: En historie fra en gammel spansk bodega | Din Fritid

En historie fra en gammel spansk bodega

Det var en kveld i sydvestre Spania. Vi hadde nettopp kjørt inn og parkert vår Combi-Camp på parkeringsplassen foran en gammel, ekte bodega, eid av Gonzales Byas, i en fjellandsby som heter Jerez de la Fonterra.


For 175 år siden begynte det store sherryeventyret her

Det finnes gode grunner til å oppsøke denne lille byen når man er i Sør-Spania.
Det er nemlig her den beste sherryen i hele verden blir laget, og dermed også den beste maten, basert på smak av sherry eller vin. Den nesten 175 år gamle bodegaen hos Gonzales Byas.
Her møtte vi Kristian von Krogh, den danske konsulen i denne delen av Spania, og han ba oss med inn i bodegaen der Gonzales Byas for 175 år siden startet det store sherryeventyret.


Sherryen Tio Pepe

Den mest kjente sherryen i dette området er Tio Pepe.
Kristian forteller videre: «Senior Gonzales begynte med å lage 10 fat første året, men allerede etter tre år laget han over 800 fat, og eksporterte til England og Amerika. Han ble partner med engelskmannen Robert Blake Byass og kunne således under det nye navnet Gonzales Byass gjøre seg gjeldende på det internasjonale markedet». Gonzales Byass selges i dag i over 100 land og produserer over 25 millioner flasker Brandy, som er en spanskprodusert «Cognac».

Konsulen forteller videre at de har en artig måte å prøve vinen på, som stammer fra de aller første årene, da man skulle finne en fin sherry til Gonzales sin onkel, Pepe.
Etter det som fortelles så hadde man glemt et par glass sherry på gulvet, i en av de store lagerhallene, da det dukket opp noen mus som drakk av et av glassene. Det var bare ett glass de var interessert i, så Gonzales tok fram et kritt fra lommen og skrev «Tio Pepe» (onkel Pepe) på det fatet som sherryen i glasset kom fra. Han laget på den måten den nå så verdensberømte sherryen, Tio Pepe.

Som en hyllest til Tio Pepe setter man i dag ut et glass av den nye «mosto» (den ferskpressede vinen som det lages sherry av) på gulvet i en av bodegaene sammen med en liten stige og venter spent på om musene kommer fram for å smake på sherryen.

Det har de gjort hvert år fram til i dag, men det sies, at om musene ikke skulle ville drikke av sherryen, da kommer man ikke til å lage noe det året.
Tross den gode historien så ville jeg se det selv, med egne øyne. Og det fikk jeg, så jeg gjemte meg i bodegaen en natt. Og her ved siden av kan dere se bildet som jeg tok, med blits, midt på natten.

Takk til Combi Camp
www.combicamp.com

Meld deg på vårt nyhetsbrev

På forsiden