Superfast Ferries - fra Ancona til Patras
Helt bra har han imidlertid ikke forstått min ellers brukbare engelsk, for vi har fått noen ganske morsomme navn på billettene. Jeg får et reservasjonsnummer på e-post, som det eneste beviset på bestilling og betaling.
Fergehavnen i Ancona
Det er en utmerket skilting til fergehavnen i Ancona, men det er en snirklete og litt vanskelig vei. Vi ankommer kvelden før vi skal seile og vi spør etter en campingplass, men for å finne en, må vi kjøre ca. 100 km tilbake mot Rimini. Vi velger derfor å overnatte på parkeringsplassen ved fergehavnen – flott utsikt, men det er 30 grader og det er 3000 mygg. Flere campere kommer til i løpet av kvelden og natten, så vi føler oss ikke lenger så ensomme.
Det kan ikke anbefales å kjøre opp i byen med en bobil, da gatene der er veldig smale og mange av dem enveiskjørt. Heldigvis er det en utmerket pizzarestaurant nede ved havnen, der man kan spise til en rimelig penge.
Neste morgen kan vi kjøre gjennom tollkontrollen og videre inn på havneområdet. Fra kl. 8 om morgenen, står det folk klare for å hjelpe til med å komme inn i den riktige raden, ut fra fergeselskap og destinasjon. Det ligger en stor gul terminalbygning, der du finner Superfast Ferries check-in og billettsalg, som åpner kl. 9. Der hersker det vilt kaos: folk dytter og maser for å få billetter, men etter en viss tid finner jeg ut av, at dersom man har en reservasjon, kan man hoppe over den store, svette køen, og gå direkte til check-in skranken, for å få utlevert billetter, boardingpass, destinasjonskort, ”Camping on board” og nøkkelkort.
Ombordkjøringen starter opp ca. 1 time før avgang. Vi er veldig heldige, og får plass helt ute på det åpne dekket. Det virker litt kaotisk når det kjøres ombord, personalet roper og blåser i fløyter og skynder på folk. De fleste skal jo snu eller rygge på plass på campingdekket og vi står litt tett, men de lykkes på en fantastisk måte i å få oss alle på plass. Vi fikk strøm til bobilen via et strømuttak i siden på ferjen og så er vi klar for båttur.
”Camping on board”
Det er en luksusferge med 10 dekk og alt hva hjertet begjærer av restauranter, kasinoer, barer, spillemaskiner, kafeer, svømmebasseng og barnebasseng. Overalt blir vi møtt av vennlig og god gresk betjening.
Der blir raskt en god stemning på campingdekket. Folk setter ut et par stoler på den begrensede plassen og man åpner vinduer på vidt gap, med hensyntagen til hverandre. Våre to 16-år gamle jenter sjekker straks ut poolen og vi går på dekk og titter oss litt rundt. Vår gamle bobil ”Berta” står ved siden av ”Dino” med tyske beboere, som skal ta turen helt til Afrika og være borte et år og slik kommer vi i snakk med forskjellige andre campere. Vi er mange som står sammen og ser kveldsolen synke ned i horisonten i et brus av skum fra kjølvannet etter båten.
Jentene tar på seg pene klær og går opp for å se litt på kveldslivet, men kommer imidlertid raskt tilbake. Vi nyter alle å sove i den friske havluften, som strømmer inn gjennom vinduene.
Allerede kl. 05.30 er det liv på dekket, da vi legger til kai i Igoumenitsa på det greske fastlandet. Lastebiler rygger fra borde og fra campingdekket rygger de bort til en rampe, som lifter dem ned i ”førsteetasje”. Etter et snaut døgn legger vi til i Patras og vi kjører ut i det greske eventyret.
På båtturen hjem, har vi litt vind og fergen gynger litt. Havluften er mettet av salt, som vi neste morgen må skrape av vinduene, før vi kan se ut. I Patras er det enkelt å finne veien i havneområdet og man skal bare følge anvisningene, så går det hele smertefritt. Vi får besøk av det greske grensepolitiet, som tar en tur inn i bobilen og ber oss åpne døren til toalettet, ellers har han mer enn nok med å prate med hunden vår og vil hverken se pass eller papirer.
Den greske ro og fordragelighet, som jeg har opparbeidet i løpet av 15 dager i Hellas, blir satt på en alvorlig prøve, da en tysk camper går på dekket med sin hund uten bånd (og den rekker å overfalle en annen hund) og tenner seg en røyk rett under ”No smoking” skiltet. Det blir en voldsom meningsutveksling. Én dårlig opplevelse blant de mange gode.
En annerledes opplevelse
For oss er det en fantastisk måte å reise på. Det er hele tiden noe å titte på, vi seiler forbi mange vakre steder, fergen byr på alt hva hjertet begjærer og ”campinglivet” bedrives på godt og vondt. Vi finner ut, at vår gamle ”Berta” ikke er den eneste eldre modellen, som tør å dra på langtur, og jeg kan fortsatt drømme om den kjempemessige Concorde bobilen på minst 14 meter, som hadde alt tenkelig og utenkelig utstyr.
Fakta og gode råd
- En tur- returbillett for 4 voksne, en hund og en bobil på 6 m. på ”Camping on board” koster oss 536 euro - det er penger å spare, når du kjøper billett til både ut- og hjemreise.
- Vi har med oss en vifte, som vi får god bruk for, da temperaturen kan bli ganske høy på dekket, når man blir stående midt i solen.
- Husk å fylle opp kjøleskapet, før dere kjører ombord, da det er både billigere, bedre og hyggeligere å spise for eksempel frokost i bobilen.
- Det er minibank ombord
- Mot betaling kan du naturligvis også komme deg ut på internett.
- Det er toaletter og dusjfasiliteter på campingdekket.
- ”Hundetoalettet” ligger i 10. etasje og det kan altså være vanskelig og ”holde seg” hele veien opp alle trappene!
- Husk alltid ”nøkkelkort” når du går fra campingdekket ellers kan du ikke komme inn der igjen.
Turen varer i 22 timer, så nyt den: ta et bad, spill kort, gå på oppdagelsesferd og ta deg en god middagslur!