Ferie i Kroatia 2003

5. juni

Den første dagen gikk stille og rolig ned gjennom Danmark og Tyskland med alle de obligatoriske spise- og tissepauser, ingen problemer med kø eller annet, og været var grått med 15 graders varme (kulde?). Vi stoppet for natten ved Erlangen og overnattet på camping Rangau. I restauranten på plassen fikk vi en deilig sigøynerchnitzel med ½ liter fatøl. Vi gikk tidlig til sengs og på forhånd hadde vi betalt for overnatting og morgenbrød, som vi kunne hente fra kl. 7.00.

6. juni

Neste dag gikk det videre sydover. Det gikk rimelig greit inntil München, så var det kø. Vi brukte veldig lang tid på å komme til den østeriske grensen. Turen skulle gå gjennom Østerrike til Villach via Tauernmotorveien, gjennom Karawanken-tunnelen til Slovenia, der vi regnet med å overnatte i Ljubljana, da vi visste, hvor det var en campingplass fra en tidligere tur til Slovenia. Men noen ganger går det jo ikke, som man har planlagt.

Da vi kjørte inn i Tauerntunnelen, sa Flemming plutselig, at bilen mistet fart. Tunnelen var 6,4 km lang (og det er langt, når det går saktere og saktere) og vi håpet, at det ikke ble nødvendig å stoppe i tunnelen. Endelig var vi ute, og med 40 km/t listet vi oss inn på en rasteplass. En lampe på instrumentbordet lyste, og vi skrudde av motoren og ventet litt. Så prøvde vi å starte igjen, og nå var det ikke noe galt. Vi fortsatte, men i Katschberg-tunnelen, var det feil igjen. Det var virkelig med svetteperler på pannen, vi tuslet igjennom. Vel ute på den andre siden kjørte vi inn på nok en rasteplass og ringte til SOS-international fra mobilen. Vi visste at vi hadde enda en tunnel foran oss, og våget ikke fortsette.

En særdeles hyggelig og hjelpsom dame hos SOS fikk beskjed om problemet, og vi fikk vite, at det ville ta et par timer, mens de kontrollerte vårt forsikringsforhold. I ventetiden nøt vi solen (det var heldigvis blitt godt og varmt), og SOS-damen ringte tilbake og sa, at det ville komme en bilberger. Vår “redningsmann” kom, og med vår beste skoletysk fikk vi forklart problemet. Han sa, at bilen måtte til et autorisert verksted, slik at de kunne lese av på bilens computer, hva som var feil. Siden det var søndag og verkstedet var stengt, viste han oss til en campingplass i byen Spittal ved Millstätter See, der han forklarte, at vi bare skulle spørre om veien til verkstedet i campingplassens resepsjon, og de ville forklare oss veien.

Etter en rask dusj og en middag i campingsplassens restaurant (vi var en tanke “underdressed” i forhold til de øvrige gjester, da det var en fin restaurant) fikk vi ringt til de vennene, som vi skulle treffe i Kroatia og forklart, at vi ikke visste, nå vi ville komme.

7. juni

På verkstedet, som vi fant uten problemer, fant de ut av, at det var en feil i bilens computer. Det tok bare tre kvarter å reparere bilen, og det kostet ikke mer enn 47 Euro. Vi skyndte oss å fylle opp tanken på bilen og pakket sammen og suste videre sydover. Vi kjørte over grensen til Slovenia gjennom Karawankentunnelen med litt sommerfugler i maven. Var bilen nå i orden? Det var den, og vi feide forbi Ljubljana, som vi dessverre ikke fikk oppleve denne gangen og videre til grensen til Kroatia ved Metlika. Motorveien var etter Ljubljana blitt avløst av landevei, og resten av turen til Zadar var på landevei.

Vi kjørte til Karlovac og videre ned gjennom landet forbi Plitvice-sjøene (som vi også skal se en dag i ferien). Vi var blitt advart om, at det siste stykket over fjellet var tungt å komme igjennom, og stor var derfor begeistringen, da vi fant ut, at det en uke tidligere var blitt åpnet et stykke motorvei det sidste stykket før Zadar.

Vi ankom til campingplassen Zaton ved 19-tiden. Det var vakt ved innkjøringen til området og igjen ved innkjørselen til resepsjonen. Det var veldig pent og velholdt ved resepsjonen, og det var enda en resepsjon ved siden av campingplassens. Den andre resepsjonen var til en masse bungalower, som lå ved siden av campingplassen. Våre venner (3 familier), som hadde vært der en uke, var der ikke, men var på tur, og fant først ut at vi hadde kommet, da de kom tilbake ved 21-tiden.

Det ble riktig sent før vi hadde spist og hygget oss med noe kaldt å drikke. Andreas forsvant etter maten med ungdommene, som var med våre venner. Han var glad for å få litt selskap på sin egen alder.

8. juni

Dagen etter ble brukt til å finne ut av, hvor vi kunne handle, og vi var inne i byen Zadar (ca. 12 km fra campingplassen) og kjøpte frukt og grønt på markedet. Zadar har en gammel, hyggelig bydel med små, smale gater, og det er noe, vi skal se på senere. Vi var i et Billa-supermarked, der det var godt utvalg av kjøtt m.m. Det er godt å vite, hvor man kan gjøre innkjøp, dersom vi skal grille.

På selve campingplassen er det supermarked, isbar, konditori, gullsmed, kiosk, veskeforretning, butikk med strandutstyr, leketøy, lysstøperi osv. Rett utenfor inngangen er det en slakter. Det er en selvbetjeningsrestaurant og 4-5 vanlige. restauranter, så vi behøvde ikke å sulte. Der var også et par barer med billige drinker. Senere var vi en tur på sjøen.

Stranden er helt fin, bare noen småstein ved kanten og etter 3-4 meter er det sand. Vannet er grunt langt utover, og derfor veldig barnevennlig. Det er godt og varmt, og stranden er, etter kroatisk målestokk, en av de bedre. Vi vil imidlertid anbefale, å kjøpe badesko, da det gjør skikkelig vondt å trå på småsteinene, og dersom man ønsker å bade et annet sted langs kysten, der det for det meste bare er klipper.

9. juni

Neste dag skulle vi tidlig opp. Våre venner hadde sist uke bestilt plass på en båt for en heldagstur til Kornati-øyene. Hver dag går det en mann rundt på plassen, for å selge billetter. Vi seilte fra campingplassens molo kl.8.00 med antatt hjemkomst kl. 19.00. Der var fri bar med vann, saft og vin. Vinen var ikke noe å skrive hjem om, og da solen stekte hele dagen, ble det hovedsakelig vann. Vi fikk en ost og skinkesandwich ved 10-tiden og kl. 12.00 var det grillet fisk og koteletter m. brød og salat. Fisken var ikke særlig spennende (vi er ellers glad i fisk i vår familie), koteletten var full av bensplinter, men salaten var noenlunde.

Da vi hadde spist, la vi til i en bukt med det flotteste, krystalklare vann, og de, som hadde lyst, kunne bare hoppe i vannet. Det var best å hoppe fra båten, for kysten var utelukkende klipper og umulig å gå på. Etter en halv times tid seilte vi videre til den største av øyene - Kornati - som øygruppen er oppkalt etter.

Vi la til i en liten havn, der det lå masser med båter. Derfra kunne vi gå til en saltsjø, der vi kunne bade. Sjøen var veldig salt, og veldig grumsete, syntes vi. Vi var bare litt i vannet, og gikk så tilbake til havnen, der vi hoppet i det klare havvannet. Det var mulighet for å kjøpe litt på en kafé, og de fleste fikk en øl eller en is.

Så gikk turen hjemover igjen, og vi var tilbake, som planlagt, ved 19-tiden. Det var en flott båttur mellom øyene, men vi var alle enige om, at den var litt for lang. Senere fant vi ut, at vi kunne blitt med en båt fra Zadar, og det kortet av turen med ca. 2 timer. Våre mager var litt slunkne, og vi skyndte oss i dusjen og ned på en av restaurantene.

Vi hygget oss på en bar med billige drinker, da noen av våre venner skulle reise neste dag, og det var et slags avskjedsparty (uten at det tok helt av, da de skulle kjøre veldig tidlig).Vi syntes, det var veldig hyggelig, at vi kjente noen her nede, da det ikke var mange dansker.

10. og 11. juni

Så kom dagen, da det ene venneparet kjørte. Vi fikk vinket farvel og ønsket dem god arbeidslyst. De så ikke særlig glade ut. Dagen gikk med til å bade og ligge i solen og slappe av. Dagen etter kjørte de siste. De så heller ikke noe særlig glade ut. Vi syntes nå, at det var deilig å ha ferie.

Da de hadde kjørt, tok vi en tur til Zadar og så på markedet. Vi kjøpte noen shorts og t-shirts samt frukt og grønnsaker. Vi gikk rundt i den gamle bydelen, som var en labyrint av små, smale gater. Vi så en romersk utgraving foran en av kirkene og gikk en tur langs havnepromenaden. Ved en gullsmed i den gamle bydelen fikk jeg et par øreringer. Gull er billig her nede. Det er ikke prislapper på smykkene, da man betaler etter vekt, så man er nødt til å spørre, hva prisen er.

12. juni

Etter en dag, da det ikke skjedde så mye, bestemte vi oss for å kjøre en tur til øya Pag, som ligger nord for Zadar. Øya er forbundet med fastlandet med en bro i den sydlige enden, og en ferge i den nordlige enden. Det var en spesiell øy. Landskapet var veldig goldt, nærmest som en steinørken og steinene var veldig lyse. Det skar nesten i øynene med alt det lyse mot den knallblå himmelen og havet. Vi var veldig fascinert og stoppet flere ganger for å se oss omkring. I den nordlige delen av øya lå byen Pag. Der var det mer grønt, og det var en del turister. Der var store bassenger, der man utvandt salt og dette saltet var fantastisk godt.

Nesten øverst på øya var en ferge, som seilte tilbake til fastlandet. Det kostet ca. 100,- kr. for bil + 3 passasjerer. Turen varte ca 10 minutter, og vi kjørte langs kystveien tilbake til Zadar. Det var en utrolig flott tur, og veien snodde seg inn og ut langs den klippefylte kysten. Da vi kom hjem, hentet vi pizza, som vi tok til aftens.

13. juni

Vi bestemte oss for å ta nok en avslapningsdag ved vannet. Mens vi lå og døset i ettermiddagssolen, fikk vi plutselig besøk av noen venner. En av dem har faktisk bodd i Zadar, og han fortalte, at det var fullmånefest i byen i kveld. Alt lys ville bli slukket i og ved havnen, og det ville være boder og skjenkesteder. Det kroatiske pivo (øl) er ganske godt, så vi bestemte oss for å treffe dem om kvelden.

Det var veldig hyggelig i mørket med bare litt lys tent, der hvor det var boder. Kirketårnene var opplyst og masser av båter lå og duppet ved promenaden. Det var et yrende liv av folk i feststemning, og vi hadde en fornøyelig aften.

14. juni

Nå skulle det igjen skje litt. Vi tok en tur til Split - en større havneby - som ligger ca. 150 km lenger syd. Vi var blitt forberedt på, at turen var lang. Vi var veldig optimistiske, da vi kjørte fra plassen ved 9-tiden. Vi var i Split 3 timer senere. Turen varte lenge. Vi kjørte på svingete landeveier det meste av tiden. Landskapet var veldig variert, noen steder med store olivenlunder og langs kysten den flotteste utsikt over det fantastiske blå og turkise havet. Fjell reiste seg til venstre og vi nærmet oss Split.

Havnebassenget i Split var veldig hyggelig med palmepromenade, og en masse forskjellige ferger og turbåter legger til her. Etter et par timer i den gamle bydelen og på markedet, som strekker seg opp gjennom den gamle byens gater, var det etterhånden i ferd med å bli for varmt til å foreta seg noe. Selv om vi gikk i skyggen det meste av tiden, ble vi nødt til å få noe å drikke. Den gamle bydelen hadde små smale smug med butikker. Vi kjøpte litt mat og drikke og satte oss ved havnen og nøt livet, mens vi betraktet folk og båter i havnen. Det var i ferd med å bli på tide å vende tilbake til campingplassen, og vi skulle også ha funnet et supermarked, der vi kunne få fyllt opp kjøleskapet. Det er utrolig så mye vann en familie kan drikke. Vi kjøpte 5-liters dunker og fyllte på ½-liters flasker.

15. juni

Vi begynte å legge planer for resten av oppholdet her nede. Vi regnet med å forlate plassen til lørdag - det ville bli ialt 12 overnattinger - og vi bestemte å ta en avslappningsdag i dag. Så ville vi dra til Plitvice-sjøene dagen etter, da det også er en lang tur. Dagen deretter igjen ville vi sørge for å få kjøpt alt, det som vi manglet til den videre turen til Østerrike.

Fredag ville vi pakke stille og rolig og få bilen vasket. Lørdag ville vi starte tidlig og finne en campingplass i Østerrike. Vi regnet med 3-4 dager der, da det var et par ting vi gjerne ville se. Vi gikk litt rundt på campingplassen og tok litt bilder til albumet, badet, døset i solen, kjøpte inn litt til å grille på kvelden og nøt livet.

16. juni

Så var det Plitvice-sjøene, som lokket. Etter at det var blitt laget motorvei fra Zadar og et godt stykke opp over fjellene, var turen blitt raskere. Den tok ca. 2½ time.

Flemming kjøpte billetter, og vi startet turen. Det var 2 muligheter. Den ene turen varte 5-6 timer og den andre 3-4 timer. Da det ved 11-tiden om formiddagen var 37 grader i skyggen, ble vi ganske raskt enige om, å ta den korte turen.

Sjøene og fossene er fantastisk flotte. Det er 16 sjøer i to nivåer og de er forbundet med mange fosser i forskjellig størrelser. De nederste sjøene ligger mellom bratte klippevegger, og det er veldig grønt og frodig.

Det meste av turen foregikk til fots, men et par steder ble vi seilt over en sjø, og det var også mulig å gå på noen busser, som kjørte mellom forskjellige punkter.

Man gikk på trebroer og stier langs sjøene, og det var så mye å fotografere. Blå og turkise gulldråper svirret over vannet, og hver gang man vendte seg om, var det noe flott og nytt å se på. Flere steder var det helt urskogsaktig.

Vannet var helt klart og i alle nyanser av turkis og grønt. Det var masser med fisk, og det var som å kikke ned i et akvarium. Vi hadde med noe gammelt brød, som vi foret fiskene med, og det var som om vannet kokte, når fiskene stimlet sammen for å spise.

En av båtene la til ved en plass ned til sjøen, der vi kunne kjøpe noe å spise og drikke, og vi fant en plass i skyggen og slappet av og nøt de vakre omgivelsene.

Vi var glade for, at vi valgte den korte turen. Den tok oss 6 timer, da vi mange ganger måtte vente på folk, som skulle filme og fotografere. Vi kunne ikke passere alle folk på de trebroene, som gikk langs og over sjøene. Samtidig var det veldig varmt og støvete, og vi drakk vann kontinuerlig.

Det var en tur, som vi absolutt vil anbefale andre å ta, dersom de er på de kanter. Det er virkelig verdt å kjøre til.

17. juni

Det var blitt litt varmere i været. Også om natten og luften sto helt stille. Vi snakket om, at det var godt vi snart skulle nordover til Østerrike, så vi kunne få noen kjøligere netter. Vi handlet de ting vi manglet, og det var også en veske på markedet, som jeg angret på at jeg ikke kjøpte tidligere.

18. juni

Dagen gikk med til å bade og nyte den siste dagen ved havet. Det var fortsatt veldig varmt om natten. Flemming og Andreas kjørte avgårde for å få vasket bilen. Overalt var det bilvaskeplasser. 3-4 unge mennesker vasket bilen ut- og innvendig. De fjernet kvae fra lakken. (Bilen sto under de pinjetrær, som dekket nesten hele campingplassen). Til slutt ble bilen støvsugd i kupe og bagasjerom, også under mattene. Det hele kostet 60 kr. og mange av stedene ligger bilvasken ved siden av en kafé eller bar, så man kan nyte en kopp kaffe eller en øl, mens man venter.

Om kvelden spiste vi på en av restaurantene, som lå rett ved stranden. Vi gikk opp til supermarkedet og kjøpte litt peanøtter og godteri. Vi satt i mørket ved campingvognen og nøt den siste kvelden med en enkelt øl, og det vi hadde kjøpt, og lyttet til innsektene og så på flaggermus, som lydløst svirret ut og inn av skinnet fra gatelyset. Alt var pakket og klart og vekkerklokken stilt på kl. 6.30. Vi gikk til sengs ca. 23.30.

19. juni

Etter en rask dusj og frokost, gikk jeg opp for å betale. Det var en hel del som dro denne dagen. Vi betalte rundt 2.900,- kr. for 12 overnattinger for 2 voksne og en 15-åring. Det var billig, syntes jeg, da det var en fin plass.´Da vi kjørte av motorveien, havnet vi midt i køen. Heldigvis var det bare en ½-times tid.

Litt senere var det fulltt med kø i sydgående retning. Vi var glade for at det ikke var oss. Det så ut som om køen fortsatte i det uendelige. Vi kjørte nordover, riktignok bare med 60-70 km/t, men i sydgående retning sto de helt stille. Folk gikk rundt mellom bilene, satt i rabatten og drakk kaffe, og det skjedde ikke det spor. Vi fikk ganske snart medlidenhet med dem i køen. Den strakte seg over 50-60 km, og politiet var ved alle kryss, for å dirigere trafikken ut fra sideveiene. Det var stadig varmt, 35-38 grader, så det måtte være forferdelig å sitte i kø der.

20. - 23. juni

Vi var en tur i Salzburg Zoologiske Have, og vi var i kjempeishulene i Werfen. Begge deler var fine utfluktsmål, selv om ishulene var en litt anstrengende tur, og absolutt ikke for funksjonshemmede eller mindre barn.

Det ble regnvær, og da solseil og fortelt var blitt tørre om formiddagen den 22., bestemte vi å pakke sammen og kjøre hjem.

Turen hjem gikk bra, uten nevneverdig kø, og vi overnattet på en rasteplass en times tid før Hamburg. Etter litt grensehandel, kjørte vi det siste stykket gjennom Danmark og var trette og fornøyde med en god ferie.