Frankrike: Camping langs Napoleonsruten (2/3)

Ruten mellom Sisteron og Castelane er den mest dramatiske på hele Napoleonsruten. Vi starter med å følge veien ut av byen, som til en avveksling nå heter 4085, men for ikke å forvirre gamle rutefarere, så er det den gamle N85 og den skifter da også til sitt gamle navn i Chateau-Arnoux-Saint-Auban, 10 km syd for Sisteron. Kjør ikke opp til slottet med campingvogn på kroken! Utsikten fra slottet er praktfull.

Avstikker til Les Meés

Akkurat her vil vi anbefale en avstikker til en naturseverdighet, som er oversett i stort sett alle turistbrosjyrer. Ta vei D 4096 gjennom St.Auban og Montfort og kjør over elven etter at du har passert motorveiviadukten. I veikrysset i landsbyen Les-Meés svinger du til venstre langs D4. Rett etter landsbyen kan du nå på høyre side se en besynderlig rekke med klipper, som ligner en rekke overdimensjonerte elefantføtter. Stedet, eller rettere sagt klippene heter Rochers-des-Mees. Det er en rekke basaltklipper, etterlatenskaper etter en vulkansk sprekk i jorden for mer enn 150.000 år siden.

Videre mot syd

Du kan nå rolig fortsette langs D4, du kommer automatisk opp på Napoleonsruten igjen og svinger til høyre i en rundkjøring langs N85. Så er alt ved det gamle igjen! Før du kjører inn i Digne.les-Bains følger du bare skiltingen N85 og la deg ikke forvirre av, at ruten et ganske kort stykke heter N 1085. Det er ikke gått opp for meg, hva myndighetene har hatt til hensikt med disse ustanselige nummerskiftene. Men som sagt i forrige kapitel: bare ruten slutter med tallet 85, så er det den samme veien! Slik også her.
N85 svinger mot høyre, krysser elven og deretter bærer det opp til rutens dramatiske del. Det går jevnt oppover og noen serpentiner kan ikke unngås. De er imidlertid ikke spesielt alvorlige. I Chateauredon støter du på en jernbane på høyre hånd og du følger veien mot venstre gjennom en elvedal, som også jernbanen renner igjennom.

Det neste knutepunktet heter Barréme og du skal fremdeles følge N85 i retning mot Castellane. Veien går langs med en elv og det er derfor ingen dramatiske stigninger. Til gjengjeld vil det være svinger, klippeoverheng og smale passasjer i overflod. Det er denne delen av ruten, som har gitt ruten dens berømmelse. Der er bare noen få rasteplasser underveis og de vil typisk nok ligge på venstre side av veien. Bruk dem, men med forsiktighet ved både inn- og utkjøring, da det er dårlig oversikt!

Opp i høyden

For nervøse sjeler skal det sies, at det er godt veibelegg overalt og det er godt autovern mot elvesiden. Over fjellet skal man først etter landsbyen La Tuiliére. Her forlater man nemlig elven og det går oppover. Åtte serpentiner leder deg oppover og deretter følger enda en strekning med svak stigning, inntil du når passet Col de Léques i en høyde av 1220 m. Det er en praktfull utsikt her oppe fra, klimaet er jo ganske stabilt på disse kanter og om sommeren ses sjelden skyer. Dessverre er det dårlig plass til å stoppe. Etter passet kommer det flere serpentiner, men her går det nedover så nå gjelder det å kjøre på lavt gir og bremse så lite som overhodet mulig. Du havner faktisk midt på torget i Castellane og her må du absolutt campe før du fortsetter reisen mot syd. De fleste campingplasser ligger langs vei D 952, som starter ved torget. Sving til høyre. Vei D 952 er også utgangspunkt for turen til Verdonkløften.

Campingplasser

Det er forskjellige typer av campingplasser langs veien. Nedenfor er det linker og plassering av de campingplassene vi besøkte på turen.