Italia Rundt: Santa Maria di Leuca (4/5)

Vi har nå kommet så langt mot syd, som det er mulig å komme i den sydøstlige delen av Italia. Målet er selve ”helen”. Veiforholdene, som ellers har vært greie - spesielt på motorveien, som man også betaler for, har forandret seg en del. Vi har virkelig havnet på landet. Veiene er smale og ganske ujevne, så vi kjører ikke så fort lenger. Flere steder er vi nede i 50-60 km i timen over lange strekninger.

Husk å sette farten mer ned i svingene. Italienerne legger ikke bånd på seg. Naturen har også forandret seg dramatisk.

Oliven, oliven, oliven

Så langt øyet rekker er det olivenlunder. Det er utrolig vakkert, men her er også umåtelig varmt, selv om det er i slutten av mai måned. Vi velger å finne en plass ute ved kysten i håp om en strand og litt frisk luft.

Spøkelsesbyer

Vi kjører gjennom en hel del små byer, der stillheten og tomheten nærmest er skremmende. Vi ser også den veldig store kontrasten mellom Nord- og Syditalia. I tillegg til at arkitekturen er forandret, er hele livsstilen annerledes. I Norditalia var det mennesker overalt. Her er det ikke en sjel og helt stille. Antagelig sitter folk bak skoddene i de kjølige husene. Det er fascinerende at et land – selv om det er mange kilometers forskjell, kan være så forskjellig. Og vi overraskes alle av, at kontrasten er så slående.

Igjen ingen plass

Vi finner en campingplass, som har åpent. De fleste stedene starter sesongen først i midten av juni. (Bare helt syd). Igjen har vi store problemer med å komme på plass. Plassen har flotte oliventrær, som også gir skygge, men de er plantet veldig tett. Campingvognen kan vi skyve på plass, men Ole og Britta får bare med nød og neppe bobilen inn – og vi valgte en av de største plassene…

Til gjengjeld ligger vi 50 meter fra stranden og det blåser, som vi hadde drømt om.

La barna hjelpe til

Både Mie og Mathias elsker når vi kommer fram til plassen og skal stille opp. Mathias synes spesielt at det er moro å kjøre ned støttebena. Lillesøster er alltid rett i helene på storebroren sin. Selvfølgelig går det hele litt langsommere, men det gjør ikke noe. Vi har jo ferie.

Santa Maria – langt mot syd

Det er en selvfølge å besøke byen Lecce, som er den største og mest interessante byen på ”helen”, men vi bestemmer oss for å ta den litt lange og vanskelige kjøreturen til ”helens” sydligste punkt. Der ligger en liten hyggelig by med navnet Santa Maria di Leuca. Selve byen er ikke noe særlig, men utsikten til landtungen som er den sydligste spissen i det sydøstlige Italia ligger vakkert i Middelhavet.

Gå en tur i området

Ved sydspissen ligger en gammel kirke, som er verdt et besøk. Der er det også et par cafeer, så lunsjen også kan nytes før man kjører mot nord igjen. Været er fantastisk så vi slentrer bare rundt og nyter livet. Selv om det ikke er Italias sydligste spiss er det likevel et vendepunkt på reisen vår, som nå går nordover. Det er veeeeldig langt hjem til Danmark, men turen er da også bare halvveis gjennomført.