Italia: Camping i enestående Milano

Campingplassen heter ”Citta di Milano” og er en firestjerners plass, ikke langt fra messeområdet og byens sentrum. Den nås enkelt fra ringveien ”Tangenziale”. Plassen er utstyrt med en rekke bungalows og er for øvrig en grønn oase, utstyrt med WC, dusj, kjøkken og en storslått terrasse midt i det grønne. De sanitære forholdene holder fortreffelig standard. Dessuten finnes restaurant, vaske- og rensemaskiner, piknikområde og en del sportsfasiliteter. Campere har gratis adgang til Aqualand Water Park, som ligger rett ved siden av plassen.

Det er ingen faste tomter på noen del av området, man får bare beskjed om å slå seg ned der man har lyst. Det er nokså grei skygge de fleste steder.

Det er en rolig byplass og trafikkstøyen kan faktisk ikke høres. Hva man derimot merker er, at man er på landet til tross for nærheten til storbyen. I den ene enden av plassen lukter det umiskjennelig av bondegård og det var også en del fluer. Insektene forstyrret imidlertid ikke lenger nede på plassen.

Transport

Som ved alle andre storbyer, er det ikke tilrådelig å ta bilen inn til byen. Det er holdeplass for buss rett utenfor campingplassen, men den ruten går via lange omveier. Følg resepsjonistens råd og gå 600 m til et lite torg, der linje 72 har holdeplass. Her kjøpes billettene ved en liten kiosk. (En 24-timers billett koster 6 Euro). Man skal bytte underveis til Metro ved stoppestedet “Di Angeli”. Man kjører noen få stasjoner med metroen og kommer så til “Duomo” ved domkirken. Det er greit nok, men det er litt vanskeligere å komme tilbake, for linje 72-bussen har et annet avgangssted i forhold til hvor den stopper på utturen, som ligger på en gate t.v. for Duomo.

I 2009 ble det innført shuttle-service, der plassens egen buss bringer camperne inn til byen og tilbake igjen. Nærmere opplysninger fås i resepsjonen, der det snakkes både engelsk og tysk.

Milanos gater er et virvar av transportmidler. Moderne metroer avløses av gammeldagse utgaver av arten, tidstabeller er som en by i Russland, moderne sporvogner skifter med museumsgjenstander av samme o.s.v.

Katedralen

Kommer man opp fra undergrunnen, ser man det forbløffende synet av den mektige katedralen, der man kan bli helt svimmel av å se opp langs fasaden. Man skal faktisk unne seg en tur rundt omkring kirken for å nyte de mange detaljene. Et godt inntrykk av hele komplekset får man ved å gå opp trappen til det gamle rådhuset, litt sydvest for katedralen.

Går man inn i kirken møtes man av mørke og en dyster stemning sprer seg raskt. Først når man har vennet seg til det sparsomme lyset, som slippes inn av vinduene høyt oppe under taket, merker man all prakten. Mellom de veldige søylene henger kjempestore malerier og også veggene i sidegangene prydes av storslåtte og gamle kunstverk. Selvfølgelig er stedet en del preget av katolsk, kirkelig symbolikk; men også av en udefinerbar majestetisk fornemmelse. Dette skyldes det vell av malerier, som nesten virker som romdelere. I tillegg kommer gobeliner, bannere og fløyelsforheng. Disse vekker assosiasjoner til middelalderborgenes kongelige saler. Domkirken har plass til ca. 40.000 mennesker på en gang og er dermed Italias nest største kirke. Den overgår til og med den mektige kirken i Sevilla, som fram til nå for oss har stått som den største. Bare St. Peter i Roma overgår visst denne fornemme katedralen i Milano. På folkemunne kalles kirken litt respektløst for et stikkende pinnsvin, på grunn av sine mange hundre spir og tårn. Man kommer opp i tårnet ved å ta en heis fra yttersiden av venstre tverrskip.

Den siste Nattverd

Leonardo da Vinci´s berømte maleri finner man i kirken Santa Maria delle Grazie, som ikke ligger så langt fra domkirkeplassen. Ta metroen til stasjonen “Cadorna” og gå det lille stykket derfra. Maleriet er jo ikke minst blitt berømt etter utgivelsen av Dan Browns bok ”Da Vinci Koden”. Det er omfattende adgangsbegrensning for å se maleriet, da det simpelthen er blitt for skrøpelig til at mange mennesker kan betrakte bildet på en gang. Så vil man se bildet, må man planlegge og orientere seg på kirkens hjemmeside og evt. kjøpe billetter minst 45 dager på forhånd. Det kan gjøres via Internett. Billettene refunderes ikke, hvis man ikke er på plass på det tidspunktet den gjelder.

Fornemt handlesenter

Overfor domkirken kan man oppleve en av verdens eldste handlesentra “Galeria Victor Emanuele”, som har sin hovedinngang inn mot domkirkeplassen. Navnet Galeria er muligens avledet av det syn, som man møtes av. Forretningene i dette enorme palasset ligger side om side og på avstand ser rutene ut som en rekke bilder. Her opplever man også at Milano er motens hovedstad. I hvert fall i Italia - de dyreste forretningene konkurrerer her om publikums gunst. Spesielt veskefabrikantene slåss med hverandre om den beste plasseringen: Gucci, Louis Vitton osv.

Man skal heller ikke glemme å slentre litt rundt i sentrumsgatene. Her finnes mange maleriske vinkler og ikke minst den berømte gaten Corso Victor Emanuel II, der man finner alle de store moteforretningene, spesielt langs en sidegate, Monte Napoleone. Nesten på rekke og rad ligger forretningene og usedvanlig velkledde mennesker, ikke minst kvinnelige, ferdes her på handletur. Operahuset La Scala, ligger rett bak Galeria, Det sies å være det mest berømte, men det gjelder absolutt ikke den arkitektoniske utførelsen utenfra. Den er nærmest uanselig.

Castello Sforzesco

Kast også et blikk på hertugens borg. På 14- og 1500 tallet var Milano hovedkvarter for den stedlige tyrann og makthaver: Sforza-slekten. De anla en storslått borg med vollgraver og skyteskår. Denne festningen står den dag i dag, men ligger nå midt i byen, rett i nærheten av sentrum. I dag rommer borgen en kunstsamling, først og fremst av skulpturer. Der i blant Michelangelos siste verk, som han arbeidet på, inntil få dager før sin død i 1564.