Sveriges sydlige Lappland på vei mot våren

Mitt livs vogntog

Det går trygt og sikkert framover i de tillatte 80 km/t. Vogntoget, som består av en Volvo V70 Cross Country AWD og en dobbeltakslet Polar-campingvogn, 730 GSE 2,5 meter bred, fyller godt opp i trafikken. Jeg skal ærlig innrømme, at det er det bredeste, lengste og tyngste vogntog jeg i mitt relativt korte liv har kjørt med.

Polar 730 GSE er en av Sveriges største serieproduserte campingvogner. Lengden inkl. drag er 8,95 meter og innvendig er det rundt 18 m2 å boltre seg på. Vognen er bygd på et kraftig chassi i galvanisert stål. Karosseriet er en såkalt sandwichkonstruksjon, der veggene består av bl.a. en 5 mm aluminiumsplate, 30 mm isolering og tapet (plywood) på innersiden. Gulvet har en 44 mm tykk isolering. Så det er ikke noe problem, at snøen og kulden, tross at det snart er vår, ikke er borte.

Ankomst til campingplassen

Meselefors Campingplass ligger naturskjønt helt ned mot Ångerman-elven. Det ligger fortsatt ca. 30 cm snø på plassen med unntak av de ryddede områdene, der campingvognene står.
Jeg starter med å kjøre campingvognen inn på min plass, som er helt ned til elven. Allerede i overskyet vær er det en flott utsikt. Elvene har vært tilfrosset, men har begynt opptiningen, slik at store isflak glir langsomt forbi.

Jordveien er sølete og veldig bløt, men bilen klarer det anstrengende arbeidet uten noen som helst form for beklagelse. Det er ikke mye plass, så det er om å gjøre å finne akkurat nøyaktig den rette vinkelen i svingene for å få bakenden på campingvognen med rundt. Utsvinget er stort. Avstanden fra boggiehjulene og bakenden er ca. 4 meter.

Det er 22 grader i campingvognen, som har sentralvarme og utstyrt med en Alde-fyr 3000 compact. Det er også el-gulvvarme. Det regner, men det er bare trivelig.
Nå skal jeg begynne å lage mat. Og det er ingen overdrivelse å si, at det er rikelig med plass i det velutstyrte kjøkkenet. Tre gassbluss, varmt og kaldt vann, mikrobølgeovn, stekeovn, oppvaskmaskin, 101 liters kjøleskap og 23 liters separat fryseboks og masser med bord- og skapplass.

Jeg elsker å lage mat, så det her er ren luksus……

Kuldegradene kommer sigende i løpet av natten og kommer ned på –5 grader, men jeg måtte opp og skru ned varmen i campingvognen. Jeg våknet kl. 7.00 og som noe av det første, løftet jeg gardinene for å sjekke været. Flott morgensol og blå himmel. Opp og av gårde.

Sydporten til Lappland

Lappland er 600 km lang og kalles for Europas siste villmark. Det er fjell så langt øyet rekker. Hele området dekker 110.000 km2 og for naturelskere er dette et eldorado. Du har mulighet til å se bl.a. elg, bjørn og masser med reinsdyr. Det er ord som midnattssol, samer, multer, høye fjell, dype skoger og store vann, som beskriver området. Dorotea og Meselefors er Lapplands sydport – her starter villmarken. Gjennomfartsåren i Lappland er Innlandsveien (vei 45), men det er flere andre veier som Silvervegen (sølvveien), Blå Veien, De 7 Elvers Vei, Villmarksveien, som alle går på tvers av Innlandsveien, som også er veldig interessante. Og som mange for øvrig ikke tar seg tid til å se nærmere på – dessverre.

Tid er et interessant begreb på disse kanter, og helt klart noget folk har masser af. Det hjælper altså ikke noget, at du kommer og tror at alt kan ordnes på 4 sek. og så skal vi videre. Det betyder ikke, at folk er ineffektive, men det at ”skulle nå noget”, opfattes bare anderledes. Stress er et helt ubekendt begreb. Som gæst kan jeg tydeligt mærke forskellen fra min dagligdag, og umiddelbart bliver jeg lidt utålmodig, men der sker rent faktisk det, at jeg på en behagelig måde kommer helt ned i tempo, finder ro og mærker, at naturen og folks rolige temperament har en positiv indvirkning på mig. Jeg slapper af. Skønt.

Valborgs aften

VALBORGS AFTEN
Flere ganger undrer jeg meg over store røykskyer, som stiger opp over tretoppene. Hva søren er det svenskene har på gang? I Dorotea er det bål omtrent midt i byen og jeg stopper for å forhøre meg. Det er Valborgs Aften og svenskene ønsker våren og lyset velkommen, så det arrangeres fest, skytes opp fyrverkeri, synges og jeg lurer på om det ikke også smakes litt på de gode varene (les hjemmebrent).

Plassjefen på Meselefors Camping, Uno og hans kone Marianne byr også på bålkveld, der vi griller svenske pølser og drikker kaffe, mens vi nyter solnedgangen over fjellene og drivisen i elven. Vi får mange timer til å gå rundt bålet med snakk, hygge og utveksling av campingopplevelser. Og så forsøker jeg å lære en svensk Valborgs Aftensang, men jeg er ikke helt sikker på, om det gikk så bra.

Meselefors Camping og Vandrehjem har 29 oppstillingsplasser, og er derfor en fin liten campingplass. Det ligger to andre familier på plassen, så her er god plass. Fasilitetene består bl.a. av herre- og dametoiletter, vaskerom med strykejern, vaskemaskiner og tørketrumler og matlagingsrom. Det er nytt, rent, pent og så er det satt på varme. Kommer du forbi så ta en tur innom Uno og Marianne…

En av Sveriges dyktigste samekunstnere

I Vilhelmina finner jeg en same, som i dag lever av å selge samehåndverk og – kunst. Sven-Åke Risfjell er en av Sveriges mest respekterte samekunstnere. Vi får en lang prat om samenes levesett i dag. Sven-Åke forteller, at det er et problem for ham, at reinsdyrene blir slaktet, når de er ca. 2-3 år gamle. Geviret, som han bruker i de fleste av sine håndarbeider, skal komme fra rein, som er mellom 5 og 7 år gamle. Han viser stolt, at han har vært med på et rekordforsøk. I 1996 bygde han, sammen med 3 andre samer, en ca. 2 ½ meter høy samekniv på nesten 90 kg. Det tok de fire mennene 215 timer og rekordforsøket ble godkjent og er notert i Guiness Rekord Bok. Han har også laget en veldig liten samekniv på 7 mm, men den er ikke Sveriges minste. Imponerende likevel.

Videre opp på høyfjellet

På vei opp til Borgafjell får Volvoen virkelig jobbe. Veien – eller vei kanskje er å overdrive – mellom Dorotea og Borgafjäll, er til de grader dårlig. Ujevn, hullete, svingete, smal og varierer mellom asfalt og noe, som minner om asfalt. Kjøreturen tar 2 ½ time på ca. 100 km og så blir det jobbet intenst med gearspaken. Det er også utrolig mange rein på veien og i dag har jeg funnet ut, at det er høysesong for reinflytting. To ganger i året flytter samene reinsdyrene sine. På våren opp på fjellet, slik at de kan gå og gresse hele sommeren og få kalve. Om høsten ledes de ned i dalen igjen, der man skal tilbringe vinteren.
Reinsdyrene står oftest i veikanten og gresser og det er forholdsvis enkelt å fotografere dem, så lenge du lar bilen rulle. Går du ut, løper de. Jeg vet ikke hvorfor, men ofte får reinsdyrene den dumme ideen, at de skal over veien foran bilen. Der er nok å følge med på under denne kjøreturen.

100 Hk mellom bena

Borgafjäll ligger ikke langt fra den norske grensen og det er her høyfjellet starter. Jeg har bare en oppgave i Borga og det var å komme ut og fyre av 100 Hk i form av en snøscooter på 300 kg. Det er hermed gjort. Sammen med en god svensk venn har jeg kjørt ca. 50 km i den flotteste natur. Tregrensen ligger på 900 m.o.h. og over det er det bare hvitt fjellandskap. Det er i ferd med å bli siste sjanse til å kjøre på snøscooter for snøen er ekstremt bløt og flere ganger kjører vi oss fast. Men på høyfjellet, der snøen er godt sammenpresset, er det mulighet for å ”fyre” den av. 70 km/t er maksimumhastigheten og den forsøker vi å holde oss på.

Normalt kan det nok være ekstremt kaldt å kjøre på snøscooter pga. farten og kulden, men om våren, når solen skinner som i dag, er det ganske behagelig, og på en av fjelltoppene nyter vi en god medbrakt lunsj. Utsikten er imponerende. På veien ned i dalen stopper vi ved en samisk kåte (trehytte formet som en tipi).

I gamle dager bodde samene i kåtene, og nå bruker de dem som overnattingssted, når reinsdyrene skal flyttes. På fjellet har man en uskrevet regel, som sier at hytter og kåter skal stå ulåst, slik at alle kan bruke dem i nødstilfelle. F.eks. hvis du blir overrasket av storm og må søke ly. Dessverre har en del misbrukt denne gesten, og derfor ser man i dag flere kåter med hengelås på.