Sagaøyas mystikk gjennom frontruta - del 1

Nå til dags er det enkelt å komme seg dit, med fly, men vi føler oss “friere” på ferie med å ha huset med oss, så vi har bare ventet på en passende anledning til å ta bobilen med til Island. Etter en del års fundering fant vi ut at sommeren 2001 var et passende år.

Om det er fornuftig å ta ferie på Island med bobil er det nok delte meninger om, men for oss var det 100% vellykket, og kan anbefales på det varmeste. Dette var noe vi hadde drømt om lenge og i utgangspunktet noe vi ville gjøre en gang i livet ( båtreisen er jo kostbar), men etter tre hele uker på Island er det slett ikke umulig at vi tar turen minst en gang til. Det er mye å oppleve og naturen er fantastisk. Øya er stor, og selv om store deler av den er ufremkommelig med bobil (innlandet), er de aller fleste attraksjoner innen rekkevidde.

Vi startet fra Bergen, der båten går tirsdager, hver uke om sommeren. Vi reiste 3. juli. Før det, allerede i januar/februar hadde vi bestilt billetter, da det fort blir fullt med våre store biler. (Sommeren 2003 skal det settes inn en større båt). På båten snakket vi mye med en Islandsk familie, Hilmar fra Selfors, som kunne gi oss mange gode tips på hva vi kunne oppleve/se, og hvordan været kunne være. Dette skulle det vise seg å være svært nyttig. Hilmar’s traff vi første gang på bobilcampingen i Bergen der vi lå et par døgn for å lade opp til ferien. Båten og lugarene var grei nok, god mat og godt organisert. Vi var noen timer innom Torshavn, Færøyene på veien over, og kom der i snakk med flere som skulle på oppdagelsesferd, på den lokale puben. Sjøen var fin og vi ankom Seydisfjordur torsdag 5.juli i flott vær.

Island, Nord-øst

Første stopp ble hovedstaden i øst, Egilstadir. Vi tok her en ettermiddagstur til en vakker bukt, Borgarfjordur. Første delen var det fine veier med asfalt, men det gikk raskt over til grusveier, ikke som vi er vant til, men vaskebrettveier. Vi måtte sette farten betraktelig ned, og vi fant det mest fornuftig å kjøre mellom 20- og 50 km/t. Slik var det på store deler av ferieturen og det fungerte godt. Fordelen var at vi fikk sett oss godt om i den fine naturen og tid til å fordøye inntrykkene. For å komme til Borgarfjordur kjørte vi først over en stor flate (ørken) innerst i en bukt, for så å forsere et fjell m/snø, 438moh, for deretter å ankomme bestemmelsesstedet. Her var det fuglefjell, strender, ridesenter osv.

Vel tilbake til Egilstadir, la vi oss inn på stedets campingplass. Vi hadde på forhånd bestemt oss for å ligge på campingplasser, der det var mulig. Avgiften var stort sett NOK 100 pr. natt over hele Island. Når du kommer sjøveien til Island kan du gjøre to valg, reise nordover eller sørover. Det går en ringvei, riksvei 1, rundt hele øya, ca. 1800km, som stort sett er asfaltert. Denne er god og du kan kjøre i fartsgrensen 90km/t om du ønsker. Med avstikkere og en del “omveier” kjørte vi omtrent det dobbelte.

Isalnd, nord

Tok farvel med “vennene” våre og dro nordover riksvei 1. Etter en kort stund, vår Islandske kartbok var ikke merket med avstander så det blir på “gefülen”, tok vi inn på vei 917 som vi fulgte til Vopnafjördur og der inn på 85 som vi stort sett fulgte. Passerte en stor høyde, 678moh der det var virkelig bratt både opp og ned. Det gikk i 20 - 40 km/t i drøye 2timer. Det var som å kjøre i et månelandskap. Måtte også passere et lite bekkefare og det gikk greit. Kom helskinnet frem til Asbyrgi og vasket bilen før vi installerte oss på campingen. Med alle grusveiene skulle vi bli gode på å vaske bil etter hvert. Vaskeplassene var imidlertid godt utbygde og det var godt vanntrykk, så vasken var raskt unnagjort. Campingen er omgitt av fjellvegger på 40 meters høyde på ene siden og 60m på den andre.

Vi lå noen dager på dette stedet, fant fram scooteren som vi hadde med og benyttet denne til å se oss om i dette området. Kjørte ca. 70km med denne på disse 2 dagene. Kjørte vei 864 sydover, og vi kjørte i kortbukser. Første stopp var Haffragilfoss, et flott fossefall som kunne besees fra en topp av cayonnen. En forsmak på Dettifoss som vi kunne se noen km lenger oppe i “dalen”. Dettifoss var imponerende. Den var 100m bred, 44m høy og det datt ned 212 tonn vann i sekundet. Imponerende.

Dårligere vei

Søndag 8.juli reiste vi fra Asbygi til Myvatn. Kjørte rett sydover vei F862. Fin første del, men veien ble dårligere og dårligere. Ved Hljödakletter tok vi en avstikker ned til elven. En fin plass med fri camping og mange turstier langs elven. Vi var der og spaserte en drøy time. Dro så videre sydover. Ved Dettifoss kom vi til et veiskilt som ikke anbefalte personbiler, men kun store 4-hjulstrekkere å kjøre.

Vi kunne snu og ta en omvei på 200km, eller ta sjansen og kjøre videre. Vi har høy bakkeklaring på bobilen og tok sjansen og dro videre sydover, men droppet Dettifoss da vi hadde sett den dagen før. Veien ble dårligere og dårligere og vi kjørte stort sett i 10 - 15 km/t. 20km igjen av strekningen. Det var en spennende vei, og pga at veien gikk nede i terrenget mange steder, dvs den hadde skjært seg ned gjennom torven og ned i sanden, var det fint at bilen ikke var bredere. Store hull i veidekket, store steiner, bakketopper ble greit forsert av Eura’en med forhjulstrekk. Dette også uten større slitasjer på akslinger etc. Vel nede på riksvei 1 og asfalten, ble det en nytelse å kjøre. Vi så oss litt rundt Myvatn før vi slo leir på campingplassen i Reykjahlid. Der hadde vi en fin kveld, men det var enormt mye MYGG. Heldigvis bet den ikke, men den var overalt og svært plagsom.

Neste dag tok vi nok en avstikker fra riksvei 1 og dro fra Reykjalid til Husavik. Vi våknet til et helt annet vær. Det var 7° om morgenen og holdt seg der til langt ut på kvelden. Dessuten var det mange regnbyger. Neste dags formål var hvalsafari i Husavik. Vel ute i båten, det var mye sjø, høye bølger og en “rullende” men meget sjødyktig gammel skøyte vi benyttet, var det mange som måtte gi opp naturens krefter og få opp gårdagens gode middag. Huff,huff! For de flestes del, meg inklusive gikk det heldigvis bra. Vi så imidlertid kun tre småhval, “selfish”, men mange delfiner. Pga at det var urolig sjø var hvalen vanskelig å oppdage, også på ekkoloddet. I denne perioden jeg var utpå, var Vigdis og svømte i stedets badebasseng. Vi kjørte så videre sydover til Akureyri og ankom utpå kvelden. Slo oss ned på campingplassen, slappet av og så oss litt om i byen. Neste morgen tok vi blant annet en avstikker til Godafoss. Dro og overnattet i “Sportstour” der vi skal ri i morgen, like på utsiden av Akureyri.

Hestetransport

Våknet opp til hestevrinskning på farmen først kl. 08:40 Her var det om å gjøre å ta et raskt morgenstell og noe mat for å holde avtalen til kl 09:00. Det kom en New York-familie på 3 stk. som også skulle med. Faren var av den vittige typen. Jeg gledet meg fælt, men fikk bange anelser etter bare noen minutter, da det humpet fælt. Enda var det 2 timer igjen! Etter første stopp ble jeg spurt om det humpet mye, for den hesten jeg hadde “fått” måtte holdes stramt i tøylene for å holde bakparten nede og i ro. Ellers var hesten veldig grei å ha med å gjøre.

Vi red 2 gangarter, trav og passgang??? Når den gikk raskere en trav, gikk den “automatisk” over i passgang?? For en nybegynner, var tross “humpingen”, rideturen en opplevelse. Vi kjørte så nordover vei 82 til Dalvik og fortsatte asfaltsveien til Olafsfjordur hvor det i 37km forsatte over et fjellparti til Erundastadir. Vi snudde på ettermiddagen og dro sørover vei 76 igjen, der vi slo oss ned på en campingplass i Saudarkrokur. Vi spiste middag ute på stedets pizzabar m/øl og kóste oss. Servicen var upåklagelig og de skaffet oss, hentet med bil, informasjonsbrosjyrer om området.

Vi bevegde oss stadig vestover og skulle nå helt øst på Island. Startet først først ca. kl 13:00, etter at Vigdis hadde svømt i stedets basseng som lå vegg i vegg med der vi sov. Gratis campingplass. Kjørte vei 75 til Glaumbør der vi så en gammel hedersgård m/bispesete og kirke, og kunne gå inn i alle bygningene (ca. 7) og se hvordan de hadde levd. Ved Varmahlid tok vi vestover vei 1 til Bloduos. Været var bra hele dagen, blå himmel, men vind og ca. 15°C. Veldig fine veier og flott natur. Kunne ligge i 90 - 110 km/t. Siden det var fredag møtte vi mange islendere som skulle campe. Veldig mange “bobiler” og enda flere med telthengere. Ved Dalsmynni tok vi en anbefalt vei (vei 60) med flott natur, men dårlig vei, over mot Brautarholt, og vei 57 (sto 54 på veiskiltet) som førte oss greit til Stykkisholmur, der vi overnattet. Her ble det en liten kveldssightseeing og grilling. Siden det blåste mye fra vest, og vi lå ut mot havet, spiste vi inne. Solnedgangen var skjønn og vi var ikke i seng før kl. 01:30. Vi var nå halvveis i ferien og tok oss en hviledag.

Fortsettelse følger…