Sommerferie som spansk - fransk cocktail - del 1

Sist sommer var vi i Kroatia, og vi hadde i første omgang planlagt å dra til Kroatia igjen i år. Men et par i vennekretsen vår ville så gjerne vise oss Spania, der de hadde feriert et par ganger. Derfor ble planene endret til Spania, der vi aldri hadde vært. Vi bestemte å avslutte med noen dager i det sydlige Frankrike, som vi gjerne ville tilbake til. Vi var: mor – Joan, far – Flemming, og sønnen vår Andreas på 16 år, som dro avgårde i vårt vogntog, en Peugeot 406 HDI og en Knaus Südwind 460 TUF. Med oss hadde vi noen små håndwalkie-talkier fra en “gjør det selv-butikk”, slik at vi kunne kommunisere underveis. Det er en veldig fin oppfinnelse, og vi kunne ha veldig god bruk for dem, dersom vi skulle bli borte for hverandre.

4. og 5. juli

Dagen gikk stille og rolig ned gjennom Tyskland. Vi svingte av syd for Hamburg langs A1, og med unntak av et par steder, der trafikken var treg, gikk det bra. Mennene fikk en halv time på øyet før lunsj, men så hadde vi jo stått opp allerede kl. 04.30. Vi overnattet på Camping Landal Wirftal i byen Stadtkyll rett efter slutten på motorveien før Luxembourg. Det er en fin plass med italiensk restaurant. Vi betalte snaue 30 euro for 3 voksne inkl. plass, strøm osv.

Les om plassen her: www.landal.de

Turen gikk videre til Luxembourg langs landeveien fra Bittburg i Tyskland, over grensen ved Echternach, hvoretter vi tanket billig diesel og fortsatte inn i Frankrike. Motorveien var gebyrfri fram til Nancy. Hele strekningen fra Nancy til Lyon kostet 27,20 euro. Vi kjørte utenom Lyon og stoppet for natten i Montelimar der vi visste om en liten campingplass ved elven. Byen Montelimar er for øvrig kjent for sin franske nougat med mandler laget på bl.a. lavendelhonning.

6. juli

Etter et bad og frokost var vi igjen klar til å kjøre videre sydover. Været var blitt lummert, og det småregnet. Turen gikk stille og rolig, det var imidlertid lang kø ved den spanske grensen. Det var ikke spesielt sundt for bilens clutch å stoppe og starte i en ganske bratt bakke med campingvogn på slep. Men det gikk. Vi ankom til camping L´Amfora ved 14.30-tiden og fikk tildelt en plass. Vi hadde på forhånd reservert en tomt på 180 m2 med eget bad og toalett. Det var rikelig plass til to vogner, to biler og et lite tunnelltelt.

Les mer om plassen her: www.campingamfora.com

Vi satte opp taket til forteltet, og våre venner hadde med et solseil som de også satte opp. Det var etterhånden blitt veldig varmt - (35 grader) - og vi skyndte oss å bli ferdig med å sette opp. Senere gikk vi en tur, for å se på plassen. Den lå ned mot havet med en fin, bred sandstrand, og der var også et stort basseng-anlegg. Det var ungdomsdiskotek, restaurant, takeaway med pizza, kylling, burgere osv. Der var også et supermarked med bakeriavdeling. og delikatesse/slakter og der var internettkafe (1 euro for 15 min.) I resepsjonen kunne man bestille utflukter til Barcelona osv.

7. juli

Vår nabo fra Randers fortalte, at det var marked i San Pere Pescador i dag. Vi bestemte oss for å kjøre dit og se på sakene. Det var masser av boder med alt, hva hjertet kunne begjære og mer til. Det var både kopivarer og “autentiske håndlagede” souvenirer. Der var frukt og grønt, så vi handlet inn til aftens. Vi gikk der et par timer, og vi fikk da også kjøpt både shorts og T-shirts. Etterpå kjørte vi av gårde og kjøpte noe kjøtt til grillen. Etter noen timers shopping dro vi hjem og badet. Om kvelden grillet vi kjøttet vårt og laget en salat av de deilige grønnsakene, vi hadde kjøpt.

8. juli

Mens vi spiste frokost, satt vi og studerte kartet, for å se, hvor vi kunne tenke oss å dra på tur. Vi bestemte oss for å kjøre langs kysten via en svinget fjellvei fra Palamos til Lloret de Mar. Det var en flott tur og utsikten var fantastisk. Flere steder snodde veien seg opp og ned og ut og inn med mange muligheter til å fotografere og nyte utsikten. Vannet var turkis og blått og hvit skumsprøyt, når bølgene slo inn over klippene. Utrolig pent! Vi kunne fra et utsiktspunkt se ned på byen Tossa de Mar, og vi bestemte oss for å kjøre ned dit, og finne et sted å spise lunsj. Vi fant en restaurant med utsikt over stranden og havet, og fikk en lekker mør biff med pommes frites og hvitløkschampignoner.

Vi kjørte videre til Lloret de Mar og gikk en tur gjennom gågatene og langs havnepromenaden. Det var faktisk bare butikker med badehåndklær, badetøy og T-shirts og utvalget ble litt ensformig. Det var en by, som spesielt unge mennesker dro til, og vår eldste sønn var der med et reiseselskap i fjor, og det var fest og glade dager.

Da vi kom tilbake til plassen hadde det nettopp vært et forferdelig regnvær. Det hadde vært fint vær hos oss hele dagen. Da vi dro av gårde var det 30 varmegrader, og alle vinduer og takluker sto åpne. Det var heldigvis ikke kommet noe vann inn i vognen, men det hadde rent en masse vann inn på teppet under forteltet, og Andreas hadde latt teltet sitt stå åpent med bare myggnettet for, så hans luftmadrass og dyne var blitt temmelig våte. Han ble nødt til å sove i vognen hos oss. Det mest sjenerende her nede var myggen, og etter regnet kom det flere. Bena mine lignet et helt fjellandskap med alle disse myggstikkene, og den mest brukte parfymen her nede, tror jeg, var “Eau de myggspray”.

10. juli

I dag skulle vi på marked i Empuriabrava. Vi hadde fått vite, at det var et stort marked langs havnen. Det var fint vær, og vi to jentene hygget oss med å undersøke det hele, mens guttene gikk en tur utover moloen og så på havnen. De hadde liksom fått nok av butikker og markeder.
Vi gikk til resepsjonen og bestilte plass på en tur med buss fra campingplassen til Barcelona på tirsdag. Det kostet 34 euro pr. person og var innkludert en inngangsbillet til FC-Barcelonas stadion Camp Nou.

Vi hadde fått vite, av vår nabo fra Randers, at maten i restauranten på plassen ikke var noe å skrive hjem om. Så vi grillet igjen og hygget oss med noen gode drinker i baren på plassen. Det var en eller annen form for underholdning hver kveld på plassen foran restauranten og baren.

11. juli

12. juli
Været startet litt grått og vi valgte å dra til L´Escala for å se noen romerske ruiner. Vi visste egentlig ikke, hva vi skulle forvente, men ruinene var langt mer omfattende, enn vi hadde trodd. Det var både greske og romerske ruiner, og det var mye interessant å se dem, også selv om man kanskje ikke er særlig historieinteressert. Inngangsbilletten kostet bare 2,40 euro for voksne - barn under 16 var gratis. Det var uten tvil verdt pengene. Det var mange ruiner av hus, og der var plansjer, som fortalte hvordan det hele hadde sett ut. Det var søyler og mosaikkgulv.

Et team arkeologer arbejdet med å grave ut noe mer, og det var fascinerende å se, hvordan de med små spader og skraper, forsiktig, arbeidet seg ned til ruinene. Mens vi gikk der, ble været igjen ganske bra. Så vi dro tilbake til plassen, der vi tilbrakte mesteparten av ettermiddagen på stranden.

Den var nå ikke så vanskelig, som vi var blitt fortalt. Vi har tidligere kjørt på værre fjellveier i Alpene, og det meste av veien vi kjørte her, var i små fjell og bakker. På hele strekningen (ca. 240 km hver vei), var det “værste” ca. 50 km svinget vei med hårnålsvinger, men veien var bred med midtstripe og ikke så vanskelig. Imidlertid gikk det ikke særlig raskt pga. de mange svingene. Selve Andorra ble vi litt skuffet over. Vi har tidligere vært i Monaco og hadde nok forventet noe i den stilen, men byen var ikke spesielt pen.

På veien tilbake til grensen stoppet vi ved et butikksenter, og det var mye morsommere. Der hadde de virkelig billig whisky. Nå visste vi ikke riktig, hvor mye vi hadde lov å ta med, men tok rikelig for sikkerhets skyld. Vi ville nødig komme tomhendt tilbake. Ved grensen ble vi i likhet med alle andre vinket inn til siden. Tolleren gikk raskt igjennom bilen, men vi fik lov til å kjøre videre.

12. juli

Været startet litt grått og vi valgte å dra til L´Escala for å se noen romerske ruiner. Vi visste egentlig ikke, hva vi skulle forvente, men ruinene var langt mer omfattende, enn vi hadde trodd. Det var både greske og romerske ruiner, og det var mye interessant å se dem, også selv om man kanskje ikke er særlig historieinteressert. Inngangsbilletten kostet bare 2,40 euro for voksne - barn under 16 var gratis. Det var uten tvil verdt pengene. Det var mange ruiner av hus, og der var plansjer, som fortalte hvordan det hele hadde sett ut. Det var søyler og mosaikkgulv.

Et team arkeologer arbejdet med å grave ut noe mer, og det var fascinerende å se, hvordan de med små spader og skraper, forsiktig, arbeidet seg ned til ruinene. Mens vi gikk der, ble været igjen ganske bra. Så vi dro tilbake til plassen, der vi tilbrakte mesteparten av ettermiddagen på stranden.

13. juli

I dag var dagen da vi skulle til Barcelona. En buss hentet oss utenfor plassen kl. 9.00. Den kom fra en annen campingplass i området, men det var bare 5 med. Resten gikk på hos oss, og så var hele bussen full. Guiden fortalte underveis på engelsk, tysk og fransk om de tingene, vi skulle se. Ca. kl. 11.30 stoppet vi ved Camp Nou (New Camp) - FC-Barcelonas stadion, som har plass til 110.000 tilskuere. Det var veldig imponerende. Vi fikk adgang til tribunen på et lite område, så vi kunne se, hvor stort det hele var.

Vi var der 1½ time, og der var også en butikk i 2 etasjer, der man kunne kjøpe alt, som hadde med FCB å gjøre. Da vi kjørte videre fortalte guiden om bygninger av den berømte arkitekten Antonio Gaudi, som hadde bygget i en veldig spesiell stil. Vi passerte også et par stykker av dem, og de var virkelig nokså spesielle. Det var også Gaudi, som var arkitekten bak kirken La Sagrada Familia, som vi så senere på turen. Vi fikk også sett på forskjellige kvarterer og kirker.

Neste stopp var 15 minutter i den olympiske byen. OL ble avholdt i Barcelona i 1992. Den olympiske stadion blir nå brukt av Real Espanol, som har den som hjemmebane. Den var nå ikke spesielt imponerende i forhold til FCB. Så kjørte vi videre til Gaudis ennå ikke ferdigstilte kirke - La Sagrada Familia. En nåtidig kunstner er i ferd med å fullføre kirken, og man kunne tydelig se forskjell på den gamle og den nye delen av kirken. På nåværende tidspunkt har den åtte spir, og det er meningen at det skal være 18, når den er fullført. Vi fikk 20 minutter til å beundre kirken utenfra, hvoretter vi kjørte videre til sentrum.

Vi ble satt av kl. 15.30 på Placa de Catalunya og fikk 3 timer på egen hånd. Først gikk vi ned langs La Rambla. En bred boulevard fra Placa de Catalunya og ned til havnen. I midten er det et brett fortau med skyggefulle trær, og marked med fugler og blomster. Det er mellom alle bodene en masse mennesker kledd ut som statuer, og det er jo også en måte å tjene litt penger på.

Vi gikk litt rundt og så i butikker, og senere gikk vi på McDonald’s og fikk kveldsmat. Det var akkurat tid til et raskt besøk i det store varehuset på 9 etasjer, som lå med utsikt over Placa Catalunya. Vi kjørte med rulletrapper alle 9 etasjene opp til cafeteriaen, og gikk inn og tok et par bilder av utsikten. Det var forøvrig den første cafeteriaen, jeg hadde sett, der tjenerne var kledd i hvit skjorte og sorte bukser, med serviett over armen.

Vi skyndte oss ned til bussen, som avgikk kl. 18.30 og var tilbake på campingplassen 20.30. Det var en veldig fin tur, og kan anbefales, dersom man ikke har mot til å gjøre Barcelona på egen hånd. Vi valgte turen, fordi vi ble transportert rundt av en sjåfør, som jo var kjent i byen, og vi vet fra tidligere storbyferier, at mesteparten av dagen går med til å finne P-plads og finne ut, hvor de forskjellige ting ligger.

Les også

Vår tur til Kroatia sommeren 2003 her:
Klikk her