Barn i bil - Ildprøven

Til Firenze

Mathias er i dag 11 måneder, og det er han som er vår “prøveklut” når det gjelder å ha med barn på camping. Han har allerede vært med til ni land, så man kan trygt si at han er vant til å reise. Men, nå går turen til Toscana og det er mange nye elementer som kommer inn. For det første er avstanden stor. Det er den lengste reisen han så langt har foretatt i bil og campingvogn. For det andre er han blitt eldre. Det betyr at han ikke bare vil sitte og kikke, men vil opp å se og oppleve. Han har et større behov for å bevege seg, og sover tilsvarende mindre. Så vi foreldre var ganske spente på hvordan det skulle gå.

Avreisen

Vi hadde ca. 2.000 km foran oss, og før avreise snakket vi mye om hvordan transporten kunne gjøres så komfortabel som mulig for lille Mathias. Rasmus og jeg er vant til å kjøre bil og trives med det. Vi voksne har en tidsfornemmelse så som “vi er der om en time”, men selv 10 minutter kan være lenge for et barn. Vi tok derfor den første etappen til Langeland på dag en. Det er en kjøretur på ca. 2,5 time fra vårt bosted syd for Holbæk. Vi overnattet på Bagenkop Camping, to minutter fra fergen. Hadde vi ikke hatt Mathias hadde vi nok bare stått tidlig opp og kjørt over samme morgen.

Sover på båten

Nå kunne vi stå opp til samme tid som vi pleier, nemlig klokken syv. Deretter kjøre på fergen og spise frokost under overfarten. Langeland-Kiel fergen har nettopp begynt å gå igjen og vi var med på første tur. Overfarten tar to og en halv time, så det er et godt avbrekk i kjøreturen. Men det falt også sammen med Mathias´ formiddagslur, og selv om jeg prøvde å drøye den – for jeg ville selvfølgelig heller at han sov i bilen – så lykkes det ikke. Så sofaen måtte tas i bruk. Barnevognen sto i campingvognen og ville ha vært vanskelig å få med opp i restauranten.

Ta det rolig

Dagens etappe var planlagt til Kassel, og det gikk over all forventning. Underveis hadde vi tatt et par pauser for å strekke på bena og spise lunch, men det ville vi gjort uansett. Annerledes for denne turen var at pausene var litt lengre, men også hyggeligere. Tidligere dreide det seg bare om å tanke og få noe i maven, og så av sted igjen. Nå var det mer tid til å hygge seg og slappe av. Ikke at de tyske rasteplassene isolert sett er verdt en stopp, men når man nå er der likevel. Vi var framme klokken 16.30 og kunne sjekke inn på campingplassen og nyte kvelden. Det var fint vær, og vi gledet oss over å være underveis.

Kjør om natten

Dagen etter brukte vi i området, og var ute for å se en hel masse. Etter kveldsmaten ble Mathias puttet i seng og vi var klar for en ny etappe. Vi kjørte det meste av natten og kom nesten halvveis til Toscana. Kloken halv to på natten kjørte vi inn på en rasteplass (Irschenberg – rett syd for München). Mathias våknet ikke da vi bar han inn i campingvognen. Alle kunne krype til sengs.

Sysselsetting

På den tredje dagen skulle vi helt til Toscana. Vi kjørte etter frokost og etter en times tid falt Mathias i søvn. Da han våknet tok vi pause og spiste lunch. På samme tid som vi likevel ville ha gjort. Hele ettermiddagen gikk også bra, og vi tok de obligatoriske pausene, som var lengre enn om vi hadde kjørt alene. Det eneste problemet var at lekene begynte å bli kjedelige. Da handler det om kreativitet. Et mavebelte, en vannflaske med litt vann i, som skvalper, fargerikt innpakningspapir som krasler, en sløyfe rundt hånden, sette fast smokken mellom tærne osv. Slik var vi sysselsatt i enda noen timer.

Uforutsette stopp

30 km før Toscana var det plutselig kø, noe som vi til de grader kunne blitt forskånet for. Det så ikke lyst ut. Mange gikk ut av bilene og begynte å slikke sol. Hvis vi ikke hadde havnet i køen, hadde ankomsttiden passet perfekt med hensyn til kveldsmat osv. Men vi kom til å bli stående i kø i over tre timer. Det verste ved å stå i kø er at man aldri vet hvor lenge man skal stå der. Vi forsøkte oss med radioen, men det kom bare sprudlende italienske programlederes påskehilsener til oss. Jeg tok Mathias ut av barnesetet når vi sto stille og spente han fast når vi kjørte. Utrolig at han ikke protesterte på å bli hundset med på denne måten, men han var fullt opptatt med å kikke ut av vinduet på alle bilene. Kveldsmaten inntok han i bilen og det var heller ikke noe problem. Vi voksne var i ferd med å bli sultne, men holdt oss, for vi ville bare fram. Og så lenge Mathias var fornøyd. Det blev også tid for en tørr bleie, men det klarte vi også i baksetet på tvers av fanget mitt, mellom vesker og barnestolen. Jo, mye kan la seg gjøre.

Fremme

Klokken ni på kvelden ankom vi langt om lenge målet. Vi skulle treffe noen amerikanske venner. Gjensynsgleden var stor, men det var også deilig å komme fram. Det handler om å få det til å gå så greit som mulig. Og en av de viktigste forutsetningene er at barnet er veltilpass. Det er jo som det sies, at dersom barna er glade er foreldrene det også. Jeg må vel legge til at det selvfølgelig er stor forskjell på hvordan barn er. Mathias er glad i å kjøre bil og reise, mest av alt fordi han er blitt vant til det siden han var bitte liten. Ja også da han lå i magen. Han har pga. sine foreldre alltid vært på farten, men vi har også alltid tatt han med overalt. Og det er da ikke alltid han får den maten han pleier eller sover der hvor han pleier. Men han er sammen med oss og han er glad.

RASTEPLASSER:
Det er normalt 30- 50 km mellom bensinstasjonene. Der imellom ligger rasteplasser. Ikke alle er tillatt for campingvogner, men bare person- og bobiler. Det er skiltet.

VARME:
Sørg for at barnet sitter i skyggen og i det hele tatt ikke har det for varmt.

BARNESETE:
Mange barneseter har flere innstillinger, der barnet kan sitte oppreist, når det er våkent, og ligge ned, når det sover.

NATTKJØRING:
Generelt kan man si, at man oppnår mye ved å kjøre om natten, hvor barnet likevel sover. Vel og merke dersom man som foreldre også kan like å kjøre om natten.

Dette skulle vi hatt

Solskjermer til sidevinduene. Kan kjøpes på de fleste bensinstasjoner og med glade farger eller figurer, som barn elsker å kikke på. Koster ca. 50 kr. for et sett. Enkle å sette på og ta av, når man vil se ut og det ikke er sol. Vi brukte et dynetrekk, og det fungerte også fint.

Generelle tips

TID:
Det handler generelt om å beregne mer tid. Å ta seg bedre tid.

PAUSER:
Husk også å ta lange pauser. Det er godt for alle, også den som sitter bak rattet.

VANN:
Ha alltid drikkevarer lett tilgjengelig og gi ofte barna en slurk.

SNACK:
Ha kjeks eller annen snack for hånden. Det kan avhjelpe den første “krisen” til man kommer fram til en rasteplass.

Hjemturen

Hjemturen gikk like greit som kjøreturennedover. Ja, egentlig bedre for vi brukte kortere tid.
Dag 1: Vi kjørte etter kveldsmat fra Pisa til rasteplassen syd for München, der vi også sov på veien ned.
Dag 2: Fra München til syd for Hamburg, der vi kjørte inn på en campingplass kl. 17.00 og hadde en hyggelig kveld.
Dag 3: Kjørte hjem via Rødby – Puttgarden. Hjemme kl. 12.00 Hjemturen gikk altså på under 48 timer, noe som var nesten en dag kortere enn på veien ned. Grunnen til at vi planla turen nedover med større “fleksibilitet” var for å være på den sikre siden, men i og med at det gikk så fint, kunne vi kjøre raskere hjem. Den store forskjellen var at vi fant ut at det var fint å kjøre om natten, da Mathias likevel sov.