O, hjul med din glede

I flere år har jeg hatt en slags drøm, eller ønske om, eller i det minste en viss forhåpning om en alternativ julefeiring. Ingen stor dramatikk, for fortsatt vil det være familiejul. Fortsatt vil det være gaver. Men i en helt annen setting, og på en helt annen måte. Under andre rammebetingelser, som en politiker ville sagt. De store forskjellene er som følger:

• Sted: I campingvogna vår.
• Gaver: Gavekort, ikke på ting, men på tjenester, hendelser, opplevelser, ol.

I flere år har jeg altså hatt en drøm om å feire julaften et sted der jeg virkelig trives: I campingvogna.  Her er det lite og  kompakt. Vi er nær hverandre i alle meninger av ordet. Vi snakker sammen, vi spiller kort sammen og hygger oss sammen. Fravær av TV og et elendig nettverk gjør sitt til at vi ser på hverandre i stedet for å glane på en liten skjerm. Musikk fra en eller annen julemusikk-DAB-kanal lager ekstra julestemning. Maten putrer i grytene. Tre bluss er mer enn nok til å lage god julemat.

Campingvogna vår står oppe i en dal, mutters alene. På den ene siden trasker på denne tiden av året alle hestene rundt i snøen og vrinsker muntert til hverandre nå og da. Hester er så til de grader flokkdyr at de kort og godt ikke skal stå alene, det har Mattilsynet bestemt. Nå har kvelden kommet og hestene er tatt inn i stallen. Det er beksvart ute, bortsett fra markeringslysene på vogna, som er slått på i anledning jula. Litt luksus må man unne seg. Høyt over takluka funkler tusen millioner stjerner.

På toppen av kjøleskapet har vi satt sammen noen eine-kvister som er diskret pyntet til juletre. Under «treet» ligger årets julegaver til hverandre: Et antall konvolutter.

Nå kan man kanskje påstå at dette med konvolutter er en slags dyd av nødvendighet. I en 12 kvadratmeter stor/liten campingvogn er det sterke begrensninger hva man kan plassere under et eine-juletre oppå kjøleskapet. Så glem ergometersykkel eller biljardbord. Men det er ikke de fysiske rammene som er grunnen. Like sterk som campingvogndrømmen er ønsket om å gjøre en vri på gavehysteriet: At vi sørger for å gi - og få - «noe» vi alle har mer glede av enn Ting. Til onkel Per som har 11 tommeltotter gir vi bort fem timer med snekring. Grandtante Olga på sykehjemmet får et gavekort med løfte om et besøk pr. måned i det kommende året. Han som nylig kjøpte seg nytt kamera får et gavekort på to ettermiddager med fotokurs. Fra bestemor som er en racer på kjøkkenet får vi gavekort på vår favorittkake – levert til bursdagen. Tante Petra gir gavekort på et glass med hjemmelaget blåbærsyltetøy. Familiens «handy-man» gir et gavekort på å se over og smøre opp gressklipperen. Junior gir bort en bilvask. Og sånn fortsetter det: invitasjon til en liten fisketur, eller en ridetur, eller hjelp til å grave ned den kabelen som skulle vært gravd ned for fire år siden, eller ganske enkelt invitasjon til en kopp kaffe, og så videre. Du ser tegningen? Vi gir bort noe som er langt mer verdifullt enn ting. Vi gir bort noe av oss selv for å glede andre, og vi har gitt klar melding om at vi ønsker å motta tilsvarende.

Jeg vet ikke hvor denne drømmen kommer fra. Kanskje er det minner fra barndommens noe enklere juler som kommer sigende på - fra en verden før TV og internett, da gavene ofte var noe vi hadde behov for og hadde ønsket oss tre-kvart år. Men kanskje er det også en pendel som har vært på ytterpunktet og som nå kommer hardtslående tilbake: Er det flere enn meg som for lengst har fått nok når julemarsipanen kommer i butikkhyllene mens bladene på trærne ennå er høstgule? Er det flere som ønsker seg tilbake til en tid da jul fikk være jul, og jula var forventningene og gledens tid, da familiene var samlet, snakket sammen, gikk på besøk til hverandre, og ga hverandre et fellesskap som er langt viktigere en ting.

Jeg tror vel egentlig at også mennesker er ganske sosiale dyr. Siden Mattilsynet ikke har regler for oss på to bein, så får vi skape reglene selv. Vi kan jo begynne med å ta jula tilbake, skape vår egen «campingvogn», enten den nå står oppe i en dal eller er midt i en by, og starte med å gi hverandre gleder i stedet for ting.

God jul.