Instagram-verdig lykke?!

Vi er ikke rutinerte bobilister, men det er heller ikke første gang vi er på tur. Det er likevel første gang vi legger ut på eventyr i en bil på denne alderen. Vi vurderte telt og leiebil også, men komforten seiret og vi gikk for å leie en campingbil – selv om det gikk hardt utover feriebudsjettet. Avreise var tidlig i juni, før sommerens masseinvasjon av turister. En av fordelene med å være student er tross alt muligheten for fleksibel sommerferie.

Campingbilen leide vi fra selskapet Lofoten Vanlife, en bedrift med en filosofi og markedsføring som traff oss rett i hjertet. Det skulle nemlig ikke mer til enn å friste med såkalt Insta-vennlig estetikk på fire hjul før vi var solgt. Med utleie av nostalgiske campingbiler som er pusset opp i lystige farger og hele Lofotens spektakulære natur å ta av, måtte dette bli en fulltreffer. Selskapet har en tydelig målgruppe: Unge mennesker som ønsker å oppleve Lofoten og å dokumentere turen godt. Da vi møtte opp hos Lofoten Vanlife i Svolvær følte vi oss derfor godt på vei mot toppen av Instagram-lykkestigen.

Turen ble planlagt i januar, da vi nøye plukket ut en bil som het Willy (ja, alle utleiebilene har navn). Bilen var lakket turkis, noe jeg tenkte ville passe perfekt til det karakteristiske lofot-havet. Da vi møtte opp ble det en rødbrun bil i stedet… Dette var en skuffelse ettersom det var viktig for meg med bildene fra turen. Reservebilen var heller ikke klargjort for utleie da vi møtte opp, og veien mot toppen av Instagram-lykkestigen føltes plutselig veldig lang.

Første natt

Vel installert i campingbilen Nils så vi frem til fem dager med campingglede i den fine naturen, akkurat slik vi hadde planlagt og drømt om de lange, mørke januarkveldene. Målet var å komme oss til spissen av Lofoten den første dagen, for så å jobbe oss innover, men det ble en dårlig start på turen. Det første døgnet forsvant i tekniske problemer med bilen, og natten tilbragte vi på parkeringsplassen til et verksted på et industrifelt i Leknes. Et stort steg ned på Instagram-lykkestigen. Vi vurderte å avbryte campingbilprosjektet, men kom frem til at herfra kan det bare gå oppover. Og med nytt bilbatteri fikk vi start og kom oss greit til Å. Vi var klare for veien tilbake, og gledet oss til å kaste oss ut i de detaljerte planene om fjellturer, fricamping, strender og opplevelser.

Måtte vrake Spotify

Hvordan var det så å kjøre en eldre VW T3? Ingen av oss hadde tidligere kjørt en så gammel bil, og referansen er moderne personbiler. Vi er derfor litt usikre på om denne bilen var representativ for produksjonsåret 1987, eller om det var behov for noen reparasjoner.

Da vi kom oss på veien var førsteinntrykket at her var det mye lyd. Bilen var rett og slett veldig skranglete. Vi hadde forberedt en spilleliste med favorittmusikk, noe som er viktig for den totale opplevelsen av sommeridyll, men det var rett og slett ikke mulig å høre på musikk mens vi kjørte på grunn av all støyen. Ett steg ned på Instagram-lykkestigen. Motoren ruset seg selv hver gang clutchen ble holdt inne, og vi fikk flere bekymrede blikk av fotgjengere som skulle krysse veien foran oss, for det hørtes ut som vi hadde veldig dårlig tid. Ganske så kleint, egentlig.

Bil med personlighet

Bilen likte seg aller best når den kom opp i fart. I sakte fart var den rett og slett vanskelig å styre. Kan det være at servostyringen ikke var i orden? Eller var alle biler tunge å ratte i «gamledager»? Giringen var også et kapittel for seg selv. Vi hadde aldri vært borti en bil med så lang girstang, som for øvrig var plassert på gulvet. I begynnelsen føltes det som å vinne i lotto når vi traff riktig gir… Men man venner seg fort til hvordan ting fungerer, og etterhvert gikk det riktig så bra – både med giring, clutching og styring. Vi ble advart om mangelen på airbag, og med motoren bak tok vi det rolig langs de svingete veiene.

Når man tenker på bilens alder og tilstand var det tross alt en relativt god bil å kjøre. Etter tilvenningen steg mestringsfølelsen, og vi klatret ett steg opp på Instagram-lykkestigen igjen.

«Soverommet»

Ved å legge ned ryggen på sofaen ble hele den bakerste delen av campingbilen til en romslig seng. Og vi lå godt, ikke minst takket være en god overmadrass. To steg opp på Instagram-lykkestigen. Utfordringen kom når vi på dagtid skulle re opp og lage sitteplass der bak. Da måtte overmadrass, dyner og puter bak i «bagasjerommet». I tillegg til en hel del pynteputer… Selv om vi kun hadde én bag på deling ble det rett og slett trangt innvendig. «Trangt» er for øvrig et stikkord som egentlig kjennetegner hele turen. Nok et steg ned på Instagram-lykkestigen.

Det fastmonterte kjøkkenutstyret fungerte ikke, derfor var vi utstyrt med portabelt gasskokeapparat, vanntank og kjølebag. Sistnevnte fungerte kun når vi var tilkoblet strøm, og takket være meget begrenset plass var kjølebagen egentlig mer i veien enn til nytte. Som eneste varmekilde i campingbilen hadde vi en liten vifteovn som krevde strømtilkobling. Selv om det var juni, var det til tider skikkelig kaldt med sur vind. Drømmen var å fricampe på spennende steder uten andre folk, men i stedet endte vi på campingplass med strøm for å få varmet oss. Ett steg ned på Instagram-lykkestigen.

Kompakt lykke

I en liten campingbil er man mer avhengig av været. Det er naturlig nok langt mindre innvendig plass enn i en tradisjonell bobil. Likevel er det langt mer komfortabelt enn telt. Vi klatret et trinn opp stigen igjen da vi en morgen på campingen kunne sitte og se på naboene sloss med et bløtt telt, som de prøvde å pakke ned før vinden tok det.

Om bare alt det tekniske i campingbilen hadde virket, hadde vi hatt en helt annerledes opplevelse av turen. Fantastisk natur og fine opplevelser gjorde likevel opp for problemene. Denne «Instagram-lykkestigen» vår føltes mer som en berg-og-dal-bane, med mange opp- og nedturer, men det er vel også en del av det å være på tur. Det var uansett en uforglemmelig opplevelse, og jeg er overbevist om at bobil er den beste måten å oppleve Lofoten på. Vi fullførte turen vår med godt humør, og noen av våre beste opplevelser kan du lese om i denne og kommende utgaver.