

Monte Lussari
Jeg kjører ut fra Udine og nordover på A23. Dette er en reise fra det flate landskapet til de dramatiske fjellene i de juliske Alper i Italia. Det sprutregner, og det skal sies at jeg ikke er så veldig optimistisk til dagens planlagte høydepunkt.

Planen er nemlig å kjøre til det nordøstre hjørne av Italia, til foten av Monte Lussari. Det tar ikke mer enn en litt drøy time å kjøre de 93 kilometerne på den effektive betalingsmotorveien. Ønsker du flere opplevelser underveis er det utallige småveier i området du kan velge i stedet.
Lovende glimt
Jeg har sjekket værmeldingen som fortalte om sammenhengende regn. Derfor er solbrillene pakket vekk denne morgenen. En drøy halvtimes kjøring har ført meg langt inn i fjellene og jeg blir overrasket når regnet brått stopper og skyene skifter farge fra grått til hvitt. Jeg skimter tidvis til og med litt blå himmel når jeg nærmer meg fjellet.

Valfartssted
Monte Lussari har en århundrelang historie som pilgrimsted. Den gamle vandreruten opp de drøyt 900 høydemetrene starter i dalbunnen og følger fjellsiden gjennom Tarvisios eldgamle skog.
Jeg har ikke satt av tid til det og tar i stedet gondolen opp til toppen av fjellet (1790 moh). Gondolen opp starter på 813 meter over havet og tar deg opp til 1752 moh. Plassen er godt kjent for vintersport og sitt alpinanlegg, men byr på fantastiske omgivelser for fotturer sommerstid, og det er en hel liten landsby her oppe.
La Madonna
Dette er historien bak kapellet på Monte Lussari: I 1360 fant en gjetergutt fra Camporosso et bilde av jomfru Maria på toppen av Lussari. Han brakte det umiddelbart ned til dalen, hvor han overleverte det til den overraskede sognepresten, som forsiktig låste det inn i et skap. Men Maria ville ikke bli i skapet. Dagen etter var gutten tilbake på fjellet og fant det samme bildet. Etter at den samme episoden gjentok seg flere ganger, ble det bygget et lite kapell på stedet hvor statuetten ble funnet. Fjellet har over tid blitt et viktig pilegrimsmål for regionen. I århundrer har folk reist hit på pilegrimsreise.

Sommerbesøk
Det er tydelig at midt i juni så er ikke sommersesongen i full gang enda. Ingen av spisestedene er åpne, men det er flere små snack- og suvenirbutikker med åpne dører. Jeg går raskt ut av den lille landsbyen og velger meg ut en tilfeldig sti og nyter synet av de veldige nabofjellene. De fleste er langt høyere enn det jeg befinner meg på. Tåkedotter kommer og går, noen av de kan jeg se ned på. Dette er en slik dag hvor sola og skyene konstant slåss om oppmerksomheten. Resultatet er et dramatisk skiftende landskap, og en perfekt ramme for å nyte den friske luften og å kunne lange ut på fine gruslagte turstier. En virkelig flott opplevelse hvor jeg nyter omgivelsene og den friske luften. Etter noen timer tar jeg gondolen ned i tåkehavet igjen.