Camping i Latvia og Estland

Mye har vært skrevet om Baltikum de senere år, og det har pirret nysgjerrigheten hos mange. Det er kultur og historie som er av størst interesse. Naturen tar neppe pusten fra en. Alle de tre baltiske statene har en urolig historie der de omkringliggende nabostatene har opptrådt direkte uvennlig. Men felles for alle tre var at Sovjet trakk seg ut og gav Estland, Latvia og Litauen selvstendighet i 1920. Men Litauen ble raskt tatt av Polen og hadde en urolig periode i mellomkrigstiden. I 1940 ble alle tre stater okkupert av Sovjet og av erfaring fra tidligere ble det nå trange tider. Som mange kjenner til kjempet tyskerne seg nordover og okkuperte områdene. De ble sett på som befriere og deres ankomst ble tatt godt imot. Med det varte ikke lenge. Igjen gjorde sovjeterne sin ankomst og ble fram til 1991. Hva innbyggerne har gjennomgått i disse årene er en renlidelseshistorie. Derfor kan okkupasjonsmuseet i både Tallin og Riga anbefales på det sterkeste.

Reisen

Undertegnede med familie valgte følgende rute sommeren 2009: Stockholm, ferge til Turku, Finland, så Helsingfors og ferge over til Tallin. Derfra gikk turen via Hapsalu ved kysten, sørøstover til Tartu. Videre via innsjøen Pihkva Järv ved grensen mot Russland, sørover til Latvia og så vestover til Riga. Her går det nå ferge over til Stockholm. Turen er på rundt 2250 km og tre uker bør man ha. Rederiet Tallink ble benyttet begge veier og bestilling av billetter kan selvfølgelig gjøres på internett. Planen var å reise fra Helsingfors og via St. Petersburg til Tallin. Vi ble advart mot å reise på egen hånd i Russland. Problemet er å forlate bobilen. Bobilforeningen har her arrangert fellesturer der man har fått assistanse av lokale folk som har bidratt med tilsyn av bilene og annen hjelp. Bruker du GPS er nytt kartverk en fordel. Vår Garmin dekket hovedsakelig bare byene, mens sønnens nye mobil, for øvrig med ny Garmin GPS dekket enhver kjerrevei.

Camping

Fricamping er forbudt. Men det finnes mange muligheter i gråsonen. I byer og tettsteder anbefales campingplasser, men på transportetapper ute på landsbygda er det bare å spørre seg for.Vi gjorde et forsøk, kom forbi et guest-house og forhørte oss i resepsjonen. Noen campingplass fantes ikke i nærheten og vi spurte om hva de skulle ha for å la oss overnatte på gården bak bygningen. Trengte vi ingenting kostet det heller ikke noe var beskjeden vi fikk. Da kunne vi fritt bestemme prisen selv og betalte 100,- estiske kroner som da tilsvarte ned mot halvparten i norske kroner. Billig, men der borte ble det godt mottatt. Det er tyske campingorganisasjoner som har presset på for å bygge ut campingplasser med god standard. Dette ifølge en av flere tyske bobilister vi snakket med underveis. Flere plasser vi besøkte hadde god standard, men noe varierende var det. Uansett lønner det seg å skaffe oppdatert informasjon om campingplasser, da det stadig bygges nye.

Et annet eksempel, fra Tartu kjørte vi sørøstover til Räpina, Vööpsu og til en liten landsby som het Lüübnitsa. Nå var vi ved bredden av innsjøen Pihkva Järv hvor russergrensen går, og en øy, nesten på svømmeavstand, lå på den andre siden av grensen. Et nydelig sted hvor vi ønsket å bli til dagen etter. Men i landsbyen snakket folk kun russisk. Da kom mine ferdigheter i fingerspråket til sin rett og to damer med hver sin barnevogn fikk en omstendelig innføring i hvem vi var, hvor vi kom fra, hva vi ville og spørsmål om det var greit at vi overnattet på stranda. Det var helt i orden. Tilbake på stranda var ungdommene interessert i å gjenta sin fars kunnskaper og oppsøkte det nærmeste bolighuset. Her behersket man også kun russisk, men nikking og smiling var resultatet etter forespørselen. En god regel er å gi seg til kjenne om man velger å stå utenom campingplassene. Her må vi utvise skjønn og ta hensyn. I disse trakter var fricamping ikke særlig utbredt enda, men i større byer og tettsteder er det nok ikke populært.

Reisemål

Hovedstedene i de baltiske statene er populære reisemål med fly og godt kjent blant nordmenn. Men det er mest bysentrene og severdighetene som bliver utforsket. Omgivelsene er lettere å oppsøke for oss campingturister. En del av Tallin har ny bebyggelse med store hus med glassfasader, en stor kontrast til gamlebyen der små pittoreske hus omkranses av en relativt intakt bymur. De fleste hus er nyoppusset og bydelen er virkelig trivelig. Riga er en stor by, men sentrum er også her oppusset, de gamle bygningene fremstår i all sin prakt. Reisehåndbøker er et must for opphold i disse byene. I motsetning til Danmark og videre sørover i Europa, er det vanlig med hus bygget i tre lik Norge og Sverige. Litt påfallende er det hvor mange eldre bygninger som sårt trenger maling. Kanskje er det ikke nødvendig å beise huset så ofte likevel? Mange slott har vært bygget i disse landene, men de fleste fremstår i dag som ruiner. Som ellers i Østeuropa varierer bebyggelsen fra nyoppusset til forfallent. Og mye kan være spennende å utforske.

Vi studerte i Haapsalu både en nedlagt russisk marinebase og noen kilometer sørøst for byen, en tilsvarende flyplass med elleve hangarer. Mange spennende spor fra historien. Haapsalu er for øvrig en populær ferieby. Ikke så rart der den ligger ved Østersjøen med gode bademuligheter. Perrongen på stasjonen til den nedlagte jernbanen er ekstra lang, fordi toget med den russiske tsaren og følge var i sin tid av en slik størrelse da de skulle på ferie. Også i dag er området populært blant bemidlede russere som kjøper opp eiendommer og driver prisene oppover. En tur ut til kysten kan anbefales, særlig om bading står på programmet. Øyene Hiiumaa og Saaremaa er populære ferieområder. Har du god tid og ikke skyr en omvei kan Narva være et forslag. Denne gamle grensebyen på veien mellom Tallin og St. Petersburg har en interessant historie med sin strategiske beliggenhet. Flesteparten av innbyggerne er russiske. Derfra vil en tur sørover til den gamle universitetsbyen Tartu være å anbefale. Å returnere tilbake til Skandinavia fra Riga er naturlig, da det ikke er så mange fergeforbindelser å velge imellom. Har man nok tid kan en rundreise i Latvia være en bonus på reisen. Tar du korteste vei mellom Tallin og Riga utgjør dette rundt 30 mil. Hadde vi fulgt denne veien ville kjørestrekningen vært cirka 180 mil med Oslo som utgangspunkt. Regn derfor med 200 til 300 mil på hele turen pluss evt. tillegg i Norge.