Okarito Lagoon, New Zealand

Vi har god tid denne morgenen og vår guide, Chris, sørger for pannekaker til frokost. Vi skal ikke bytte leirplass i dag, så teltene får lov til å stå.

Midt på formiddagen går vi gjennom ”byen” bort til Okarito Nature Tours, der instrukser, utlevering av sprutdeksel og redningsvester blir gjort. Og så er det bare et par minutters gange ned til lagunen, der våre dobbeltkajakker ligger parat.

Okarito lagunen, som er kjent for sitt rike fugleliv, er New Zealands største uberørte våtområde og dekker mer enn 3240 hektar åpent vann og kanaler omgitt av den fortryllende regnskogen.

Tidevannet i lagunen

Dessverre er tidevannet imot oss, idet det er i ferd med å gå tilbake, slik at vi må padle mot strømmen. Vi holder oss imidlertid inne langs bredden, der strømmen ikke er fullt så kraftig og etter ca. 15 minutter er vi midt ute på lagunen.

Her i seilrenna er det satt opp noen påler, som skal følges. Kommer vi utenom denne seilrenna, blir vanndybden så lav, at vi ikke kan padle. Det er ganske betryggende å vite, at man stort sett kan nå bunnen overalt i lagunen.

Den hvite hegren

Her ute i seilrennen er det bare få meter inn til bredden, som beskytter lagunen mot havet og her ser vi for første gang den veldig sjeldne hvite hegren (white herons). I den nordlige enden av lagunen finnes en koloni av disse sjeldne fuglene og det opplyses, at det nå bare finnes omkring 150 par.

Lenger ute kan vi se mange vadefugler og bl.a. sorte svaner og de flotte paradis ender.

Inn i kanalene

Et lite treskilt på en av stolpene forteller oss, at her kan vi svinge av og komme inn i elvedeltaets kanaler, som fører oss lengere inn i regnskogen.

Her, blandt de store kahikatea-trærne, er det en vidunderlig ro og her er absolutt ingen merkbar strøm, slik at vi uhindret kan padle oppover kanalen. Og her hører vi ikke annet enn årene våre, som treffer vannet. Hvilken fred!
Vi holder et våkent øye med eventuelle fugler, for her er det masser av muligheter for å kunne spotte ganske mange – og sjeldne - fugler. Vi legger oss tett på bredden og får da også øye på den lille vimsete ”fantail”, som sprer sine sort/hvite halefjær ut i en vifte, hver gang den lander.

I kanalenes grunne vann skal vi samtidig holde øye med trestammer, som ligger skjult under vannets overflate og vi skal hele tiden manøvrere utenom disse og samtidig unngå å treffe trær, som henger ut fra bredden. Nå støter roret mot bunnen og padleåren kan ikke stikkes dypt. Vi er på lavt vann og roret trekkes opp ved å dra i ror-snoren. Vi er nå helt inne i kanalens bunn og kan umulig komme videre, så hvorfor ikke ta den medbrakte picnicen her?

Vi er ikke alene

En liten sandbanke inne ved bredden utgjør vårt landingssted. Kajakken padles med størst mulig kraft vinkelrett inn på bredden og setter seg fast i mudderet. Da jeg går ut av kajakken, synker jeg litt ned i bakken. Vi er i sannhet i uberørt villmark.

Vi finner fram maten fra de vanntette skottene i kajakkene og får en stående picnic. Alt er vått og det er ingen steder å sette seg – utenom på kajakkene.

Og så er vi ikke helt alene. Snart er noen hundre grådige sandfluer over oss. Godt at vi har med myggolje, slik at vi kan holde dem litt på avstand. Riktignok setter de seg – men de biter ikke på myggoljen.

Det blir en veldig rask picnic og etter en kort stund er vi igjen ute i kanalen – borte fra sandfluene.

På grunt vann

På veien tilbake svinger vi av for å utforske enda en kanal, og denne leder oss igjen ut på den åpne lagunen. Guiden vår Chris spør, om vi skal fortsette oppover enda en kanal og selv om kreftene mine er i ferd med å bli brukt opp, synes jeg, at vi skal fortsette ekspedisjonen vår. Jeg ser ikke den store faren her, dersom kreftene ikke skulle strekke helt til - hjem skal jeg nok komme på den ene eller andre måten. Vi er rett ved bredden og kan i verste fall gå hjem.

Det får jeg plutselig bekreftet, når kajakken vår setter seg fast på bunnen. Vi har forsøkt å ta en snarvei over lagunen til den nye kanalen og kan nå ikke komme videre. Jeg løsner sprutdekselet og hopper i vannet, som når meg til anklene!

Min kone sitter foran i kajakken og nyter turen, mens jeg trekker fartøyet ca. 50 meter over sandbanken inntil jeg igjen står i vann til midt opp på skinnleggen. Atter engang kan vi padle fritt og får igjen en fredfylt tur i en av kanalene.

Igjen mot strømmen

Vi har hatt en deilig dag på lagunen og mens vi har padlet rundt i kanalene har tidevannet snudd. Nå strømmer havvannet med stor kraft inn i lagunen og vi skal utover! De siste reservene tas ut av armmusklene og vi padler igjen lengst inn mot bredden – der strømmen er minst mulig.

Uansett strømforhold har vi fått ”strenge” instrukser om ikke å padle forbi det gamle havnehuset rett før lagunens utløp i havet. Vi skal nå bredden før huset ellers kan det bli farlig. Det Tasmanske Havet buldrer løs på vestkysten og det er ingen spøk, å komme ut i åpent hav.

Kveldsmat i sanden

Hele ettermiddagen kan vi slappe av – og det er det behov for. Chris tilbereder kveldsmat for oss, idet vi skal ha en tradisjonell ”hangi” - maorienes måte å tilberede maten på. I et hull i sanden nede på stranden tennes et bål og når der er god varme, legges stein på bålet. Når disse er varmet opp legges kjøtt og grønnsaker innpakket i folie ned på stenene og det hele dekkes av våte håndklær og dekkes til med sand.

Etter noen timer er maten ferdigkokt – nesten etter samme prinsipp, som når vi setter risengrøten i sengeenden, for at den skal koke ferdig.

Både lammekjøttet og kyllingen med de søte potetene og andre grønnsaker er møre som smør og selv om det er sent, er det verdt å vente på, mens dagens siste solstråler kaster lys på stranden.

Veiviser

Sted: Okarito Lagoone på vestkysten av Sydøya

Årstid: Oktober

Kart: Utleveres ved leie av kajakk

Teknisk reisearrangør: MyPlanet www.myplanet.com

Lokalt
Hiking New Zealand www.hikingnewzealand.com
Okarito Nature Tours www.okarito.co.nz

Se også:
Om værnede naturområder www.doc.govt.nz
Nasjonalparker www.nationalparks.org.nz

Andre kajakkoperatører på NZ: www.seakayak.org.nz

Få ytterligere inspirasjon til aktiv ferie på www.RejseAvisen.dk