Fricamping: Beito: Ja...vi elsker! | Din Fritid
Fricamping: Beito

Ja...vi elsker!

Jeg vil tro mange er enige med meg, når jeg hevder at lite kommer opp imot den godfølelsen du får av en ferdig pakket og rigget bobil, klar til avgang. En deilig ferie ligger foran oss, det er bare å sette seg inn, feste sikkerhetsbeltet og reise på tur!


En liten rastepause underveis for å strekke på beina, koke en kaffekopp og nyte utsikten og følelsen av frihet.

Vi har i mange år tilbragt sommerdager og -netter, i Beito-området, vanligvis i lavvo. Vær og vind har enkelte ganger satt en stopper for lengre opphold, men ikke denne gangen! I år ville vi prøve en annen vri. Vi hadde nemlig bevæpnet oss med en splitter ny integrert Challenger med alle fasiliteter på plass - til og med en romslig fryseboks til all fjell-ørreten, som vi hadde høye forventninger om å ha med oss hjem. Ren luksus! Vanligvis har vi vært nødt til å traske av gårde for å hente snø. 

Ready for takeoff

Vi hadde store planer om å komme oss av gårde tidlig lørdag morgen. Men etter å ha pakket bilen klar etter jobb på fredag, ble det tvinning av tommeltotter, og reiselysten tok overhånd. 

Vi trillet ut av gårdsplassen sent på kvelden, vel vitende om at vi ikke ville komme fram før midt på natta - eller rettere sagt til “morra-bettet”.  

Så i en drøm av en bobil, la vi mil etter mil bak oss, skikkelig sugne på ferie og fjelltur. Mange av milene trillet vi dessuten på asfalt som var nylagt siden sist, og landskapet blir vakrere og vakrere jo nærmere målet vi kommer. Turen opp gikk som en lek, og plutselig ligger det der, vårt drømmested. Fjell og vann - og akkurat nok plass til oss og bobilen helt nede ved vannet. 

Godfølelse

Vi lener oss tilbake i skinnsetene, og er skjønt enige i at det slett ikke er noe savn, det å måtte sette i gang å slå leir på den måten vi vanligvis gjør det; med telt og soveposer, primus og oppblåsbare madrasser - som ofte lekker litt. 

Ingen grunn til å sutre over at bilen er varm og god, at alt av klær og utstyr ligger ryddig og lett tilgjengelig i hyller og skap, senga står oppredd, med gode madrasser og myke dyner, og vi kan bare gjøre det vi har aller mest lyst til. Nemlig å fiske, slappe av og nyte ferien.

Overtrøtte og superklare

Vi koker kaffe, tar oss litt nattmat, og går bak i bilen for å skifte til utetøy. Null stress å finne det vi trenger, vi slipper å fryse rompa av oss ute mellom dvergbjørk og lyng, og blir heller ikke spist opp av mygg under skifteprosessen… Det er ren lykke! 

Så det er ingen grunn til å legge seg for å sove nå, det kan vi gjøre senere, når fisken også sover. Vi har uansett kommet oss opp i overtrøtt tilstand, og er skikkelig gira på å komme i gang. Klokka er rundt halv fire på morgenen, den lille båten som ligger her hele året, har fått påhengsmotoren sin på, og vi skal sveive inn feriens første ørret. 

God start

Det ble en fantastisk tur. En soloppgang som er helt unik, mellom fjell med snøflekker på. Blikkstille vann, og temperaturen er unormalt høy i forhold til hva vi er vant til. 

Myggen glimrer i tillegg med sitt fravær, og fem store ørreter ligger i bunnen av båten. NÅ kan vi ta oss noen timer under dyna.

Fjellsommer

Vi våkner litt utpå dagen, og strekker på uthvilte kropper. Blir liggende litt i senga og kikke oss rundt i vår nye form for feriebolig, og nyter bare tanken på hvor behagelig denne turen kommer til å utarte seg. 

Vi bestemmer oss for at til og med fjellvannet skal prøves ut i år, blir det en iskald opplevelse, er det jo bare å løpe inn og ta seg en god og varm dusj. Som sagt så gjort, etter frokost, kaster vi oss ut i vannet…og det er slett ikke så ille. Iallefall ikke når vi kan gå inn i bilen få på tørre, varme klær igjen.

Verdien av komfort

Etterhvert som dagene går, med akkurat så skiftende vær og vind som fjellet alltid byr på, setter vi mer og mer pris på komforten vi har. Når regnet virkelig pisker, og det lyner og tordner utenfor og vi tror at fjellene er i ferd med å revne - ja, da er det bare ekstra koselig. Tanken på å vende nesa hjemover er ikke engang tilstede. Vi har med oss nok t-lys, varmen er på i bilen, vi har mer lesestoff og godteri enn vi kommer til å klare å konsumere, og P1s “Reiseradioen” strømmer ut fra radioen (siden det er den eneste kanalen vi får inn her oppe). Normalt hadde vi nå fått forkortet oppholdet vårt med flere døgn pga møkkavær…det skjer ikke…verdien av komfort er jammen høy.

Hjemover igjen…

Men alt har en ende. Vi bestemmer oss for å dra det så langt som mulig, og tar en tur over Valdresflya istedenfor å reise rett hjem. Det er ikke vanskelig å forstå at mange legger turen over her, kanskje kun for opplevelsens skyld - for det er tett trafikk begge veier på hele strekningen, og veldig mange av dem kjører bobil. 

Naturen her er så voldsom, at vi måtte stoppe mange ganger for å ta inn over oss det ene inntrykket etter det andre. Fjell, vann, breer, for ikke å snakke om det knall-turkise vannet og elvene. 

Og nettopp ved et av de turkise vannene, bestemte vi oss for at vi skulle ta en ekstra natt, før vi ble nødt til å reise hjem. Her prøvde vi også fiskelykken,  tente opp bål ved vannet og nøt den siste sommernatten.

Stor forskjell

Som bobilturist, opplevde vi at det å feriere i fjell-Norge virkelig ga oss en følelse av frihet og pusterom. I motsetning til andre steder vi har vært, var tilgjengeligheten til et sted å fricampe, alltid tilstede. Både dersom man ønsker seg et øde sted, hvor man kan være helt i fred, eller vil slå ned der hvor andre allerede har stilt seg opp for kvelden. Det er alltid plass! Vi kommer garantert til å ta turen igjen, og igjen…


Hjem dro vi med fryseren stappfull av knallrød fjellørret. Og det til tross for at vi hadde spist ørret til alle døgnets tider under hele oppholdet.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

På forsiden