Campingtur til Pyreneene 2003 - del 1

Vi kjørte fra Skårup allerede kl. 08.35 tirsdag morgen. Vi våknet tidlig, da vi var ganske ivrige etter å komme av gårde. Plutselig begynte campingvognen å slingre på grunn av at luften hadde gått ut av høyre hjul. Jeg forsøkte forsiktig å bremse opp, det hjalp ikke nevneverdig på campingvognens slingring, deretter forsøkte jeg å øke farten litt, men det hjalp heller ikke. Jeg rattet så godt jeg kunne for ikke å treffe autovernet på høyre side - bilen gjorde en lett berøring på høyre sides autovern eller kantmarkering. Plutselig gjorde campingvognen noen ganske heftige utslag noe som medførte at vogntoget ikke kunne styres mer, vi foretok en ufrivillig U-sving på motorveien hvoretter vi stoppet.

Så gikk det galt

Under U-svingen traff campingvognen autovernet i midtrabatten og stoppet i vinkel mot bilen slik at bil og campingvogn skadet hverandre. All trafikk på motorveien stanset uten at det skjedde ytterligere ulykker. Jeg fikk startet bilen igjen og foretok nok en U-sving og kjørte inn i nødsporet i riktig kjøreretning. Vi kjørte (med tillatelse) videre til Campingplatz Brunautal i Behringen. Der overnattet vi i campingvognen, og sparte dermed forsikringsselskapet for å betale for overnatting på hotel. Det var imidlertid nødvendig, å rengjøre campingvognen for glasskår og utflytende øl, vin og gin. Det var et omfattende og ubehagelig arbeid, som medførte at jeg fikk adskillige kutt og skrubbsår på hendene. Videre skulle det knuste vinduet dekkes til, noe vi gjorde med en sort plastsekk og tape.

Ny campingvogn?

Vi dro hjem til Danmark den 11. april. Vi hadde pakket bilen med alt det utstyret fra campingvognen vi kunne ha, så ville verkstedet sørge for at resten ble sendt til oss. Campingvognen var ikke ferdig , så vi hadde egentlig ikke mye å gjøre i Tyskland, så vi bestemte derfor å kjøre hjem. Når vi er kommet hjem blir vi den 16. april informert om, at campingvognen nå befinner seg hos Neergaards Camping i Hedehusene. Vi reiser dit og tømmer campingvognen for alt inventar, og samtidig inspiserer vi for siste gang skadene, men finner ikke noe nytt. Men vi var godt forberedt på at campingvognen vår nok ville bli karakterisert som totalvrak, og derfor tok vi en titt på noen brukte vogner hos Neegaard, og falt for en Hymer 540 TL.

Turen starter igjen den 29. mai

I dag forsøker vi nok engang å dra på den planlagte turen til Pyreneene, om det blir den planlagte turen vil framtiden vise. Kilometertelleren står på 53.580 Km. Vi har gjort campingvognen klar, og snart er vi på veien igen. Vi var veldig tidlig oppe, og gjorde oss klar til å dra på årets campingtur for annen gang. Vi kjørte fra Skårup ca. kl. 08.00 og kjørte mot Odense der vi kjørte ned på motorveien som vi fulgte over Fredericia, Kolding, Padborg og Hamburg. Vi kjørte av ved avkjøring 42 Evendorf og kjørte fram til AZUR Camping Lüneburger Heide, som er en campingplass der vi kan bruke våre ”Camping Cheques”. Avkjøring Evendorf var rett i nærheten av det stedet på motorveien A7 der vi kom ut for uhellet med campingvognen. Den nye campingvognen klarte stedet uten problemer, så nå vil vi ikke tenke mer på det trafikkuhellet.

Den 30. mai

Vi blir her på Camping Lüneburger Heide i foreløpig tre dager. Vi har gjennom årene utrolig mange ganger kjørt på motorveien mellom Hamburg og Hannover. Vi har alltid syntes at det var en lang, rett og kjedelig strekning, men nå har vi fått et helt annet syn på området etter at vi i dag har vært litt rundt i omegnen og sett på byene Egestorf, Eyendorf, Bispingen og Behringen. Vi har handlet litt og ellers nytt det aldeles deilige solskinnet. Til kvelds hadde vi besøk av de som camper rett overfor oss. De er på vei til Danmark, som de har besøkt mange ganger. Under vårt kveldsmåltid passerte en luftballong rett over hodene på oss. Det er ikke hver dag man ser det.

Den 31. mai

Når vi nå er i dette området, Lüneburger Heide, vil vi også besøke Bergen-Belsen. Det er jo en av de store konsentrasjonsleirene fra krigens dager. Den ble brukt som konsentrasjonsleir i perioden 1940 - 1945. I 1945 ble den befridd av engelskmennene og ble straks brent ned for å unngå smittefare. Under krigen var det hovedsakelig jøder og krigsfanger som var i leiren. Av disse var det mellom 80.000 -100.000 som ikke overlevde. De døde ligger nå i massegraver på området, og det er altså massegraver med mange tusen i hver grav. Det var for øvrig også her at Anne Frank var internert og døde i en alder av 16 år.

Den 1. juni

Vi skal i dag ha en transportdag. Vi bryter opp kl. 08.30, får masser av hjelp fra de omkringboende caravanistene og kjører så ut på motorvei 7 mot syd, senere motorvei 5. Etter 350 km. kjøring kjører vi inn på Rasteplass Berfa. Det var ikke det beste valget, for det var mye støy fra motorveien, men vi fikk da sovet noenlunde.

Den 2. juni

Vi fortsetter med ren transport hele dagen. Vi fikk en uheldig start for da vi skulle kjøre ut på motorvei 5 sto trafikken stille i en lang kø. De to første timene kjørte vi bare 26 km. deretter gikk det nokså greit, men det var flere stopp underveis på grunn av veldig tett trafikk. Vi kjørte inn i Frankrike ved Mulhouse. Ved avkjøring 15 kjørte vi av for å komme til Camping Les Sources som ligger ved Wattwiller. Det var veldig vanskelig å finne campingplassen for det var omkjøringer i området. Campingplassen er med i systemet med ”Camping Cheque”. De enkelte plassene ligger helt adskilt på små platåer i en eikeskog, som medvirker til at man er veldig isolert fra andre campere.

Den 4. juni

Vi skal i dag ut og se på omgivelsene. Vi bor direkte ved ruten ”La Route des Cretes” så hva er ikke mer nærliggende enn først å ta denne ruten opp i Vogesene. Det første vi møter er Vieil Armand med ”Le Hartmanswillerkopf” som er en historisk plass fra første Verdenskrig i 1914 - 1918. Her er en stor kirkegård med 30.000 tyske og franske soldater. Vi fortsatte turen opp gjennom fjellkjeden Vogesene, der vi passerte mange vintersportssteder, men det er jo ikke vintersesong nå, men derimot noen veldig grønne fjellskråninger. Hjemturen gikk langs ”La Route des Vins D’Alsace”. Det er en rute med masser med vinmarker, vakre vinbyer og flott utsikt over Rhindalen.

Den 5. juni

Vi bryter opp fra plassen i eikskogen og kommer uten problemer vekk fra plassen. Mange andre må ha hjelp av traktoren, men Land-Roveren klarer selvfølgelig vanskelighetene med de bratte bakkene i skogen. Vi tar motorveien i retning mot Lyon. Vi har ikke mye diesel på tanken, så vi må inn og tanke opp, men det er det ikke mulig å få til. Alle pumpene er avsperret og butikken er stengt på grunn av streik. Et oppslag meddeler at det er lukket i 10 timer. Jeg finner ut at det er 2 - 3 timer igjen av streiken. Vi vil benytte ventetiden til å kjøre litt lenger.

Reservetanken blir fylt på og så bærer det videre, men det viser seg at den bensinstasjonen vi kjører mot ligger på et annet parti av motorveien og det er 80 km til neste stasjon. Det kan vi ikke klare så vi svinger bort fra motorveien Dole. Inn i campingvognen og starte opp datamaskinen. Et søk på datakartet viste raskt at det bare var 2,5 km til nærmeste Shell stasjon, så har vi løst problemet. Nå når vi var ute av motorveien fortsatte vi langs en Nasjonalvei. Det føltes deilig å komme ned i et annet tempo. Vi smatt inn på en liten veikro og fikk en deilig middag. Da vi fortsatte langs samme vei bestemte vi oss for å finne en tilfeldig campingplass. Det ble dermed en tilfeldighet, at vi kom inn på Camping Des Lacs de Laives ”La Héronnière”. Det ser ut til å være et godt valg.

Den 7. juni.

Vi vil i dag flytte ned til området med elvene Lot og Tarn. Vi studerer campingboken fra ”Camping Cheque” og bestemmer oss for Camping Marmortel i Saint Geniez D’Olt. Den campingplassen kom vi til ved å ta motorveien først til Lyon og videre mot syd til Givors. Herfra fortsatte vi langs motorveien til St. Etienne hvoretter vi kjørte langs landeveien over Le Poy, Mende og La Ganourgue for å slutte i Saint Geniez. Campingplassen ser lovende ut, men den er veldig vanskelig å komme rundt på med en campingvogn på vår størrelse. Det endte med at vi koblet fra bilen og fikk hjelp fra fem hollendere som dyttet campingvognen på plass. Det var hyggelig med all hjelpsomheten. Kvelden gikk med til prat med våre hjelpende hollendere.

Den 8. juni. Pinsedag

Vi utforsker campingplassen og omegnen litt. Jeg gikk til byen Saint Geniez og fant et åpent supermarked, men det var bare 10 minutter igjen til stengetid, så jeg fikk raskt handlet inn til Pinse, for i morgen er det stengt. Det ble fisket flittig i elven Lot, jeg så selv adskillige ganske store ørreter i vannet. Jeg må selv ned å prøve lykken en dag. Jeg har dessverre ikke med fluestangen min, men andre fiskemetoder kan sikkert også brukes. Resten av dagen ble tilbrakt ved swimmingpoolen, det er et særdeles flott område som også var veldig godt besøkt især av de som bor i hyttene på campingplassen.

Den 9. juni. (2. Pinsedag)

Igjen en deilig varm solskinnsdag. Jeg spaserer til byen Saint Geniez, der det er mulig å gå hele turen langs elven Lot. Byen er forholdsvis liten, men full av sjarm, spesielt langs elven. Jeg datt inn på en av barene og fikk et deilig kaldt glass øl.

Etter denne spaserturen, ble vi enige om å kjøre en tur sammen. Vi tok bilen tilbake til Saint Geniez og fikk espresso kaffe på min ”stambar”, hvoretter vi kjørte opp i fjellene. Det ble en kort tur for Land-Roveren ga fra seg en mistenkelig lyd, det hørtes ut som om det kunne være vifteremmen som var kilde til støyen. Vi stoppet rett foran et lite kapell og undersøkte bilen.

Den 10. juni

Bilen er til reparasjon, og det er litt spennende om den blir klar, så vi kan få den igjen i dag. Dagen går med til å vente, noe som blant annet foregår ved og i poolen. Det er jo ikke det værste stedet når det er så varmt som tilfellet er. Jeg måtte også spasere for å hente mat til aftens, og det har man vel også godt av. Vi ble på ettermiddagen ringt opp fra SOS Danmark. De kunne fortelle, at bilen var blitt avlevert på et verksted. Vi ville høre fra SOS dagen etter.

Den 11. juni

Våre danske naboer inviterte meg med til Rodez i morgen formiddag, et tilbud jeg nok tror jeg tar imot, selv om det ikke er sikkert at bilen blir ferdig. Rodez ligger ca. 45 kilometer fra campingplassen og det går bare buss en gang i døgnet.

Den 12. juni

Klokken er 09.30 og våre danske naboer er klare til å kjøre, og jeg får lov å sitte på til Rodez. Vi hadde en fin tur til Rodez, der jeg ble satt av midt i byen. Deretter gikk jeg litt rundt. Jeg var blant annet inne i domkirken som man begynte å bygge på i 1277, men først ble helt ferdig med rundt 400 år senere. Lurer på om bilen min vil lide samme skjebne? På turistkontoret fikk jeg et bykart og en anvisning om veien til verkstedet. Jeg bestemte meg for å gå dit, selv om det var langt (man har vel godt av å mosjonere litt). Det ble en lang tur for det var vanskelig å finne verkstedet ute i et industriområde, så jeg gikk feil noen ganger, men endelig var jeg der og fant Land-Rover’n min.

Det var forøvrig konsollen til generatoren som var knekt og hadde vært årsak til at vifteremmen var blitt ødelagt. Det var en reparasjon som jeg ikke kunne ha klart på egenhånd, så det var godt jeg ikke gikk videre med mitt forsøk på mandagen.

Så var vi igjen kjørbare, og jeg skyndte meg tilbake til campingplassen for å få et forfriskende bad i poolen.

Den 13. juni

Vi kjører i den nærmeste omegnen,. Jeg trives godt på de mindre skogs- og fjellveiene og de fant vi mange av. Vi hilste også på noe av kveget. Turen sluttet i byen La Canourque, som vi kjenner fra for over 30 år siden, da vi hadde leid et sommerhus her. Her så vi blant annet denne flotte boden og så var vi på fortausrestaurant Fischer Bar ”Le Flo” og spiste muslinger tilberedt naturell.

Den 14. juni

Vi vil i dag se igjen området Gorges du Tarn som vi også kjenner fra tidligere besøk. Det var igjen en veldig stor naturopplevelse. Vi kjørte over La Canourque til La Malène. Underveis passerte vi en mektig naturbro hvorfra det var en vidunderlig utsikt. Inn over høysletten var det ikke så mye annet enn saueflokker med sauegjetere med sine mange fårehunder. La Malène er en liten landsby limt fast til fjellsiden og ned til elven Tarn. Byen har et befestet palé fra 1300-tallet. Vi fant en veldig trivelig restaurant under byens hotel. Underveis hjemover passerte vi Pas de Souci, som er en innsnevring av løpet der Tarn renner, Vannet renner for det meste under store nedfalte fjellstykker.

Les del 2

klikk her