Sykkelferie langs Europas nest lengste elv – Donau

Kilden ligger i en vakker slottspark ved foten av slottet Fürstenberg midt i byen Donaueschingen.
Sykkelveskene er fylt til bristepunktet - forhåpentligvis med det mest nødvendige.

Klar til avgang

Reisen fra Danmark til Donaueschingen er temmelig lang, men vi gjorde det til en opplevelse helt fra det øyeblikket vi forlot huset på Sjelland. Artig nok virker de tyske rasteplassene ikke fullt så sjarmløse, hvis man kan fjerne seg fra det faktum, at de er både møkkete og kjedelige.

Vi kommer fram ut på kvelden. Etter en deilig overnatting etter reisen fra Danmark etterlater Rasmus og jeg våre amerikanske sykkelvenner sovende på hotellet sammen med de 4 syklene. Det meste av formiddagen går med til å få bilen plassert ca. 200 km lenger mot øst, der turen etter planen skal slutte om tre dager. Byen heter Ehingen. Kl. 5.00 triller vi, som de eneste bilister gjennom de mørke gatene i øsende regn og vi har problemer med å finne veien. Det lyktes oss imidlertid med nød og neppe å nå fram etter planen til stasjonen i Ehingen, der vi parkerer bilen på jernbanestasjonens parkeringsplass, for deretter å løpe på toget med retur til Donaueschingen. Kl. er 12.00 og nå er vi alle “endelig” klar til avgang.

Her skal turen starte….

Vi tar bilder ved den kilden, som symboliserer Donau-elvens utspring. Herfra faller vannet 678 høydemeter, før elven renner ut i Svartehavet 2840 km lenger mot sydøst.

Den bukter seg først gjennom Syd-Tyskland, Østerrike, Slovakia, Ungarn, Kroatia, Jugoslavia og danner på det siste stykket grensen mellom Bulgaria og Romania.

Fra vest mot øst

De fleste, som sykler langs Donau, reiser fra vest mot øst. Fordelen er, at du har vinden i ryggen og at det for det meste går litt nedoverbakke. Hele ruten er skiltet, så det er nesten ikke mulig å kjøre feil. En god tommelfingerregel er, at du kjører i riktig retning, så lenge du kjører med strømmen, (så lenge du vel og merke kan se elven). Sykkelstien går for det meste få meter fra elvebredden. Det kan være litt vanskeligere gjennom byene, men det kan anbefales alltid å fortsette med å kjøre rett fram, så lenge du ikke har sett skilt, som indikerer, at du skal svinge. Dersom du kan tysk, kan du alltids spørre om veien. De fleste i byene vet, hvor den klassiske ruten går. Kan du ikke tysk, bruker du det internasjonale tegnspråk. Du sier bare Donau Richtung “bynavn” f.eks. Tuttlingen. Svaret er en pekefinger i den retningen du skal. Husk å kreditere med et “Danke Schön”.

Været kunne ha vært bedre

men det er ofte deiligst å sykle, når det ikke er alt for varmt. Og det er det ikke i dag - bare 13 grader. Spørsmålet er mer om det vil fortsette med å være oppholdsvær. Mot vest henger regnfulle skyer – undres om de tar oss igjen? Det er vindstille.

Elven har gått over sine bredder og
flere steder er sykkelstien nesten borte.

Turens første punktering

Stiene skifter mellom asfalt og grus. Asfalten er ren luksus å kjøre på, mens grusstien derimot volder litt problemer. Det har regnet i flere dager i trekk, så det er søle, vi kjører i. Etter få timer er vi fullstendig innsmurt og knapt til å kjenne igjen. Vi kunne med fordel ha brukt et par sykkelskjermer. På den annen side er sykkelveskene vanntette, regntøyet lett å skylle opp og syklene skal bare spyles, og det er ikke en skjønnhetskonkurranse vi skal vinne, så vi tar det med et smil….helt til Courtneys dekk viser tydelige tegn på punktering.

Bensinstasjonen

Vi forsøker å pumpe inn luft, inntil vi kommer fram til en bensinstasjon. Å lappe en sykkelslange er i seg selv ikke så vanskelig, men på en sølete grusvei i regnvær uten rent vann å skylle i, er det praktisk talt umulig. Det må etterfylles med luft 3 ganger, før vi kommer fram. På bensinstasjonen kommer vi i le og får skylt det værste av syklene, lappet Courtneys dekk og drukket varm kakao. Det viser seg å være en bitteliten skarp stein, som har klemt seg gjennom dekket. Vi har alle fire det riktige utstyret, så skaden er raskt reparert, og vi er på vei igjen.

Selv om det regner kraftig nyter vi alle det behagelige tempoet langs elven og elvebredden, der trær og busker er i ferd med å springe ut i full blomst. Og det er trivelig under hetta, der øynene nyter utsikten og tankene får flyte fritt.

“Endelig” ankomst….

Vi ankommer til Hotel Rosengarten i Tuttlingen, hvor “pensionsvatter” tilbyder at stille sin garage til rådighed for rengøringen.

Det tyder ikke på, at føret bliver bedre i morgen, men vi håber og gør alligevel alt rent. Regntøjet hænges til tørre og det har virkeligt fået lov til at yde sit ypperste i dag. Forhåbentlig får det lov til at ligge i cykeltasken i morgen.

Efter et varmt bad, nyder vi en tung og nærende middag på pensionatet, for derefter at krybe tidligt til køjs. En lang og våd dag, men ingen klager….tværtimod.

Det starter igjen med regn

Vi våkner igjen opp til tunge regnfylte skyer. Uff, men der er ingen kjære mor. Etter ganske få kilometer, ligner syklene igjen på noe, som har gjennomgått et gjørmebad, men sånn er det. Stort utbytte av gårdagens vask!

De svabiske Alpene

Et godt stykke etter Tuttlingen og en del kilometer bak oss, klarner været opp samtidig som landskapet endrer seg radikalt fra mykt grønt bakkelandskap til loddrette fjellvegger, som reiser seg fra elvebredden. Gjennom flere tusen år har Donau skåret seg gjennom De swabiske Alpene og dalen er både smal og svingete.

Vi kjører hele tiden langs elven

Hele dagen bukter vi oss gjennom det ene vakre scenarioet etter det andre. Men vi kjører hele tiden i dalen langs elven og merker ikke det kuperte terrenget. Vi kjører gjennom små romantiske byer, der lokalbefolkningen ser ut til å hygge seg i det nydelige vårværet som endelig er kommet. På flere av de loddrette fjellveggene ligger det majestetiske borger og slott, som vitner om en storhetstid på disse kanter.

Enda en punktering

Kort før Sigmaringen punkterer Chucks cykel. Rasmus og jeg erter våre venner, men det preller imidlertid raskt av på de to rutinerte syklistene. Courtney er 74 og Chuck er 70. De har syklet flere kilometer enn vi formodentlig har kjørt med bil og det sier ikke så lite. De har mange sykkeltimer på baken, så en punktering er ren barnemat for Chuck. Vi jentene setter oss på elvebredden og nyter solen (typisk ikke J ) mens guttene raskt og fingernemt fikser det flate dekket. I Sigmaringen blir det tid til en is.

Ekstremt billig overnatting

Vi har bare snaue 12 km igjen, før vi kommer til Ennetach – en liten forstad til Mengen. Her finner vi et lite pensjonat, der vi kan overnatte for 60 kr. pr. person inkl. en deilig frokost. Det beste ved å reise utenom sesongen er at alt er åpent, og det er ikke så mange mennesker, så vi har stort sett alt for oss selv.

Siste dag i salen

Det er vår siste dag sammen, før Courtney og Chuck fortsetter til Budapest. Vi hygger oss i det deilige vårværet, mens vi stille og rolig lar det vakre landskabet gli forbi. En av fordelene med sykkelferie er, at du beveger deg i et passe tempo. Ikke for raskt til ikke å kunne legge merke til de små ting, og heller ikke for langsomt til, at det blir kjedelig. Vi bytter på å sykle alene og sammen, der vi kan snakke. Hver enkelt bestemmer selv, hvor raskt det skal gå. Courtney og Chuck sykler i et veldig jevnt tempo og i løpet av en dag sykler de for det meste mellom 75 og 100 km. Rasmus, som også skal ta bilder, stopper og fotograferer, hvoretter han innhenter oss andre uten problemer. Så selv om aldersforskjellen er stor, fungerer det godt oss i mellom.

Courtney og Chuch imponeres

I Zwiefaltendorf stopper vi ved et mindre Gasthof. Herr Blank står ute på gaten og stopper oss. ”Vet Dere, hvor man får det beste ølet i området”, spør han. Det vet vi ikke, men det gjør han – nemlig i hans eget bryggeri, som ligger i kjelleren under det lille Gasthaus. Hele huset har vært i familiens eie gjennom 7 generasjoner. Øl-oppskriften er hemmelig. Jeg oversetter den gratis omvisningen fra tysk til engelsk og Courtney og Chuch lar seg imponere hver gang, vi hører om eller ser noe, som er mer enn 250 år gammelt. Vi ender i restauranten, der magene blir fylt med en god solid omgang tysk husmannskost, før vi igjen har pedaler under føttene.

En deilig eng

Rett før Ehingen smyger vi oss bokstavelig talt ut på en deilig eng, der en velfortjent middagslur blir en tanke for lang (hvis det er mulig).

Vi ligger i gresset i mer enn 2 timer og det skulle egentlig bare ha vært en liten pause. Nåvel, vi er jo på ferie.

I Ehingen finner vi bl.a. bilen vår ved jernbanestasjonen, et hotel mitt i byen og en deilig italiensk restaurant, der avskjedsmiddagen nytes. Courtney og Chuck kommer til Danmark igjen neste år, før sin årlige sykkeltur. Vi skal være med da også, forhåpentlig i litt flere dager enn denne gang, men litt er også noe og nå er sesongen igang.

Praktiske informasjoner

Avstander: Rødby/Puttgarden - Donaueschingen ca. 930 km

Pris fergebillett: Personbil med 4 sykler på taket + 4 personer i bilen kr. 335,-

Pris for spagetti Bolognese på en tysk rasteplass Dem 7,30 (ca. kr. 25)

Sykkelkart: Donaueschingen til Passau 1:50.000. Pris: Dem 22,- (ca. 90 kr.)
Se mer på www.esterbauer.com

Dersom vi ikke hadde vært 4 personer i bilen, kunne vi med fordel ha reist med tog. Se reiserute og tider på www.dsb.dk -F.eks. Jylland/København til Hamburg og videre med nattog til Stuttgart. Tog til Donaueschingen via Ulm.

Du kan overnatte på campinplasser, hvis du har telt, liggeunderlag og sovepose med. Pensjonater, Gasthaus og hoteller varierer veldig i pris. Fra kr. 60,- og oppover.

Det tyske kjøkkenet er mildt sagt veldig næringsrikt. Består ofte av stekte poteter, kokte grønnsaker, panert kjøtt og tykk saus.

Vanntette sykkelvesker. F.eks. fra Ortlieb.
2 x 30 liters vanntette vesker Praktisk styreveske til solbriller, solkrem, kamera, godteri m.m.
Les mer på www.ortlieb.com

HUSK: lappesaker. Fordelen med mountainbikes er, at de ikke punkterer så lett, til gjengjeld er det større friksjon, når du sykler.

Vanskelighetsgrad: alle kan sykle langs Donau. I og med at stien for det meste går langs elven, er det veldig få stigninger.

Godt skiltet.

Campingplasser

Turen langs Donau kan også kjøres med campingvogn eller i bobil.

Donaueschingen-Pfohren: Riedsee Camping: Tlf. 0049(0771)5511
Jägerhaus (3 km fra/til Beuron): Tlf. 0049(07466)254
Hausen im tal: Campingplatz Wagenburg: Tlf. 0049(07579)559 eller 0049(07466)1525
Sigmaringen: Campingplatz Sigmaringen, Tlf. 0049(07571)4921 eller 50411
Riedlingen:Tlf. 0049(07371)12574.

Flere tyske campingplasser finner du her: www.camping.de/d/camping/seite.htm
Klikk på det tyske flagget.

Mer informasjon

Tysk Turist Information
Vesterbrogade 6 D, III
1620 København V
Tel. 33 43 68 00
E-mail: gntocph@d-z-t.com
www.tyskland-info.com

Kommentar og spørsmål kan mailes til anne-vibeke@rejsejournalisten.dk

Få ytterligere inspirasjon til en aktiv ferie på www.vildmarksliv.dk