du leser dette er trolig «bådane» for lengst kommet på vannet i den ene enden av landet. I den andre enden av landet er det perfekt blåswix-føre, og her er boblejakkene i bruk til lang uti juni. 

Det er et ordtak som sier at «når hav-isen ligger til Sankthans, blir det sein vår i Nord-Norge». De har vel noen ordtak lenger sør i landet også, som er anvendelig når de baler med å sette tidligpoteten i jorda februar-mars, kanskje. Men alle vet at selveste Våren, den er kommet til hele landet når Nitimen muntert kan berette om blomstrende krokus i sørveggen på Marienyst. Tross alt: Det er godt at vi har noen faste holdepunkter her i livet. 

Men når nå våren engang måtte komme også til min kant av landet, så har jeg klare planer for Solifern’n. Jeg hadde for så vidt like klare planer i fjor også, men de ble av en eller annen grunn ikke iverksatt. Som han sa, en gammel kjenning: «Hvis jeg er mann for å bestemme meg for noe, så er jeg vel også mann for å kunne ombestemme meg!» Det er voksent sagt, og klok manns tale.

Planen er å foreta utvendig og innvendig vårpuss. Klargjøring til sesongen, med andre ord.

Jeg kjøpte i fjor inn noen remedier til behandling av Solifer’n. En 92-modell er et løpende vedlikeholdsprosjekt, selv om den står aldeles i ro oppe i dalen mellom fjellene. Det gjelder å henge med, både utvendig og innvendig. 

La oss begynne utvendig. Taket er et sånt sted som jeg innbiller meg bør få litt ekstra oppmerksomhet: Her er det knallsol om sommeren den ene dagen, slagregn den neste og is og snø om vinteren. Jeg vil likevel tro at campingvogn/campingbil-tak stort sett blir stemoderlig behandlet. Det ikke bare-bare å komme til, og de fleste av oss har vel begrenset radius på armene våre.

Heldigvis er ikke en liten 92-modell Solifer et aldeles uoverkommelig prosjekt. Antall kvadratmeter er innenfor det akseptable. Med ei solid gardintrapp og middels «pensjonatarmer» dekker jeg hele arealet. Jeg ser for meg å benytte samme teknikk som de fleste ansiktsbehandlingsklinikker foretar på godt voksne damer: Først litt renseveske, så manuell fjerning av nupper her og der, deretter en nøytraliserende eliksir, før man påfører det siste laget som skal glatte ut og beskytte. Men det gjelder å ha i mente, både her og i spa-salongen, at det vil koste alt for mye av tid, penger og energi å forsøke å fremstå som en 16-åring – eller i campingvognanalogien: Som nykjøpt. Tiden setter sine spor. Jeg ser det hver dag i speilet. 

Gummi- og plast-lister er et kapittel for seg. Det beste skal visstnok være å gi begge deler en mild og kjærlig omgang med et smørende og beskyttende middel, og ellers – for Guds skyld – ikke røre noe som helst. Å forsøke å åpne et 25 år gammelt vindu er å be om bråk. Hvis du får åpnet det, uten at vinduet sprekker, så følger hele gummipakningen med ut. Og du får den aldri på plass igjen. I tillegg gikk nye pakninger ut av sortimentet for 15 år siden. Minst. 

Til sist tenker jeg å rusle rundt vogna, og med argusøyne speide etter sprekker. Et markeringslys bak har et lite hull som skal tettes med silikon eller noe slikt. Sprekker i fuginger tas på samme måte.  Nye gass-slanger ble montert i vinter, så de bør være i orden. Men selvsagt skal de også sjekkes.

Når vårpussen er ferdig, sånn etter lunsj, skal jeg finne frem campingstolene i stål anno 1965, og respateksbordet. Så rigger vi oss til bak vogna med en kopp kaffe. Sola skinner så fint her. Og så er det så velsignet fredelig. Kun summing av de første insektene og hestenes knegging. 

Våren er en merkelig tildragelse i min kant av verden. Etter vinteren kommer ettervinteren. Den kan være lang som rakkern. Så begynner det å knoppes i trærne. Såvidt. Men det er surt og kaldt i flere omganger. Påsken og pinsen kommer og går, og trærne bare står der og venter. Plutselig! På en ettermiddag er selveste Våren her. Og neste dag er det full sommer. 

Under slike omstendigheter skal det noe til å treffe med vårpussen. Vi får nå se hvordan det går i år.