The Indian Pacific – Australia på tvers

Klar til avgang

Det er tidlig om morgenen, men det er hektisk aktivitet på jernbanestasjonen. Kofferter, ryggsekker, matvogner, uniformskledd personale, passasjerer fra alle hjørner av verden, som leter etter plasser. Noen i dress, andre i “backpacker-uniform”. Toget sjekkes ned til minste detalj, slik at det er klart til den lange reisen - tvers over kontinentet, Australia.

Reise på første klasse

Vi har valgt å reise på den klassen, som heter Kangaroo Gold, noe som betyr, at vi har vår egen kupé med bad og toalett. Endelig lyder den befriende fløyten, og toget begynner langsomt å forlate stasjonen. Det kommer ikke umiddelbart opp i fart. Det er i alt 32 vogner og hele toget er mer enn 1 km langt. Vi sitter i kupeen, når en vennlig jente stikker hodet inn og informerer oss om aftenens program. Vi kan spise på to forskjellige tidspunkter. Enten ”The Sunset Sitting” eller ”The Moonlight Sitting”. Vi velger ”solnedgangen”, og nyter en delikat middag i restauranten, mens Australias imponerende natur glir forbi. Vi ser masser med kenguruer.

Ikke mer sivilisasjon

Første stopp er i Kargoolie. Gullgraverbyen, som ble grunnlagt i 1893 etter at Paddy Haddock fant gull i området. Siden har byen blomstret opp og er i dag Western Australias siste siviliserte stoppested før Great Victorian Deserts og The Nullarbor Plain. Vann har også vært gull verdt i dette tørre området. Først i 1903 ble det bygget en 563 km lang vannledning fra Perth til Kargoolie.

Kargoolie - gullgraverby

Vi tar kameraet under armen og begir oss ut i gullgravernes by. Vi opplever en helt unik kveldsstemning. Gatebildet ligner noe fra en gammel gullgraverby med oppblåste fasader på primitive hus. Fra byens mange kafeer og puber siver musikken fra forskjellige live bands ut på gaten. Hunder løper fritt. På et hjørne står et par lettkledde jenter og “venter”. Vi rekker en Swan øl i et av de lokalene, der bartenderen smiler vennlig til oss. Det er ikke vanskelig å se at vi er på gjennomreise.

6 ganger større enn Danmark

Når vi kommer tilbake til toget er sengene våre redd opp og det ligger sjokolade på hodeputen. Vi vugges i søvn av togets rytmiske bevegelser og før vi vet ordet av det, våkner vi opp til en ny solrik dag, som starter med, at det serveres te på sengen. Vi kjører nå på The Nullabor Plain, som er 6 ganger større enn Danmark. En stor ørken, som toget bruker 24 timer på å kjøre igjennom. Vi nyter teen og utsikten, mens vi stadig ligger under dynen. Vi ser igjen massevis av kenguruer, dingoer, kameler og emuer.

Spøkelsesbyen Cook

Toget stopper rett etter frokost og selv om det er tidlig på morgenen, brenner solen på de bare armene. Det er umåtelig varmt. Byen er nedlagt etter at togruten ble privatisert og står nå helt forlatt, en såkalt spøkelsesby. Men byen er også blitt en attraksjon, og det er nok å se på. Sykehuset er nå en severdighet, som får en til å trekke på smilebåndet. Utenfor står det ironisk nok “help our hospital - get sick”.
Det fløytes til avgang i det fjerne og vi må tilbake. Men vi kunne uten problemer ha brukt mye mer tid til å gå og “oppdage” alle byens små finurlige detaljer.

Kenguru både på og utenfor restauranten

Maten om bord er utsøkt. Vi spiser i den engelskdesignede restaurantvognen. Den ligner noe fra 1800 tallet. Smakfull rød velour, gullkantede lamper og prikken over i’en, store panoramavinduer, der variert og storslått australsk natur glir forbi. Vi smaker for første gang kenguru - det kan virkelig anbefales. Det minner mye om vilt.

Knutepunktet Adelaide

Mange velger å gå av eller ta et stopp i Adelaide. Og det er med god grunn – spesielt hvis du er interessert i vin og gastronomi. Det er også i Adelaide du kan bytte tog og reise med The Ghan, som går til Alice Springs. Vi velger imidlertid å bli om bord og nyte den resterende del av turen, som går over Flinders Range til spennende byer som Silverton, Broken Hill og selvfølgelig endestasjonen Sydney. Vi forlater jernbanestasjonen i Adelaide sent på formiddagen etter en busstur rundt i byen. Ved samtlige togstopp er det mulighet til å dra på guidede turer eller gå rundt på egen hånd. Vi har gjort begge deler. I Adelaide tok vi bussturen for å få mest mulig ut av de få timene vi tross alt hadde i byen.

Broken Hill og Silverton – som tatt ut av en film

Det er rik mulighet til å få slappet av og sovet ut på turen. Når vi ikke spiser eller hygger oss med andre reisende, sitter vi ofte og nyter landskapet passere forbi. Det er ren avslapping for kropp og sjel. Og slik går stort sett denne dagen også. Først sent på ettermiddagen, da toget stopper i Broken Hill, er vi fysisk aktive igjen. Vi har god tid til både å besøke The Royal Flying Doctors og The School of Air, og begge steder gir et godt inntrykk av de imponerende avstandene det er i Australien. I Silverton besøker vi Silverton Hotel, som har dannet kulisser til flere kjente filmer bl.a. Mad Max, som ga Mel Gibson et internasjonalt gjennombrudd.

Rutens høyeste punkt

Vi nyter den siste frokosten, mens vi kjører gjennom de fantastiske Blue Mountains. I byen Mount Victoria passerer vi togturens høyest beliggende punkt, 1.047 meter over havets overflate. Imponerende at dette lange kjøretøy kan komme helt hit opp. Det vitner om et gjennomtenkt stykke ingeniørarbeid gjennomført for snart 100 år siden.
Herfra går det nedoverbakke. Vi pakker vår bagasje og før vi vet ordet av det triller toget inn på jernbanestasjonen i Sydney. Vi kan ikke komme lenger mot øst. Vi har kjørt fra Det indiske Hav til Stillehavet – på tvers av et ubeskrivelig kontinent.

Ytterligere informasjon

På www.myplanet.com kan du finne flere opplysninger om togreisen.

De kan også henvise til Vennskapsforeningen.

Flybilletter kan du finne på www.singapore-airlines.dk

Kommentar og spørsmål kan mailes til
anne-vibeke@rejsejournalisten.dk

Finn flere relevante linker her på sidene om Australia.