Faderullandei

Kjøreturen ut til Henningsvær var en nesten like stor opplevelse som selve bygda. Med svingete veier, bratte skrenter og turkist, klart vann var det spektakulær utsikt rundt hver eneste sving. Vi parkerte bilen på parkeringsplassen ved ankomsten til bygda, blant flere andre bobiler. 

Parkeringsplassen er så absolutt sentrumsnær, med kort gangavstand til de forskjellige severdighetene. Vi hadde god plass siden vi var der før høysesongen og midt under en pandemi, men i fellesferien kan det være trangt. 

Varme

Vi var litt uheldige med været, og hadde mye vind. Det gjorde at vi tok oss god tid på Kafé Lysstøperiet, som ligger midt i byen. Her var det koselig, avslappet atmosfære og en fin mulighet for oss til å lade batteriene etter mange dager på tur. På menyen var det både god kaffe, pizza og bakervarer. Det var også et lysstøperi, hvor en kunne kjøpe diverse lys som hadde blitt støpt i lokalet. Selv om det var trivelig å sitte her inne og se de forbipasserende blåse avgårde, måtte vi til slutt bevege oss ut i blåsten. Vi hadde nemlig flere mål for besøket.

Hav på alle kanter

Fotballbanen i Henningsvær er en meget fotografert og berømt bane på sosiale medier. Like før vår tur beundret jeg de spektakulære bildene tatt fra luften. Jeg vil påstå at det å besøke banen ikke var like spektakulært i virkeligheten. Opplevelsen av en fotballbane omgitt av hav, krever fugleperspektiv, og den oversikten får du ikke fra bakkenivå. Det var likevel en fin, liten gåtur fra sentrum, og gøy å få med seg. I utkanten av banen vi nærkontakt med imponerende mengder tørrfisk, og fikk både litt overblikk og et flott møte med det åpne havet. 

På leting etter trøbbel

Et av mine personlige mål med turen til Henningsvær, bortsett fra å oppleve den fine naturen, var å finne et spesielt gatekunstverk av kunstneren Pøbel fra 2014. Han har ved flere anledninger reist rundt i Lofoten og satt sitt preg på falleferdige bygninger, med tillatelse fra eierne.

En gammel oljetank ved Henningsvær kai har blitt brukt som lerret for verket “Fiskeren”. Motivet er en piperøykende fisker ikledd oljehyre og en gammel Statoil-caps. Verket har av mange blitt sett som en kritikk av oljeindustrien, ved at det setter den klassiske fiskeren i en slik sammenheng.

På nært hold kunne vi virkelig oppleve det store og detaljerte bildet, som bar preg av at det er noen år gammelt. Ikke minst var det en opplevelse å se verket ute i vinden, uten å betale en eneste krone i inngangspenger. Vår søken etter gatekunstverket førte til at vi fikk oss en fin tur rundt tettstedet, hvor vi så flere fine plasser som vi neppe hadde oppdaget om vi kun hadde holdt oss i sentrum.