: De Baltiske statene med bobil | Din Fritid

De Baltiske statene med bobil

Undertegnede og Vigdis var i fjor på Island med bobil. En kjempeopplevelse. I år var det Russland og de Baltiske statene som stod for tur.

Vi er alltid nysgjerrige på nye spennende opplevelser. Tidligere Østblokkland har p.g.a. frykt for ran etc. vært et uaktuelt reisemål med bobil, men sommeren 2002 planla Norsk Campingbilforening (NC) en slik tur for sine medlemmer i organiserte former. Vi meldte oss på, og sammen med 17 andre biler skulle vi få nok en ”drømmeferie” oppfylt.

I sterk kontrast til fjorårets Islandsferie som var preget av mye flott natur og så få mennesker at du kom tett inn på dem, besto årets ferie av flatt terreng i alle de 5.000 km. vi kjørte, og enormt mange mennesker, som og hadde et språk som gjorde at de var vanskelige å kommunisere med.

Suvenirer fantes alle steder der det var turister. Dokkene er vel kjent for alle…

God planlegging

NC hadde arrangementet i samarbeid med et tysk turistbyrå, Perestrojka Tours, som var ”spesialister” på bobil-/campingvogn-turer over hele verden. Planleggingen var viktig, og den var nøye tilrettelagt av Perestrojka. Vi hadde en guide og en veiviser/mekaniker med på hele turen fra dag en i Polen og til grensen til Polen igjen når den offisielle delen ble avsluttet ved Troika i Litauen. I tillegg var det lokale guider i hver av de åtte hovedstedene vi besøkte, engelsktalende, men hovedsakelig norsk- eller nordisktalende. Dette gjorde at vi alle fikk et stort utbytte av turen, og opplevelsene sto i kø fra dag en, og til det var slutt etter 21 dgr. Organisert var også alle overnattingssteder og middagen hver dag.

Turen startet for mange i Berlin, og kjørte derfra i kolonne med første stopp ved en idyllisk innsjø, Helene-See ved Frankfurt am Oder.

Start i Berlin

Kjøreruten startet for mange i Berlin og forsatte videre til Frankfurt am Oder, Warszawa (offisiell start av turen), Brest, Minsk, Smolensk, Moskva, Valday, Novgorod, St. Petersburg, Tallinn, Riga, Vilnius (den offisielle delen avsluttes) og Gdansk. Totalt kjørte vi på denne turen fra Berlin til grensen Polen/Tyskland ca. 5.000 km. I tillegg kom turen fra Norge til Berlin og hjem igjen.

Snitt km pr. dag var ca. 250 km og dette gikk greit. Lengste etappe var ca. 400 km. Det må med en gang sies at dette ikke var noen latmannsferie, men en opplevelsesferie, der vi traff mange, mange nye hyggelige bobilvenner. Vi fikk også god kjennskap om de enkelte land og disses enormt store kulturelle verdier/skatter, og den store kontrasten i stor fattigdom. Dette var inntrykk som festes seg hos oss alle. Jeg vil nå kort beskrive noe av turen i de ulike land. Henviser for øvrig til bildeteksten.

Riga, monumentet for frihet.

Sterke kontraster i Polen
Den offisielle turen startet i Warszawa på ”Camping Astur 123”. Her var det en bedre middag, presentasjon av guiden, og en presentasjon av hver enkelt deltager. Vi ble dagen etter hentet i buss og var på en guidet tur, så på slottet til kongen av Polen, kirker etc. Byen var ren og fin. Det som slo oss var at ”kirken/de geistlige” hadde enorme rikdommer, noe som tidlige nevnt stod i sterk kontrast til fattigdommen blant folket. Dette var et inntrykk som ble enda mer forsterket i Hviterussland og Russland.

Grensepasseringen mellom landene tok tid. Polen / Hviterussland tok ca. fem timer. Her måtte vi fylle ut visumsøknad på stedet. Alt var veldig byråkratisk og skjedde med penn. Vi ble sendt fra kontor til kontor med våre nyproduserte håndskrevne dokumenter, for så å betale et sted, før vi på et siste kontor fikk utlevert passeringsdokumentene. Vi var riktignok 18 biler, men det var lange køer, da trailerne som også skulle fortolle varer, også skulle gjennom denne mølla. Inn til Russland gikk det noe raskere, da visumet var ordnet i forkant av turen. Ikke ved noen grensestasjon ble bilene undersøkt, det var kun ”grensedokumentene” som var av interesse. Dette var lite turistvennlig, men vi var sporty innstilt, og det gikk greit.

Etter en bedre mottagelse og middag hadde vi en bli-kjent-runde på campingplassen rundt bilene.

Vi var 39 norske i alderen 15 år opp til noe over 70 år, med hovedtyngde på de over 50 år. Turen ble tross noe misnøye med Perestrojka’s daglige informasjon om turen underveis, hva som var inkludert i pris da det balet på seg med enkelte ekstra kostnader, meget vellykket. Vi var en stor gruppe og måtte kjøre i kolonne, og det er ikke helt lett å få alle de store doningene vi kjørte, med seg. Her gjorde guiden/veiviseren en god jobb. For å få dette til, hadde de fleste bilene installert PR-radio, og den var av uvurderlig betydning. Selv hadde jeg i juni mnd. fått min nye bobil, Concorde I 800. Den fungerte helt 100% og ristet ikke i stykker, til tross meget store påkjenninger på veier med dårlig standard. På hele turen oppstod det ingen alvorlige uhell eller sykdom for noen, så alt ble som nevnt, meget vellykket.

Gravplasser inne i skogen var typisk i De Baltiske Stater.

Ble velsignet

I Brest ble vi mottatt av en prest som velsignet bobilene, oss og våre hjemme. Han bad for oss om at vi og alle hjemme skulle ha det bra under turen og i fremtiden. Det var tydelig at det virket, for hele turen ble gjennomført uten uhell eller sykdom av alvorlig art! Langs landeveien var det mange selgere å se. De satt der time etter time for å selge bær, frukt, grønnsaker etc. Vi så få som stoppet. I Minsk var vi innom to nydelige katolsk-ortodokse kirker. Markedet i byen var enormt etter norske forhold og ble også besøkt. Frem til Moskva var det mye kjøring, og i den enorme varmen, vi hadde mellom 250 og 400 C under hele turen, var det nyttig å ha et godt klimaanlegg.

Et av minnesmerkene fra krigstiden, et “fjell” bygd av betong.

Trafikken var stor, men det gikk greit, selv om noen av oss ble stoppet i promillekontroll og andre kontroller. Trafikken inn til Moskva med ca. ti mill. innbyggere var enorm, men det gikk greit, og vi ankom ”hotellet” vårt som lå nesten i sentrum av byen, tidlig på kvelden. Plassen vi stod på og hotellet vi spiste på tilhørte et kloster. Her måtte alle gå i langt, så til tross for varmen kunne vi ikke benytte shorts. Her skulle vi være i fire dager og ble guidet på norsk og engelsk til Kreml, det store varehuset GUM, Røde Plass.

Gammel og ny arkitektur på bygningene og kontrasten mellom de fattige og rike boligstrøk ble også vist fra bussturen. Vi ble også vist Metroen, et enormt undergrunnssystem, der stasjonene inneholdt kunst i hallene. Ulike kunstnere hadde vært med på oppbyggingen. Eksempelvis hadde en stasjon mange flotte malerier i hvelvingen som viste Russland’s historie, med krig, gjenoppbygging, jordbruk etc.. Vi var også og så en ekte russisk sirkusforestilling. Tross mange fine inntrykk, var det som her ble vist, kanskje det mest imponerende. Her var oppfinnsomheten og dyktigheten på topp.


Broene åpnet seg

På veien til St. Petersburg var vi innom Russland’s eldste by, Novgorod. En flott ren by med mye historie bak seg, også preget av nordmenn. I St. Petersburg skulle vi også være i fire dager. Nå er byen preget av en totalrenovering av gater og bygninger grunnet den store 300-årsfeiringen som finner sted neste år. Grunnleggeren av byen, Den russiske tsar Peter den 1. prøvde å kombinere kulturelle stiler fra de fineste Europeiske byer i hans nye by. Resultatet er flott, og vi så her flotte Katedraler med enorme gullbelagte kuppeltak, Vinterpalasset, kunst utendørs/innedørs, vannkanaler, festninger, krysseren Aurora, osv.

Avsluttet en kveld med ”de hvite netter” i St. Petersburg der vi så broene som forbandt bydelene åpne seg. De var åpne to timer hver natt pga. transporten som foregikk med båt. Det var da viktig å være i korrekt bydel om man skulle hjem på den tiden.

Byggverkene var mange og påkostet, og kirken, de geistlige, hadde en enorm rikdom, i sterk kontrast til den utbredte fattigdommen.

Kjempetur

Etter avslutning av den offisielle turen avsluttet vi vår tur sammen med 5 andre med 4 dager i Polen, der vi var innom Ketrzyn, en av Hitlers bunkers der han oppholdt seg 800 dager under siste verdenskrig. Vi tok oss også tid til å besøke en konsentrasjonsleir, Statthof, i Sztutowo der norsk befal og politifolk ble holdt fanget under krigen. Gasskamre, brakker, krematorium og tusenvis av sko vitnet om de 100.000 menneskene som endte sine liv her. Det var også intakte torturkamre der også bilder viste hvordan disse ble brukt. En fæl og sterk opplevelse.

Vi hadde alle hatt en flott tur, med innslag av mye kultur, kunst, historie og underholdningen. Guidingen var omfattende og fin og vi fikk se alt det de ulike landene ønsket å vise sine turister. Turen hjem til Norge gikk greit i nydelig vær gjennom Tyskland, Danmark og Sverige.

Før denne turen tror jeg ingen av deltagerne tenkte tanken på å legge ut på landeveien på egen hånd i disse landene. Nå i ettertid kan jeg trykt anbefale dette, om man er en gruppe på fire til fem biler, planlegger godt og tar sine forholdsregler.
Jeg vil derfor takke Norsk Campingbilforening for initiativet for å gjennomføre denne uforglemmelige turen.

Turen videre til Tallinn, Riga og Vilnius

Turen videre til Tallinn, Riga og Vilnius var også spennende og begivenhetsrik. Det gjennomgående var igjen den enorme rikdommen det offentlige og de geistlige satt på, i sterk kontrast til fattigdommen som råder i disse landene. Dog var de kommet mye lenger i oppbygging av disse tre landene, Estland, Latvia og Litauen, noe som også søknaden om medlemskap i EU vitner om. Av ytre ting å se, var veiene bedre, det var ”renere” og de virket bedre organiserte.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

På forsiden