Sagaøyas mystikk gjennom frontruta – del 2

Satte kursen så vestover til det vestligste av alt på denne halvøya, Snæfellnes. Dro til fyrtårnet på Öndverdarnes, hvor nærmeste nabo vestover, er Grønland. Kjørte så videre sydover og noe øst og stoppet ved Dritvik. Hadde en fin spasertur på stranden og i heiene og så viken der fiske(ro)båtene i gamle dager kunne søke nødhavn. Viken var liten og bygd av naturen, men var akkurat som en moderne molo. Her kunne det ligge opp til 60 båter, og stranden kunne huse opp til 400 fiskere. Traff en islending som hadde en fin hjemmelagd bobil med et NCC merke og Nordisk Unionsmerke på. Merket så ganske nytt ut og alle fem flaggene var med. Han var fra ”Flakkerne”, campingbilforeningen i Island. Traff han senere, og han mente de fremdeles var med i den nordiske foreningen.

På turen rundt den ytterste delen av halvøya og de neste 17 kilometerne var det grusvei, og den var ikke spesielt god. Vi kjørte for det meste mellom 30 og 60km/t. De siste 100km inn til Borgarnes som ble stopp den dagen, var veiforholdene mye bedre. Her kunne vi ligge mellom 110 og 130km/t. Biler som vi tidligere hadde sluppet forbi på dårlig vei, ble raskt tatt igjen, og ble fort borte bak oss. Vasket bilen for alt støv og slo oss til ro på en gratis campingplass midt i byen.

Island syd

Dro så mot Reykjavik som ikke var lange veien, ca 70km. På vei videre kjørte vi under en fjord i en 5.5km lang tunnel. I Reykjavik fant vi raskt campingplassen som lå sentralt til i et friluftsområde. Stort svømmeanlegg, fotballbaner etc.
Om kvelden dro vi til svømmehallen, Laugardalur. Dette var byens fineste svømmebasseng, her var det flere varme kulper. Den ene på 41-43°C var varm og behagelig å ligge i. Den neste som kun var 2°C varmere, var uutholdelig. Ved 21:30-tiden dro vi tilbake til bilen og til en bedre hamburgermiddag. Campingen og bilen lå i luftlinje bare 40 meter fra bassengkanten.

Onsdag den 18.juli var tiden inne til å dra mot den blå Lagunen. Vi var innom Keflavik som var greit å se. Ellers brukte vi et par timer på dårlig og kjedelig vei, innom Gardur, Sandgerdi, Reykjanestä og Gridavik, før vi endelig ankom Den Blå Lagune ved 17-tiden. En “uvirkelig” opplevelse. Det regnet også i hele dag. Vannet i Den Blå Lagunen holdt imidlertid 37°, så regnet merket vi ikke. Det var som i et eventyr. Blått vann, omringet av sort lavastein og fin bunn å gå på. Dybden i det store, naturlige bassenget varierte mellom 40cm og opp til 140cm. Vanntemperaturen kunne kanskje variere mellom 35-40°C.

Vi dro så videre til Gullfoss, kanskje Islands flotteste foss som kun lå 10km unna. Dro så tilbake igjen til Vik og fortsatte østover. Tok ikke lang tid før vi kom inn i et “måneområde”, ørkenlandskap som vi skulle følge i hele 150km. Veldig flatt og enormt mye motvind. Sandstormene som kan herje her fikk vi bare en liten følelse av, selv om vi syntes det blåste fælt. Søndag den 22.juli stod vi tidlig opp og dro fra campingplassen ca. 09.00. Dagens mål var Vatnsjökul og snøscooterkjøring der. Vel oppe med den firehjulsdriftede bussen var det noe veiledning om scooterkjøring generelt og en time venting før scooterne var tilbake fra forrige tur. Endelig kunne vi dra ut på selve breen med scooter. Vi møtte også en Jeep som var på safari ute på breen. Den kjørte med sine vanlige dekk, som dog var bredere og noe større enn de vi vanligvis benytter i Norge. Teknikken var at de tok ut nesten all luften av dekkene, dermed fikk de bedre grep i den våte, løse snøen. Imponerende. Når de var tilbake på veien igjen, fylte de bare opp igjen til normalt trykk, med den fast monterte kompressoren.

Oppsummering

Var det ting vi ville gjort annerledes? Vi tror ikke det, for vi hadde hatt tre enormt flotte uker. Det var forresten en ting, vi skulle gjerne benyttet 3 uker til, for vi synes dette landet var enormt, og skulle gjerne også utforsket noe av innlandet og hatt noe bedre tid på flere av stedene. Vi hadde lært mye, og islendingene hadde et ulikt syn på mye sammenlignet med oss i Norge. Eksempelvis var de meget gjestfrie, tok i flere byer ikke betalt for campingovernattinger, nettopp for å få turister til å bli, etc. Morgenen etter våknet vi av båtluren, det var Norrøna, Smyril Line som kom innover fjorden for å bringe oss videre til tre begivenhetsrike døgn på Færøyene, på selve nasjonalweekenden, før vi igjen endte i Bergen. Dette får imidlertid bli en annen historie.