Ikke akkurat plettfri

Vi kan begynne med det positive: Vi var to studenter som hadde en kjempeflott tur og fikk oppleve mye av det beste Lofoten har å by på. Mer om det kan du lese i de linkede artiklene.

Uegnet

Reise-høydepunktene fikk vi med oss til tross for at campingbilen ikke var egnet for utleie. Men la oss begynne med begynnelsen:

Det å farte Lofoten rundt i en liten og praktisk campingbil høres ut som en drøm. Vi var derfor tidlig ute med å bestille Willy, som den turkise utleiebilen til Lofoten Vanlife heter. 

Vi tok fly til Evenes og buss til Svolvær. Forventningsfulle møtte vi opp hos Lofoten Vanlife hvor vi fikk beskjed om at det hadde skjedd en feil. I stedet for fargerike Willy fikk vi Nils med sin rød-brune originallakk. Dette skulle vi gjerne fått beskjed om før vi møtte opp, dette var et viktig element for oss da vi valgte modell ved bookingen i januar. Erstatningsbilen var heller ikke klar da vi møtte opp og vi måtte vente en times tid mens bilen skulle brå-vaskes. Dårlig start, vår bestilling var blitt rotet bort og vi måtte vente for å få en dårlig rengjort og ikke ferdig renovert campingbil. Som bildene viser var det en skikkelig kattevask bilen vår fikk, men verre var det at den ikke var i brukbar teknisk stand.

Verkstedbesøk

Vi tok en pause etter en times kjøring fra utleiefirmaet. Da vi skulle kjøre videre fikk vi ikke startet motoren. Etter dialog med utleier kom veihjelp som konstaterte utladet batteri. Dermed ble den første natten tilbrakt på et industriområde utenfor et verksted i Leknes. Med lang vei til butikk og ingen fremkomstmidler var vi glad for at vi hadde handlet litt mat tydeligere slik at middagen kunne tilberedes ute på parkeringsplassen. Bilen fikk nytt batteri morgenen etter, men vi var nødt til å sitte et par timer å vente på at det ble ladet opp et nytt batteri til oss. Dette fikset problemet, men vi var bekymret for å ikke få start på motoren resten av ferien. Det skyldtes ikke minst at bilen var tungstartet og man måtte gi mye gass og ofte prøve flere ganger før den brummet i vei. Et annet teknisk problem var når man trykket inn kløtsjen så ruset motoren seg, selv om vi ikke rørte gassen. Dette tiltrakk mye oppmerksomhet når vi skulle lukeparkere eller stoppe foran et gangfelt. 

Bra på avstand

Bilen var delvis pusset opp innvendig, med mønstrete gardiner, fargerik maling og mange pynteputer, men ved en nærmere titt var det tydelig at det ikke var gjort en grundig jobb med renoveringen. Gulvbelegget var lagt unøyaktig med store glipper inntil interiøret. Her var det  m y e  støv og møkk. Den ettermonterte hyllen i bilen var kun festet på den ene siden. Under turen forsvant den lenger og lenger ned, og forårsaket flere skalle-episoder. Den gule malingen fra hyllen dekket også deler av veggen. Bilen var møkkete til den grad at det var ubehagelig å skulle sove under den flue-fylte takluka og det flekkete stoffet på veggene. Bilen var i tillegg preget av rustskader og vi kunne skimte veien på utsiden gjennom den ene sidedøren. 

Planene

Nå hadde vi tilsammen mistet nesten ett helt, og et for oss dyrbart, døgn. Det var en nedtur, vi skulle tross alt bare ha bilen fem dager. Vi gjorde om litt på planene og fikk likevel mange flotte Lofoten-opplevelser, det magiske øyriket som strekker seg ut i havet leverte! Vi ble kompensert økonomisk av utleier for de problemene vi opplevde. Men vi ville langt heller hatt opplevelsene, vi hadde tross alt begrenset med tid og mange reisemål vi ønsket å oppleve.