På camp etter gull

Hvert år gleder jeg meg, og er forventningsfull og optimistisk i søken etter et skikkelig fint soppsted. Vi hører jo stadig om noen som år etter år oppsøker sitt hemmelige sted, og finner så mye sopp at de nesten ikke klarer å bære alt med seg hjem. Det har jeg ennå til gode. 

Vi er ikke sånne tøffe soppkjennere, men holder oss til de to typene vi er helt sikre på: Kantareller og steinsopp. Vi går time etter time i skogen, og finner alltid litt sopp, men drømmestedet har vi altså ennå til gode å ramle over. Der hvor du setter deg ned på huk, og det plutselig er oransje små hatter overalt.

Sopp-camp

I år bestemte vi oss for en sopp-camping-tur. Da er det viktig med god tid, så vi pakket Camp-Let hengeren, fant oss et fint sted og slo leir i skogkanten. Nå hadde vi en base, været var strålende, og skogen lå rett utenfor døra vår og så innbydende ut. 

Skogens ro

Turen ble ikke så fryktelig innbringende når det gjelder sopp. Men totalopplevelsen var en helt annen. Vi hadde all verdens tid… vi var jo på campingtur! Det var deilig avslappende å tenke på at vi hadde satt av hele denne helgen. Vi kunne gå lange eller korte turer, vende tilbake til campen vår for en god lunsj, en liten pause og for å ta kvelden og natta i den stille skogen. 

Det er fantastisk å våkne til fuglekvitter og sola som varmer på teltduken. Strekke seg, ta morgenkaffen, og bare nyte livet - for så å fortsette jakten på soppen, så lenge vi har lyst.

Resultatet fylte en krok av fryseren med en av våre yndligsretter: Sopp-pai. Vi lager store og små paier, fryser ned, og sparer dem til en iskald vinterdag med levende lys og fyr på peisen.

God soppjakt og bon appetit!