Fricamping på Beito: Min barndoms Hallingdal | Din Fritid
Fricamping på Beito

Min barndoms Hallingdal

Planen for bobilturen var å finne tilbake til mitt barndoms Geilo. Her har jeg tilbakelagt mange mil, både med bittesmå ski og tursko, i vakker natur. Men noen ganger går ikke turen helt som planlagt.

På forhånd hadde jeg gjort grundige forberedelser. Fiske står høyt på lista, så jeg hadde ringt den lokale fiskeforeningen for å få gode råd om hvor vi kunne reise for å få fine opplevelser i området med bobil, fiskestang og turstøvler. Jeg hadde også flere plasser vi skulle besøke klart i hodet. Jeg ser tross alt på meg selv som bortimot lokalkjent i området. På forhånd gledet jeg meg enormt til å vise frem for reisefølget mitt de plassene hvor jeg hadde trådt mine barnesko og blitt introdusert for friluftslivets gleder.

Store forventninger

Vi pakket bobilen, noe som alltid er lystbetont. Jeg elsker denne delen av turen, det er innledningen til et nytt eventyr. Når sikkerhetsbeltet endelig er spent fast og bobilen ruller av gårde setter vi på noe passende musikk, og da er stemningen alltid på topp.

Store forandringer

Etter noen hyggelige transporttimer i bobilen, med innlagte stopp og kaffepauser, rullet vi inn til Geilo. Til å begynne med var gjensynsgleden med stedet ganske overveldende, og det sitret i meg etter å finne et fint sted hvor vi kunne ha en god base. Men det skjedde ikke!

Etter hvert som vi nærmet oss stedet jeg hadde sett meg ut, forsvant godfølelsen gradvis. Mye hadde skjedd med mitt barndoms paradis. Her var det hytter, hoteller og leilighetskomplekser så langt øyet kunne se. Dette var ikke hva jeg husket, og langt fra det jeg forventet.

Vi forsøkte oss på en liten fisketur, og utsikten mot Hallingskarvet var jo der, men godfølelsen var vekk. Og kjære Geilo, hadde vi hatt bedre tid, hadde vi lett etter et annet sted å campe. Men denne gangen var dessverre ikke tiden på vår side.

Nye planer

Så vi tok en kjapp avgjørelse om å pakke sammen, selv om det begynte å bli sent på kvelden. Vi har hatt mange flotte opplevelser på Beito de siste årene, også med bobil. Så fine turer at de sitter plantet i bakhodet. Når det da tross alt ikke var mer enn et par timer unna la vi i vei over Golsfjellet.


På vei over Golsfjellet fikk vi selskap.

På andre siden fjellet kom vi oss trygt ned til Fagernes. Derfra kan bobilen veien selv, og vi kan nyte utsikten mot målet nesten på autopilot.

Landing

Vel fremme ved vannet ved foten av fjellet kan vi puste ut, sette over kaffen og finne frem yndlingsslukene våre.


Kveldsmørket begynte å senke seg da vi ankom Beito.

Vi har igjen landa på noe trygt, fint og godt. At det begynner å bli mørkt, at vi er litt slitne og at regnet bøtter ned, gjør ikke noe som helst. Vi er fremme, og dessuten har vi markise på bobilen, noe som gjør at vi kan sitte ute og nyte kaffen og bare se utover vannet.


Lykke!

De små tingene

Vi vet at dagen etter kommer til å bli som dagene alltid er her oppe: Vi vil bruke tiden til å kose oss med alt som naturen har å by på. Vi kommer til å fiske, gå turer, fiske litt til, og å oppdage stadig nye, små ting.


Noen av de bittesmå tingene som vi setter så stor pris på, og lar oss forundre av.

Som hvor vakker mose og lav er på fjell og steiner, hvor selskapssyke kuene er her oppe og hvor tilsvarende sky ørreten er, hvor lite lettskremt en frosk kan være, hvor vakre og annerledes blomster og vekster som gror på fjellet, at en fjellbekk kan være så fascinerende og hvor bitende kaldt et fjellvann er på sensommeren.


Her er det muligheter for en fiskemiddag.

Og ikke minst setter vi pris på den gode stemningen det blir når vi, mette av alle dagens inntrykk, kan fyre opp bålet på kvelden. Lukten og lyden av bål er magisk! Og når glørne brenner ut, føler vi oss privilegerte som kan åpne døra på en oppvarmet bobil, spille litt kort, ta en dusj, eller bare krype under dyna i en myk og god seng etter en lang - og i dette tilfellet våt - dag. Aldeles nydelig!


Bålkos.

Godt å vite

Vi kommer til å fortsette å utforske nye, spennende og vakre områder fremover. Men skulle det skjære seg, vet vi at vi har en plass vi alltid kan reise tilbake til. Vårt favorittsted har frisk luft, fisken biter og naturen er fortsatt urørt. Her kan vi nyte stillheten som ingen andre steder!


Det ER faktisk gull ved enden av regnbuen!

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Finnes i utgave: 

På forsiden