På jakt med GPS

Flott geocacher-miljø i Norge

– Det hele begynte som et puff til å komme meg ut i 2009. Jeg har lenge likt å reise i Norge og å oppdage nye steder. Jeg hadde hørt om geocaching-konseptet som jeg syntes hørtes noe dustete ut. Så var det en kveld jeg var ute og gikk tur, og vi passerte Frogner hovedgård i Skien. Min kone visste det var en cache der og foreslo at vi prøvde å finne den. Det gjorde vi, og det var en så morsom opplevelse at det ga mersmak.
– Jeg syntes det var fascinerende å tenke på at det var en boks som bare lå der, og som mange i lokalmiljøet ikke visste om. Jeg begynte så å finne mange poster som lå urbant. Men oppdaget etter hvert at mange også er plassert i terrenget og da ble det en motivasjon for meg til å komme meg ut og få frisk luft og trim, forteller entusiasten Stein Willman

– Hvor mange er det som geocacher i Norge?
– Det er nesten 10 000. Det er et flott geocaching-miljø i Norge, med flere lokale klubber og mange kreative klubbnavn: Geokaprerne fra Agder, Vestfold Vikings, Trønderbataljonen, Salten pirates, GeoBergen og Geocaching Haugalandet.
Her i Grenlandsområdet har vi faste treff en gang i måneden. Da møtes vi gjerne på en pizzarestaurant og utveksler erfaringer og info om konkrete poster. I sommerhalvåret hender det at vi også har litt aktiviteter. I 2013 var det et stort treff på Savalen ved Tynset, da var det lagt opp til aktiviteter og flere ferske poster i nærområdet. Det skal være treff der til sommeren også.

­– Du er en erfaren geocacher, hva er det som frister mest?
– Det som er bra med geocaching er at det er en stor grad av frihet. Det er ingen vinnere og ingen tapere. Det er mulig å se på statistikken hvem som finner mye. Spesielt er det status rundt det å være førstemann til å finne posten.
Noen synes det er mer interessant å finne morsomme kombinasjonsmuligheter, slik som for eksempel å finne en enkel og en vanskelig cache i hvert fylke. Selv er jeg mest glad i cacher som har en historie å fortelle om stedet cachen ligger, sier Stein Willman.

Innenlands

– Jeg har hovedsakelig reist i Norge. Er jeg i utlandet, vil jeg gjerne ha tatt en cache eller to. Det landet vil da bli markert på kartet som viser min aktivitet. Jeg har blant annet vært med en gjeng som dro til Budapest for å geocache. Da leide vi sykler og tråkket oss gjennom store deler av byen. Veldig morsom og interessant måte å oppleve en by på. Ungarerne har veldig gode beskrivelser av postene på engelsk.
I Norge er det mange poster hvor teksten bare står på norsk. Geocaching er en verdensomspennende aktivitet, og det sies at det kun er Nord-Korea som ikke har poster.
– Hvor viktig er det med kallenavn?
– For de fleste spiller det liten rolle. Men jeg synes det er gøy å finne noe originalt. Jeg er vokst opp med Pompel og Pilt på barne-TV og valgte derfor GorgonVaktmester som kallenavn. Spesielt i starten var det vanlig med spesielle kallenavn, da var geocaching nesten som en undergrunnsvirksomhet å regne.

Reiselysten

– Jeg har hatt ordentlig bobil i ti år. Før det hadde jeg en camper til å sette bakpå en pick-up i ti år. Tidligere reiste jeg rundt og opplevde Norge. Nå som jeg er bitt av geocaching-basillen, har det blitt som et ekstra krydder som motiverer til å reise på stadig nye turer. Takket være kombinasjonen bobil og geocaching finner jeg severdigheter som aldri vil stå i noen guidebok. Jeg liker spesielt godt å dra på steder for å oppleve det som står beskrevet i en cache, da ser jeg nye ting og får nye opplevelser.
– Geocaching gir meg nye unike innfallsvinkler.
­– Hva er bra med å kombinere bobil og geocaching?
– Fordelen ved å reise med bobil er at du ikke trenger å planlegge så mye. Noen ganger leter jeg kanskje en time, og det går fort mye tid. Andre ganger finner jeg et område hvor jeg får lyst til å være og oppleve mer. Uansett gir bobilen med sine overnattingsmuligheter en fantastisk frihet. Det er vel nesten unødvendig å si at jeg stort sett fricamper.

Bobilen

– Jeg har en Hymer 55 fra 1994 som har vært min i ti år. Dette er en bil som passer mitt bruk perfekt:
Den er forholdsvis lett (under 3.5 tonn) og er under seks meter. Bobilen har lite luksus - og det liker jeg. Når jeg kommer inn etter en tur i skogen og er sølete og skitten, er det praktisk med linoleumsgulv som enkelt kan vaskes over. Bilen har uansett det jeg trenger: Kjøleskap med AES, varmtvann med mulighet for å dusje, varme med gass og soveplass til seks. Vi har på det meste vært to voksne og to barn pluss hund på tur.
– Jeg liker å kalle meg en skapvestlending da jeg reiser mye på Vestlandet. Jeg liker meg ved kysten, og da er en kompakt bil viktig både med tanke på bompriser, fergepriser og det å kommer seg rundt på smale veier.
De siste årene har jeg hatt tre uker ferie på sommeren med geocaching. Da har jeg ofte tatt for meg et fylke eller et område om gangen. Jeg bruker også bobilen når det er treff rundt omkring i landet. Det er genialt å kunne overnatte i bobilen når det er treff. Det blir stadig flere som har bobil og driver med geocaching. Jeg vet om dem som har kjøpt bobil etter at de har blitt hekta på geocaching. En viktig ting å være klar over er at mange nye bobiler ikke er særlig egnet til å kjøre i ulendt terreng. Min gamle Hymer bobil har bedre bakkeklaring enn min moderne VW Touran personbil!

Fordeler med GPS

Det er flere fordeler med en dedikert GPS. Men du kan gjerne starte med en smarttelefon, i urbane strøk vil den være tilnærmet like nøyaktig. Skal du legge ut bokser derimot, trenger du en helt nøyaktig måling som kun en dedikert GPS kan gi. En dedikert GPS har bedre batterilevetid enn en smarttelefon - og den er vanntett. De fleste håndholdte GPSer har også innebygd programvare for geocaching.