Pag – til Kroatia med bobil

Etter to tidligere sommerferier på Istrahalvøya i Kroatia, har vi bestemt oss for å trekke sørover til den sentrale delen av landets kyst. Vi har tidligere truffet en kroater fra reiselivsnæringen i Rijeka og fått god informasjon.

Vakrere sørover

Kort fortalt kan man dele Kroatias lange kyst i tre, i nord Istrahalvøya, så kysten sørover til Split og til slutt derfra til Dubrovnik. Jo lenger du reiser sørover dess vakrere blir kysten, strendene bedre og turiststrømmen avtar (Istra oversvømmes av turister om sommeren). Et blikk på kartet viser hvor påfallende mye av det tidligere Jugoslavias kyst, Kroatia har endt opp med. Da turisme er en viktig inntektskilde i disse strøk (farvann), er en kystlinje inklusiv øyer på hele 5.835 km. ikke å kimse av. Sammenliknet med for eksempel Slovenia med sine rundt 40 km. Her har man måttet satse mer på industri. Vi har blinket ut øya Pag. På vestsiden ligger en større campingplass Simuni, som ser trivelig ut, iallfall på bilder. Øya er for størstedelen bare stein, men på vestsiden er det skog nær sjøen. I en vid bukt ligger campingen og på nordsiden i gangavstand en liten fiskerlandsby. Ellers er det bare stein. Vinder fra havet drar med seg salt som strøes over øya. Det holder gresset borte, men urter overlever og disse med sitt saltinnhold gir videre en naturlig saltsmak på ost og skinke som kalles pagerost og pagerskinke. Dette er kjente spesialiteter fra øya Pag.

Egentlig fullt

Av en innholdsrik femukers ferie tilbringer vi nå en og en halv uke på Simuni, bare avbrutt av et par utflukter. Offisielt var plassen full men de klarte å trylle fram en plass på en terrasse i det svakt skrånende terrenget. Trærne rundt oss ga nok skygge til å gjøre livet behagelig i de dagene som fulgte. Hele badebukten lå innenfor campingens grenser, og vi traff stort sett igjen de samme folkene på stranden hver dag. Når man gikk for å spise lunsj, var det vanlig å la håndkle, parasoll og tilsvarende ligge igjen på stranda, ingenting ble stjålet. Fin temperatur i luft og i vann som dessuten var krystallklart så lenge det ikke blåste opp. Restaurantene på plassen skal vi forbigå i stillhet, men borte i fiskerlandsbyen var det selvfølgelig en fiskerestaurant. Og en sjøtallerken i disse trakter er et ”must”. En dagstur til øyas største by som også heter Pag gir assosiasjoner om Hellas, likheten i arkitektur er slående. Og er vi ikke på god vei kanskje? Som ferieland er Kroatia så å si på høyde med Hellas. Fortidsminnene er bare ikke så kjent. Ta for eksempel arenaen i Pula, sør på Istra. Den er lik Colosseum i Roma, bygget av romerene på samme tid, men er i en mye bedre forfatning. Har du hørt om den? Kroatia er for lengst normalisert etter urolighetene på nittitallet, og turistene har vendt tilbake. Landet ligger nærmere enn mange tror. Det er seksti mils kjøring fra München til Istra. Men derfra og sørover er veiene ganske svingete, og du reiser langsomt på kartet. Det er lite kriminalitet i landet. Villcamping er strengt forbudt. Når du tar inn på en campingplass betaler du et gebyr til staten. Det må gjøres hver gang du bytter plass. Tidligere var det vanlig å ta inn på en plass og tilbringe ferien der, ikke stadig dra videre bare for å se seg omkring. Men det er mange hyggelige mennesker og mange snakker engelsk. 

Fakta Kroatia

Areal: 56.691 kv.km. Befolkning: 4.8 millioner som består for det meste av kroater. Det er derimot innslag av både serbere, ungarere, tsjekkere, slovaker og italienere. Språk: Det offisielle språket er kroatisk. Hovedstad: Zagreb med ca. 1. million innbyggere. Religion: Flesteparten av nasjonens innbyggere tilhører den romersk-katolske kirke. Det er derimot innslag av både ortodokse, muslimer og kristne minoriteter. Tidssone: Kroatia ligger i samme tidssone som Norge. Visum: Nordmenn som ønsker å dra til Kroatia trenger ikke visum for å oppholde seg i landet i inntil 90 dager.