Frankrike: Aktiv ferie i Loir-dalen

Luché-Pringe

Hun har ventet oss, og vi kan umiddelbart merke en helt enestående varme fra Nathalie’s side, mens hun viser oss tilrette. Campingplassen ligger bare 100 meter fra sentrum i den lille byen, men vi føler oss likevel langt ute på landet. Nedenfor campingplassen renner elven Le Loir, den lengste elven i Frankrike. Ikke å forveksle med Frankrikes største elv La Loire, som inneholder mye mer vann. Franskmennene snakker om søster La Loire og hennes lange lillebror Le Loir.

Nathalie gir oss fritt valg på de ledige oppstillingsplassene, det er slik innrettet, at det bare er de 17 nærmest resepsjonen hvor vi kan få bilen med bort til teltet. Alle de øvrige drøyt 50 oppstillingsplassene er bilfrie, noe som gir ro samt en betydelig sikkerhet for barna som løper rundt. Opphold på campingplassen gir samtidig fri adgang til det lokale badeland og her er mulighet til å leie båt, vannsykkel, kano, kajakk eller sykkel, likeledes som det er adgang til tennis og minigolf. Utover kvelden innviterer Nathalie sine nyankomne gjester på en velkomstdrikk, der personalet presenteres og ukens aktivitetsprogram gjennomgås. En riktig fin måte å innlede oppholdet på og lære hverandre litt nærmere å kjenne.

Plassen er virkelig rolig. Det eneste vi hører er glade mennesker i svømmebassenget, som grenser rett opp til campingplassen. På denne lille perlen er der bare kort avstand til de sanitære forholdene, som vi ikke har sett så mye bedre noen steder.

Vi har funnet oss tilrette og spaserer langs elven opp til den lille byen, der kirken Saint Martin er den dominerende bygningen. På det lille torvet finner vi både grønnsakhandler og baker. Det er oppmerkede turstier langs Loir-elven og når vi ser en kano gli forbi i det rolige vannet, er det bare å glede oss til i morgen, når vi skal på tur.

Les mer på www.ville-luche-pringe.fr

Kanotur på Le Loir

Ca. 800 meter fra campingplassen ved Mervé demningen møter vi guiden vår Veronique som tar oss med på kanotur. Kanoen har plass til to personer, så den tar Allis og jeg, mens Veronique tar en kajakk. På Loir-elven finnes flere små demninger, der vannet fosser ned til et lavere nivå, noe som er med på å temme strømmen i elven. Vi glir langsomt ut forbi denne demningen og kommer tett forbi den gamle vannmøllen Moulin de Mervé.

Elven er veldig grei å padle på og her hersker en vidunderlig fred, mens vi glir stille gjennom vannet. Det har ikke regnet på to måneder, så vannstanden er lav og elvebredden høy og bratt. Foran oss hopper i ny og ne en fisk etter en flue og langs bredden møter vi fiskere, som sitter i sine flatbunnede joller og prammer. Med i kanoen har vi pakket mat til en picnic og vi finner et sted, der kanten ikke er for høy og hvor vi kan krabbe tørrskodd i land. Etter lunsj fortsetter vi gjennom landskapet.

Nå er fiskere normalt et lydløst folkeferd og det er derfor ikke noe unntak, når jeg i siste øyeblikk blir oppmerksom på en line, som en ”usynlig” sportsfisker har kastet ut, akkurat der Allis og jeg kommer drivende. Jeg greier å styre kanoen elegant utenom linen og et vennlig vink mellom ham og meg sier at alt er ok. Litt før Le Fléche støter vi på enda en liten demning, som vi skal nedover. Vi manøvrerer forsiktig bort mot strømmen og lar os gli ned – uten å kantre!

Les mer på Canoe-Kayak La Flèche:
www.canoe-kayak-lafleche.fr
og om kano/kajakk i Frankrike:
www.ffcanoe.asso.fr

La Flèche

I byen ser vi flere av de gamle bygningene, som opprinnelig er bygget på gamle eiketrestolper, som er banket opp til 10 meter ned i bunnen, for å unngå at vann fra elven skulle sive opp i bygningene. Mange av bygningene er gått tapt under to branner, som har rasert byen, og nå har man lykkes med å renovere noen av de eldste. Men byen er også preget av helt moderne arkitektur, som er ”flettet” inn mellom de gamle bygningene.

Et av de bygningskompleksene, som fortsatt står inntakt, er det tidligere kongelige militærakademi Prytanée, som ble grunnlagt i 1603 av Henri IV. Inngangspartiet er enestående og den bakenforliggende parken et eksempel på klassisk hagearkitektur.

Les mer om La Fléche:
www.vallee-du-loir.com/otsi/bassi

Flytur over La Flèche

Litt utenfor byen finner vi den lokale Aero-Club Paul Métairie, der vi kan bli med på en 15 minutters rundtur for å få sett Le Flèche litt fra oven. Det er første gang vi skal prøve et så lite fly og det er med sommerfugler i magen, vi kravler opp i det. Det er akkurat plass til 4 personer, og jeg får lirket meg ned i forreste sete med en styrepinne mellom bena. Jeg overlater imidlertid all styring til den erfarne piloten! Noen få meter bortover den tørre gressplenen, som utgjør start- og landingsbane, og vi er i luften.

Det spraker litt i øretelefonene og jeg skjønner ikke mye av kommunikasjonen mellom pilot og kontrolltårn, men fornemmer, at man har kontroll på det, og lener meg tilbake og nyter utsikten. Så svinger vi rundt over byen et par ganger og kan gjenkjenne noen av de stedene vi nettopp har besøkt. 15 minutter går utrolig raskt og piloten gjør klar for landing, som foregår helt udramatisk og ganske rolig.

Kveldssykling til Le Lude

Vi er kommet tilbake til campingplassen i Luché-Pringé og i stedet for selv å tilberede kveldsmaten tar vi syklene til den nærliggende litt større byen Le Lude. Mellom byene er anlagt en sykkelsti på en nedlagt jernbanestrekning, så vi møter ingen biler og ruten er godt merket. Etter ca. 10 km kommer vi inn i Le Lude og finner Hotel-Restaurant L’Auberge Alsacienne. I den lille, hyggelige restauranten, som bare serverer spesialiteter fra Alsace, går eieren Mr. Wintersdorff rundt mellom bordene og sludrer med gjestene og skaper dermed en god og velkommende kontakt, mens kokken forbereder menyen.

Han forteller at bygningen hadde stått tom i 10 år og var nokså forfallen, da han kjøpte den og bygget om det hele, slik at det sto klart våren 2006. Ut over restauranten finnes det syv hotelværelser. Hele innredningen i restauranten avspeiler Alsace – selv porselenet har tegninger med Hansi-motiver. Og naturligvis skal vi spise de rettene, som Mr Wintersdorff anbefaler:
Forrett: Flammenküche, som består av løk, bacon og ost på en tynn sprø bunn.
Hovedretter: Pate’en croûte avec medaillon, sylte med leverpostei og skinke samt salat med revet ost og Salat Alsacienne – en frisk salat med pølser. Til dette får vi en avkjølt, frisk pinot noir.
I tillegg etter denne lette middagen er det vidunderlig å sykle tilbake mellom solsikker – og maismarkene til Luché Pringé igjen i den litt kjøligere kveldsluften.

Les mer på www.auberge-alsacienne-le-lude.com

Sykkeltur i Loir-dalen

Vi har fått lyst til å prøve noen av de andre sykkelrutene i området og sykler igjen ut i det lett bakkede landskapet. Flere steder kommer vi ganske nær Loir-elven. I Le Lude sykler vi inn til renessanseslottet Château du Lude, som ligger ved bredden av Loir-elven. Slottet, der de eldste delene stammer fra det 13. århundre, er fortsatt bebodd av familien, som har åpnet hjemmet sitt for offentligheten. Det er det heldigvis flere og flere slottseiere som gjør.

Innvendig får vi sett hvordan de forskjellige værelsene og salene er innredet og møblert med bl.a. enestående gobeliner, som pryder veggene. Mange adelige har overnattet her, blant andre Henri IV og Louis XIII. Fra slottet har vi en flott utsikt ut over den bakenfor liggende parken og etter besøket går vi en tur ned i den berømte rosenhaven.

Les mer på www.lelude.com

La Renaissance

I Le Lude finnes flere gourmetrestauranter og en av disse er La Renaissance. Her får vi lokale retter fra Loir-dalen: Kreps fra elven. Salat med svinekjøtt. Fisk fra elven i en sur-søt saus. Lam med bacon i sur-søt eplesaus. Og naturligvis et utvalg av lekre oster. Det kan visst ikke fås bedre.

Les mer på www.renaissancelelude.com

Med fylte mager er det vanskelig igjen å sette seg på syklene og når vi igjen er tilbake på campingplassen sent på ettermiddagen, kan vi slappe av med litt fisking fra bredden av Loir-elven. Vi får imidlertid ikke noe særlig ut av det, da det fortsatt er for lyst og for varmt – tror jeg. Her er imidlertid flere andre sportsfiskere, som forsøker seg, men det er bare småtterier som svømmer rundt i bøttene. Kanskje settes ”sardinene” ut igjen?

Enda en gourmetmiddag

Å reise i Frankrike er også en reise i det franske kjøkken, så vi har i løpet av kvelden kjørt til La Fléche for å nyte middagen i restaurant La Fesse d’Ange. Et underlig navn på en restaurant – ”Englerumpe”. Men rundt på bordene og på hyllene står figurer av en sort, naken engel og selv om jeg forsøker å få en forklaring av den unge - litt engelsktalende - kelner forstår jeg ikke sammenhengen! Men det gjør ikke noen ting – maten er fremragende.

Les mer på www.fesse-dange.com

Skogstur i la Foret de Bercé

Vi har kjørt til skogen Bercé, som betraktes som en av de franske ”skogjuvelene”. På 6500 ha finnes store arealer med eiketrær, noen mer enn 350 år gamle. Ved kilden parkerer vi bilen og rusler langs en av de mange merkede rutene en tur rundt i skogen. Det er et populært utfluktsmål, for her sitter folk med sine medbrakte picnic-kurver under de skyggefulle trærne. I tillegg til turstier finnes sykkelruter, spesielle mountainbike-ruter og ridestier. I alt er det mer enn 280 km merkede ruter! Da det i visse perioder om året drives jakt i skogen, forsikrer vi oss om at dagen i dag ikke vil by på noen overraskelser.

Vi går raskt og kommer etter en stund ut i skogbrynet, der jordene åpnet seg for oss. Her går kuene dovent og eter i gresset. Vi følger det bakkete terrenget og blir plutselig i tvil om, hvor vi egentlig har kommet hen. Merkingen er forsvunnet! Har vi virkelig gått vill? Jeg må ta fram kompasset og etter litt søking på turkartet, finner vi en liten grusvei, som leder fram til en større bilvei. Så vet vi igjen, hvor vi er og kan gå videre fram til parkeringsplassen.

Hos Mr. Chez Miton

I byen Chahaignes noen km syd for skogen finner vi Le Bistrot de Chahaignes hos Mr. Chez Miton. Det er en liten, rund mann med skjegg som et sykkelstyre, som anviser oss et bord. Og det er en litt spesiell restaurant, vi kommer inn i. Overalt er det tegninger og bilder av racerbiler samt pokaler og medaljer fra Le Mans samt fra rallyet Paris-Dakar.
Det viser seg at Mr. Miton er en tidligere racerkjører og har funnet sin japanske kone under et Paris-Dakar-rally. Nå driver de denne restauranten med japansk tilsnitt til det franske bondekjøkken. Og det er god bondekost, uten dikkedarer, som vi blir servert.

Château de Poncé

Vår tur går videre til Château de Poncé i Poncé sur Le Loir. Slottet er fra det 16. århundre og har innvendig en vidunderlig trapp, der taket er et mesterverk. Et stort tårn ved siden av slottet vekker vår nysgjerrighet. Det viser seg å være et duetårn, med plass til mer enn 1000 duer. Innvendig finnes en masse fordypninger i yttermuren der hver enkelt due kunne sitte/ruge. Midt i tårnet finnes en akse med en tverrbjelke, som holder en stige, slik at man kunne komme opp og ta duene. Dengang var duer populær mat, men du verden for en jobb det må ha vært, å skulle hente duer til middagen her!

Parken som omgir slottet er i italiensk renessansestil med labyrinter og overdekkede ganger. I tilknytning til slottet finnes et museum med allverdens gammelt verktøy, kjøkkengreier etc.

Aktivitetssentret De tre sjøer i Trehet

Støyen fra jetskiene og båtene er ikke til å ta feil av. Barn, unge og gamle tumler i sine våtdrakter rundt vannet, som om det var deres rette element. Her er riktig gode muligheter for å få avreagert mht. fart og spenning. Men den store sjøen er inndelt på den måten at de, som skal lære denne vannsporten å kjenne, kan øve seg ett sted, mens de erfarne med veldig høy fart har baner for seg selv et annet sted.

Faktisk er det mulig å ha opp til 30 jetbåter på vannet om gangen! Også vannski etter jetbåt er populært.

Det er imidlertid ikke det våte element jeg skal utprøve i dag, men derimot en guidet tur med terrengående offroader. Et kjøretøy på 4 kraftige hjul, som mest av alt minner meg om en snøscooter – bare med hjul. Styreteknikken er den samme! Vi får på hjelm og så er det full fart. På små grusveier føres vi utover landbruksarealer, gjennom skog og over høydedrag. En drøy time tar turen og flere steder får vi en fin utsikt utover landskapet. Vi kommer også gjennom små byer med gamle hus og bl.a. forbi stedet, der den store franske poeten Pierre de Ronsard ble født.

Så svinger vi ut på offentlig vei og jeg ser at det er nummerskilt på kjøretøyene. Det er også bare for folk med førerkort, får jeg opplyst, men for ungdom mellom 14 og 16 år, har man mindre maskiner. Er man under 14 år må man sitte bak far eller mor.

Les mer på www.new3lacs.fr

Vinsmaking hos Mr. Gigou

Man drar naturligvis ikke til Frankrike uten også å smake på de franske vinene. Vi har underveis på vår tur rundt i Loir-dalen sett en masse huler i kalkstensfjellene. Noen er så store, at folk bor i dem, da det i hulene alltid er en behagelig temperatur. Men også til oppbevaring av vin er hulene ideelle. I Le Chartre sur Le Loir besøker vi vinbonden Mr. Gigou. Det er først og fremst hvite viner, som produseres i Loir-dalen, men også både rosé og rødvin, bare i mindre mengder.

Mens vi vises rundt i de lange, mørke hulene, hører vi om vanskelighetene med å selge økologisk AOC vin. I hele regionen finnes et utall av ”hobby-vindyrkere”, som har rett til å selge sine produkter (som ikke er AOC-klassifisert) og da mange franskmenn – i likhet med mange nordmenn – foretrekker kvantitet framfor kvalitet – har de fineste og dermed dyreste vinene det vanskelig på markedet. Vi smaker på Jasnieres – Domaine de la Charriere – en AOC-hvitvin, som fås både som tørr og halvtørr og et par flasker av denne deilige vinen blir med hjem.

Les mer her: www.chateauloisel.com/vin/loire/c..
eller
www.gigou.arbudess.fr

I en travel restaurant

Vi avslutter vårt besøk i Loir-dalen med å spise kveldsmat på enda en gourmetrestaurant - Hotel de France i La Chartre Sur le Loir. Restauranten er veldig godt besøkt og vi får igjen servert et utsøkt måltid.

Men den intime stemningen, hvor vi får en prat med verten/vertinnen, som vi har gjort flere andre steder, er ikke mulig her. Til det er det for stort og alle har det for travelt.

Veiviser

Sted: Loir-dalen i det nordvestlige Frankrike

Årstid: juli

Les mer på:
Loir-dalen - www.vallee-du-loir.com

Se også:
Generelt om turisme i
Regionen Pays de la Loire - www.enpaysdelaloire.com
Frankrike - http://dk.franceguide.com

Eventuelle spørsmål og kommentarer kan sendes til thomas@rejsejournalisten.dk

Les mere om aktiv ferie på www.vildmarksliv.dk

Se billedeserie her: www.campingdanmark.dk/pages/billedarkiv/vis_serie.asp?serieGuid=27703