Teknologi anno 1993: Lav puls

Dette gjelder selvfølgelig også for campingvogner der vognen brukes uavhengig av campingplasser. Men dagens bobiler er sofistikerte, de har mange strømforbrukere. Mens bodelens batteri fortsatt er på rundt 80 ampertimer (Ah). Hva kan vi gjøre? Vi skal ta for oss følgende: 1. Lading fra bilens dynamo 2. Bodelens batteri (ekstrabatteriet). 3. Solceller. 4. Bilens lader fra strømnettet 5. Generator 6. Instrumentpanel Instrumentpanel er for de som liker regelmessig å sjekke instrumentene, og klarer å rekonstruere noe av skolens fysikkpensum i elektro. Ellers er punktene plassert etter viktighet. 1. og 2. lading under kjøring og batteriets kapasitet er det viktigste, skal vi unngå 220V. Under 1980-årene hadde f.eks. en vanlig Boschdynamo en merkestrøm (oppgitt på dynamoens skilt) på 65 A. Men ladespenningen lå helt nede på 13,6V. Dermed ble ladestrømmen liten og batteriet aldri fulladet (da må ladespenningen godt over 14V). Jeg hadde på den tiden en campingbil med en slik dynamo og jeg reiste til Hella og kjøpte en ny spenningsregulator som het TWC. Da ble det fart I sakene. Regulatoren hadde to ledninger som ble lagt bort til startbatteriet og følte på batteriets spenning. Så istedenfor at dynamoen leverte ut en spenning på 13,6 volt, økte den spenningen til det kom 14,2 volt inn på startbatteriet. Det er nemlig spenningsfall mellom dynamo og batteri. 14,2 volt er grensen der batteriet begynner å gasse (knallgass) slik at høyere spenning over tid er uheldig. Når jeg var på tur kunne jeg, etter å ha stoppet motoren, gå bak i bilen og sjekke at bodelens batteri også hadde en spenning på 14,2 volt. Det må legges til at det og finnes en norskprodusert laderegulator (Ladac). Dagens dynamoer leverer rundt 90 amp., og med riktig spenning vil de kunne gjøre en glimrende jobb. Bilens kjørelys, motorens elektronikk o.s.v. trekker maksimum 20 amp. Teoretisk er det da 70 amp. igjen til å lade batteriene. Riktig spenning og tilstrekkelig ledningstverrsnitt er det som trengs. Med en slik ladekapasitet er det ikke noe problem og øke batterikapasiteten. Selv har jeg hatt flere biler med rundt 200Ah fordelt på to batterier. Men batterier er tunge og vekten er kritisk på mange biler (og vogner). Er motoren stanset og batteriene ikke får mer påfyll, er det kun kapasiteten (Ah) som avgjør hvor lenge du kan se på TV. Batterier er noe rare greier. De har full kapasitet kun når de er nye (det avtar med alderen). De har noe som heter selvutladning (de lader ut seg selv over tid). Skal du paralellkople to batterier må de være av samme størrelse, bør være av samme type og helst like gamle. Ellers blir ladestrømmen ikke riktig fordelt. Tilkoplingsledningene (for lading) må og være like lange. Ved montering av nye batterier skal batteriets lufting føres med slange ned under bilen.

Solcellepanel

Solstrøm kommer mer og mer. Jeg har ikke vært så opptatt av dette, hvorfor betale flere tusen kroner for noe som gir 2 amp. når dynamoen gir 90? Men for å prøve det har jeg montert et panel på min siste bil. Det er et 55watt panel som teoretisk skal kunne levere 4,5A. Men det forutsetter at panelet står vinkelrett på solen. Det finnes regulerbare stativ for dette men da må du opp på taket hver halvtime og innstille panelet på nytt, ettersom solen flytter seg. Nå finnes det motoriserte solpanelstativ, forhåpentlig bruker stativet mindre strøm enn panelet avgir. Jeg medgir at jeg ikke har noen erfaring med dette. Nei, mitt panel ligger limt fast på biltaket og er av folietypen. Det er tynnt (og bøyelig) og kan ikke sees fra bakken. Ved gunstige forhold gir det max. 2,5 amp., er det overskyet synker strømmen under 1 amp. Har jeg noen glede av det? Ja faktisk, når bilen ikke er i bruk, holdes alle batteriene fulladet. Om sommeren, når det er lenge lyst og lite bruk av lamper i bilen, og varmeovnen ikke er i bruk, gir panelet nesten den strøm som trengs. Med i utgangspunktet fulladete batterier, kan vi stå en uke uten å gå tom for strøm. Vi er riktignok mye ute av bilen og ser lite på fjernsyn, men hadde vi montert et panel til.

Batterilader

Kjører man ikke nok til å holde batteriene fulladet kan det være påkrevet å lade fra nettet. Dagens ladere er ganske avanserte. De første hjemmeladere hadde ikke styrt ladespenning, vi koplet den til batteriet om kvelden og så måtte vi huske å kople fra om morgenen ellers gikk batteriet tørt og ble ødelagt. Så kom de elektroniske laderene med styrt ladespenning (f. eks. 14,2 volt) som kunne stå tilkoplet en tid men ikke over lang tid da det medførte noe gassing. Dagens ladere er vanligvis av switchetypen som betyr at transformatoren er mye mindre og lettere enn før, en lader som veier 3,5 kg gir 25 amp. er under 8 centimeter høy og lader slik: Med 14,4 volt til batteriet er fullt ladet, deretter reduserer laderen spenningen til 13,8 volt for vedlikeholdslading, altså godt under gassespenningen. Strømmen kommer dessuten i pulser, noe som gjør ladingen mer effektiv (batteriet blir mer mottagelig).

Generator

Undertegnede er ikke egnet til å skrive om generatorer. Er jeg ute og camper og naboen starter en generator, starter jeg bilen og reiser et annet sted. Blir det derimot et folkekrav skal jeg se nærmere på saken.

Instrumenter

Det finnes volt- og amperemeter som forteller deg med en desimals nøyaktighet batterispenning og lade- /utladestrøm. Med noe erfaring kan dette fortelle mye om bodelsbatteriets kraftreserver. Videre finnes en amperetimemåler som teller amperetimene ettersom strømmen flyter ut og inn av batteriet. Slik kan du avlese til en hver tid hvor mye strøm du har til disposisjon. Mangt og meget kan skrives om dette emnet. Og jeg har tilgang på informasjon om utstyr og bruk av det. Gi meg et livstegn og jeg skriver villig videre.