Polen Rundt (9:11) – Wegrow/Mikolajk

Treblinka er en dødsleir og allerede på de siste 15 kilometerenes kjøring inn mot stedet, blir det stille i bilen. Vi kjører på gamle tyske betongveier og det monotone ”bombom” får oss alle til å tenke. At regnet siler ned gjør det ikke noe bedre. Heldigvis plaprer Mie i vei som om ikke noe var hendt. Det hjelper. Treblinka ble anlagt i 1942 etter at jødiske og polske fanger hadde arbeidet i et nærliggende grustak i et år. Der var 13 gasskamre og drapene foregikk med stor hastighet. I august 1943 oppsto det et opprør i leiren og noen fanger flyktet. Det gjorde tyskerne forsiktige, så de la ned leiren, men på ca. 1½ år rakk man å ta livet av over 800.000 jøder, primært fra Polen.

Aldri igjen

Treblinka er i dag en minnepark, som ligger gjemt langt inne i skogen. Det er reist en stor stein omgitt av 17.000 større og mindre stein, som symboliserer en kirkegård. På en av stenene står det ”Aldri igjen” på allverdens språk, og man kan bare håpe på det beste. Mye tyder på at den engelske sangeren Sting dessverre får rett, når han synger ”History will teach us nothing” – historien lærer oss ingenting. Britta og Ole, som har hatt krigen tettere innpå seg enn oss, er veldig beveget av dette besøket, men det hjelper oss alle at Mie og Mathias er med på å lette litt på den trykkede stemningen. Uansett så er vi alle glade over å ha besøkt stedet.

IKKE en vei for campingvogner

Kommer du til området og har lyst til å besøke Treblinka skal du være oppmerksom på, at veien mellom Treblinka og Malkina (vei 677) krysser elven Bug, der det bare er en liten jernbanebro, som ikke kan tåle vogntog over 2,5 tonn og som er over 2 meter brede eller har en høyde på over 3 meter. I så fall skal man kjøre en annen vei. Vi kom sydøst fra og der er det ingen problemer.

Ute på landet

Vi er stadig ute på landet selv om vi egentlig ikke er så langt fra hovedstaden Warszawa, men ikke desto mindre ser vi stadig en del hestevogner langs landeveien, så det er også en god grunn til ikke å kjøre så fort. Spesielt når man nærmer seg en sving. Og det gjelder også i all slags vær, for i dag regner det mye.

Regn i strie strømmer

Regnet tiltar og det gjør det vanskeligere å kjøre enn tidligere på turen, fordi vi ikke kan se hullene i veien, som nå er fyldt med vann. Men det er bare en løsning: ned i hastighet og kjør stille og rolig. Det tar bare lengere tid, men til gjengjeld kommer vi trygt fram.

Våt campingplass

Da vi kommer fram til campingplassen og får sjekket inn, sier den vennlige jenta i resepsjonen, at vi bare skal kjøre inn på plassen. Så det gjør vi, men den viser seg å være våtere enn jeg noensinne har opplevd før. Vi er millimeter fra å kjøre oss fast. Heldigvis blir Ole stående oppe ved resepsjonen i bobilen og ser an hvordan det går med oss. Noe tyder på at han har campet lenger enn meg (smil).

Ikke noe flott syn

Vi kommer opp til resepsjonen og kikker oss tilbake. Neimen om det er noe flott syn. Jeg skynder meg inn i resepsjonen for å beklage, men heldigvis ga hun selv tillatelse og hun er selv overrasket over, hvor vått det er. Problemet er at gresset er ganske langt, så det var ikke lett å se på forhånd. Jeg er faktisk ganske imponert over at bilen greide å trekke oss opp til resepsjonen igjen. Nå må den bare vaskes. Vi stiller opp på parkeringsplassen ved resepsjonen. Den blir raskt fyllt av andre ankomne gjester. Ingen kjører ned på selve plassen. Vi får strøm fra huset, så det hele løser seg igjen.

Britta varter opp

Hvilken dag. Vi er alle preget av Treblinka. Regnet siler ned, så det er bare en ting å gjøre. Krype til køys med en god bok og en skål med godteri eller gå en tur over til Britta. Hun varter nemlig opp med varm sjokolade, stearinlys og hjemmekos. Dagen slutter på best tenkelige måte. I hyggelig lag med venner og familie.

Vi overnatter på

Mikolajki Wagabunda Ul. Lesna 2 11730 Mikolajki tlf.: (087) 421 60 18 email: wagabunda-mikolajki@wagabunda-mikolajki.pl www.wagabunda-mikolajki.pl.