En annerledes campingtur – del 2

Vi tilbrakte to netter på hvert sted vi slo opp leir. Etter nok en natt i denne leiren, var det tidlig opp, rydde leiren og en kjapp frokost før vi dro i vei. Da vi ikke ønsket at barna skulle ligge i eget telt, bodde sønnen min hos meg. Merkelig nok får teltene stå i fred for dyrene.

Elefant på utsiden

Etter at alle har lagt seg hender det at hyener og sjakaler går inn i leiren og romsterer rundt. Derfor må matavfall og annet søppel legges i kasser hvor dyrene ikke får tak i det. Når leiren forlates på dagtid hender det at bavianer kommer på besøk. I 1986 skjedde dette to ganger. Bavianene flerret opp telt på leting etter mat. Men disse sover heldigvis på natten. Derimot fikk vi besøk av en elefant. Noen andre deltagere i gruppa observerte at en stor elefant sto to – tre meter fra teltet vårt. Kona og jeg våknet og hørte noe rett utenfor, men turde ikke dra opp glidelåsen for å kikke ut. Gnuene ved dammen: Utpå dagen ankom vi Savuti. Her gikk i sin tid en elv som het det samme, men denne er nå tørr. For å berge dyrene i området har myndighetene i Botswana laget små dammer tre steder hvor et pumpeverk pumper opp grunnvannet. Dette skjer hver ettermiddag og da kommer dyrene. Ved en av disse dammene holdt det på en stor flokk gnuer. Det var mye knuffing og slåssing om tilgangen til vannet og bedre ble det ikke da noen elefanter kom til. God underholdning til langt inn i solnedgangen.

Stopp

Savuti er et sted kjent for sitt rike dyreliv, beliggende sentralt i Chobe nasjonalpark. Her er det to safarilodger med tilhørende småflyplass. Så man er ikke alene. Neste dag kom vi over en løveflokk som lå og latet seg. Mens vi sto der dukket flere biler opp og til slutt var det ti stykker. Hjelp! Tiden gikk og vi vendte oss til det nye livet. På vei fra Chobe til Moremi nasjonalpark kjørte vi gjennom et øde område med til dels meget løs sand. Så fikk vi øye på svart røyk i det fjerne. Mens bilen slet seg fram i den løse sanden dukket det opp en Nissan Patrol og fire mennesker. Bilen lå dypt i sanden og ved siden brant et bilhjul. Menneskene ved bilen, to damer og to menn, roper at vi må stoppe, men sjåføren vår vil ikke ta sjansen da vi risikerer ikke å komme i gang igjen. I første gir og reduksjon snegler vi oss forbi stedet mens en av damene gråtende løper etter og bønnfaller oss om å stoppe.

Bilen røyk

To- tre hundre meter lenger framme er grunnen fastere og sjåføren vår stopper og spør om vi godtar at han hjelper disse folkene. Det er ikke nei i vår munn, vi parkerer hengeren og kjører tilbake. Bilen går litt lettere uten henger. Tilbake ved bilen får vi høre hele historien. De hadde kommet inn i dette området dagen før og kjørt seg skikkelig fast. Graving og dytting førte bare til at bilen punkterte, dynamoen sluttet å fungere, det samme gjorde firehjulstrekket. Mens de holdt på døde batteriet ut og der sto de. Hele natten tilbrakte de i den trange bilen av frykt for rovdyr. Fordi bilen stod så dypt klarte de ikke å skifte hjul, og for å tilkalle oppmerksomhet hadde de derfor tent på reservehjulet. Etter hvert viste det seg at tre av personene var danske, to av dem på ferie, den tredje var veiingeniør, for tiden på oppdrag for botzwanske myndigheter.

Endelig oppe

Vår Toyota rygget helt inntil Patrolen, et slepetau på tykkelse med en skipstrosse ble festet mellom bilene, og See ga full gass. Under ekstrem belastning klarer Toyotaen å trekke bilen bak en halv meter fram i det tauet strammes. Men den er kommet løs avsanden. Etter mye slit fra mennesker og bil, får vi Patrolen fram til der hengeren står. Det lukter svidd Toyota. Og nå dukker vår følgebil opp. Den gikk glipp av det hele. Men vi fikk noe å tenke på. Med erfarne ledere og riktig redskap var livet i bushen helt uproblematisk for oss. Så støter vi på disse menneskene som var helt avhengig av at noen fant dem og kunne yte hjelp. Danskene satt på til porten inn i Moremi nasjonalpark der de kunne tilkalle assistanse.

Kwai River

Første stoppested i Moremi er Kwai River. I nærheten ligger Kwai River Lodge som ble kjent da Elisabeth Taylor og Rickard Burton tilbrakte sin ”honeymoon” her ved sitt andre (eller var det tredje?) giftemål. Denne luksuslodgen er noe fjern for oss når vi setter opp de trauste teltene våre. Men det er uten tvil mer spennende å bo i telt. Om natten våkner jeg av at en flokk flodhester gresser like ved teltene. Den kontinuerlige snøftingen fra dyrene er ikke til å ta feil av. Sønnen sover som vanlig godt og jeg vekker ham for ikke å gå glipp av moroa. Det heter seg at flodhesten er det dyret i Afrika som tar livet av flest mennesker. Opphisset stemning under frokosten neste morgen. Kwai River er et elveleie hvor vannstrømmen har stoppet opp. Likevel er det høy vannstand og noen steder er det stillestående vannet i ferd med å gro igjen . Dyrelivet er upåklagelig og flodhester og krokodiller dominerer.

Okavango

Siste leiren ligger ved Third Bridge. Navnet tilsier at vi er ute i Okavangodeltaet. En dag står båttur på programmet. Hele gruppen fosser av gårde i en flatbunnet båt. Noen ganger følger vi krokete elveleier, andre ganger åpner det seg innsjøer som speiler den knallblå himmelen. Vannkanten er høyt siv og horisonten, akasietrær og palmer. Det er mye fisk og dermed krokodiller og fiskeørn. Ved leiren ligger en åpen slette hvor sebra og antiloper gresser. Elefanter passerer flere ganger tett ved leiren. Siste kvelden går siste runde med ”gameviewing”. Vi støter stadig på flokker med til sammen flere hundre elefanter. På hjemveien er en stor flokk på vei mot stien vi kjører på.

Vi har tilbrakt ti døgn i bushen og vi er enige om at det er passe. Det er tørketid og bakken er tørr og støvete. Klærne er synlig skitne og snart entrer vi sivilisasjonen. Behovet for vask er påtrengende. Og i ettertid? For barna (ungdommen) var dette en opplevelse de sent vil glemme. En naturopplevelse med nerve. Det var over to år siden det deltok barn på denne safarien og lederne syntes det var ekstra hyggelig å ha dem med. De berømmet barna for modighet og voksen oppførsel. Og vi foreldre får stadig høre at de vil tilbake… I det vi skal passere har tre elefanter nådd stien og blokkerer veien. See ruser motoren og de går til siden, men hele flokken hisser seg opp. De nærmeste vender seg mot oss, stamper med bena, flagrer med ørene og bruker trompetene sine. Vi registrerer at sjåføren virker bekymret. I slike tilfeller har det hendt at elefanter velter biler. Men veien er fri og vi koster av gårde. Verre er det med følgebilen bak oss med den andre gruppen. Sjåføren der våger ikke å nærme seg flokken. De må ta en stor omvei og ankommer leiren senere på kvelden.