Østersjøen Rundt 2004 – Del 4 Helsinki - St. Petersburg

Hvorfor kjører vi denne turen

Det er mange som til de grader har undret seg over, at jeg har hatt lyst til å ta denne turen. Og så med Mathias på 2 år og gravid i 6-7 måned. En ting er å ta flyet til Russland, der visum og hotel er med i pakken fra reisebyrået, en annen ting er å reise på egen hånd med mange uvisse faktorer. Som sagt har jeg hørt mye – spesielt negativt, men hele tiden hatt den innstilling, at jeg ville se det med mine egne øyne. Jeg er oppmerksom på, at vi skal være forsiktige og ta våre forholdsregler, men når vi gjør det, er jeg også overbevist om, at det nok skal gå. De andre, som er med på denne turen, har samme innstilling. Her på portalen har vi kunnet merke en økende interesse for ”de nye landene”, og i og med at det er så vanskelig å finne opplysninger om dem, bestemte vi oss for selv å gi oss de erfaringene som skal til.

Det er stille på walkie-talkiene

De første 150 km legger vi bare bak oss. Det er rimelig stille over radioene, så jeg går ut fra at alle sitter og tenker på, hva som venter oss. Vanligvis er det noen som forteller en vits når vi er ute og kjører, men ikke nå. På den siste bensinstasjonen i Finland fyller vi opp, kontrollerer bilenes olje og lufttrykk. Vi sjekker også at vi har førstehjelpsskrin og brannslukker i alle vogntog, som er påbudt og endelig går vi gjennom alle våre papirer. Alt ser ut til å være som det skal være. Vi kjører til Russland.

Den første grenseovergangen

Den første grenseposten er finsk. De sjekker passene våre og sender oss videre. Den neste posten er bare en bom, der vi får utlevert en lite papirark, som det står et tall på. Tallet forteller hvor mange vi er i bilen. Så kjører vi noen km i ingenmannsland og kommer så til den russiske grenseovergangen.

Fire timer ved grensen i silende regn

Det er en kald og våt dag, og det er heller ikke mye personlig varme ved grenseovergangen. Ingen snakker engelsk eller andre språk og service skal man lete lenge etter. Etter fire timers venting ved de forskjellige lukene har vi fått kjøpt ekstra russisk bilforsikring og stemplet våre personlige papirer så som pass og visum. Det eneste problemet er, at Mathias står i Rasmus´ pass og skulle etter budskapene fra den russiske ambassaden i København før avgang, følge med på det. Problemet er bare, at det kan tollerne ikke finne ut av. Så der står vi i øsende regn med Mathias på armen og kan ikke komme videre. Gode råd er dyre. Vi kan jo ikke snu nå, når det hele først er i ferd med å starte.

Passproblemer…

En mulighet er å kjøre til Helsinki og ta fergen til Tallin i Estland og så droppe Russland, men jeg insisterer på å gjennomføre turen, og prøver tolleren en gang til. Han forsvinner med Rasmus´ pas i rundt en time, hvor vi igjen står uvitende og venter. Endelig snur flaksen, og en vennlig russisk mann, formodentlig av høyere rang, kommer med passet og visum og har skrevet Mathias inn igjen, stemplet et par ganger, og endelig får vi grønt lys til å kjøre inn i Russland. Ved den siste bommen avleverer vi den lille krøllete lappen med 4-tallet på og endelig er vi på russisk jord. Solen titter fram og oppklarning er på vei. Vi er tilsynelatende også ganske lettet. Det hele gikk greit, selv om det var mye forvirring underveis og så krever det tålmodighet av den høyere skolen.

Mange rykter om veien til St. Petersburg

Veien mellom grensen og St. Petersburg har jeg innen avreise hørt mye negativt om. Både at den er farlig å kjøre på og i veldig dårlig stand. Flere har i det hele tatt frarådet oss på det kraftigste å kjøre denne ruten. Problemet er, at det er den eneste veien til byen. Det er ikke Europas beste landevei, men det dreier seg om å kjøre etter forholdene, og vi så ikke noe av den kriminalitet, som jeg ellers hadde hørt så mye om. Prøv likevel å planlegge, så det kjøres om dagen og ikke må stoppes underveis.

Det russerne kaller en campingplass

Noe av det første, som renner en i hu, når man kjører inn i Russland, er, at skiltene er tilnærmet umulige å lese og det er lett å lese feil. Etter å ha lett i lang tid finner vi den ene campingplassen, som er i St. Petersburg, og som ligger ca. 15 km før sentrum, i forstaden Olgino. Campingplass er vel egentlig å overdrive for det er snakk om en asfaltert parkeringsplass foran et hotell.

Fasiliteter – eller hva man nå velger å betegne det som

Fasilitetene er så dårlige, at man nesten ikke vil driste seg til å by kroppen på en dusj. I det som kalles servicebygningen er det 3 dusjkabiner, men det som engang var fliser er nå bare krakelert rustfarget puss og det som kommer ut av kranene, skulle være vann, men er en grumsete rødlig illeluktende væske, så de dagene vi tilbringer i byen tar vi kattevask i vognene. Vi har badeværelse i både bobilen og campingvognen, men vi vil også gjerne spare på vannet.

Mange indtryk

Vi er alle trætte efter de mange indtryk i løbet af dagen. Vi har konstant været opmærksomme, som om vi har ventet på noget, som heldigvis aldrig kom til at ske. Vi afslutter dagen med en kop te hos Britta og Ole i den hyggelige autocamper, hvor vi taler om, hvor godt det er gået. Vores fordomme er indtil videre afkræftet i hvert fald hvad angår kriminalitet. Fattigdom og nedslidte bygninger har vi set masser af, og det havde vi også forventet. Vi ser helt sikkert mere af det de næste par dage. Vi kommer til at sove godt i campingvognen i nat. Mathias har håndteret ventetiden over alt forventning. Han er ret sej til at rejse. Rusland er det 20. land han besøger i sit unge liv. Men nu skal der soves.

Her bor vi

Olgino Camping – 15 km før sentrum. To voksne i vogntog uten strøm koster 950 rubler – ca. 230,- kr. pr. natt. Det er mulig å leie et hotelrom til vasking. Vi betalte ca. 230,- kr. for en time, hvor alle fikk seg et bad. Man betaler på hotellet. Utsjekkingen tar ca. 1 time, fordi alle pass og visum skal kontrolleres og stemples. Prisen er helt bort i veggene i forhold til standarden, men det er det ikke noe å gjøre med… VIKTIG: Få overnattingsstempel i passet. Det blir kontrollert, når man forlater landet. På gjensyn fra oss alle. Unge og gamle!

Faktaboks

Der er mange ting som spiller inn på en reise Østersjøen Rundt. Det er også mye du selv skal planlegge. Vi har samlet alle tips og praktisk info her: Klikk her

Les om de tre vogntog og deltagerne her

Anne-Vibeke, Mathias, Rasmus og Pernille kjører i en Kia Magentis 2,0 og en Fendt Saphir 510. Les test av vogntoget her: Klikk her Les mer om vogntoget her: www.kia.no www.lara.no www.isabella.net Linette og Carsten kjører i Kia Carens og Combi Camp Venezia King Size. Les test av vogntoget her: Klikk her Les mer om vogntoget her: www.kia.no www.combicamp.dk Britta og Ole kjører i en Dethleffs bobil. Les test av bobilen her: Klikk her Les mer om bobilen her: www.dethleffs.no Les om deltagerne her: Klikk her 

Les del 5 her

Klikk her