En campingvogns tilblivelse

Jeg vil for eksempel tro at det var slik den første campingvogna ble født.

Og, tro det eller ei, dette er faktisk ikke så aldeles langt unna sannheten. Historien vil nemlig ha det til at det i alle fall var slik den første Cabbyen ble skapt. Ifølge en artikkel i Bobil&Caravan startet det hele med en mislykket telttur tidlig på 60-tallet. Detaljene her er litt uklare, så det fremgår ikke om det var mygg, vann eller den før omtalte trerota. Trolig litt av hvert. Men først og fremst handlet det om kulde!

I 1960 lå Tore Nilsson fra Värmland i soveposen sin inni teltet, ved siden av Volvoen som sto parkert på utsiden. Han lå våken ei hel lang natt og hakket tenner. Han frøys inderlig og ble mer og mer amper ettersom timene gikk og han ikke fikk blund på øynene. Dette er selvfølgelig ikke noe jeg vet sånn helt eksakt, men det er på den andre siden slett ikke usannsynlig. I alle fall: Utpå morgenkvisten en gang (trolig) ga han seg fa… på at dette skulle han ikke oppleve flere ganger. 

Mens de fleste andre som har hakket tenner ei helt natt nøyer seg med å kjøpe en varmere sovepose og bedre liggeunderlag, så var dette på langt nær nok for Tore Nilsson. Det hadde seg nemlig slik at herr Nilsson ikke var noen hvem som helst. Han var entreprenør og industrimann. Hendelsen i teltet gjorde at han ble besatt av tanken om å lage ei campingvogn som skulle bidra til at han – og tusenvis av andre – i ettertiden kunne få ei god natts søvn, uten mygg, trerøtter, vann – og ikke minst kulde. 

Kort tid senere starter prosjekteringen av den nye campingvogna. Det er høykonjunktur i Sverige og alle økonomiske piler peker oppover. Medel-Svensson kjøper Volvo og har råd til å reise og feriere. Fremtiden ser lys ut for smartinger som kan dekke behov i dette markedet. 

Som alle gode entreprenører studerte herr Nilsson markedet. Han fant ut at alle campingvogner var konstruerte med reisverk av tre, akkurat som små hus. Dette, mente herr Nilsson, var en konstruksjon som nok ikke ville tåle mange mil på Värmlandske grusveier med humper og hull. 

Han får nå tips om at man hos forsvarsbedriften Bofors i Karlskoga sprøyter inn flytende polyuretan mellom ytter- og innervegg på sin «Stridsvagn 103». Resultat: En kompakt sandwichkonstruksjon. Han tenner på denne teknologien. Med dette kan han lage campingvogner med et sterkt og stabilt selvbærende karosseri, uten reisverk, uten kuldebroer, og med dette ei godt isolert vogn som kan brukes store deler av året (for glem nå endelig ikke hvordan Tore Nilsson lå og hakket tenner – altså hva som var hoveddrivkraften bak prosjektet). 

Siden 1963 har det ganske sikkert skjedd mye på isolasjonsfronten hva angår campingvogner. Jeg knakker vennlig i veggen på vår utmerkede Solifer. Allerede da denne vogna i 1992 rullet ut av fabrikken i Finland, vil jeg tro at kloke ingeniørhoder hadde funnet på enda bedre isolasjonsmetoder. I Finland kan det være bikkjekaldt og da lager man vogner deretter. 

Nå blir det sjelden like kaldt oppe i dalen der vi holder til, men jeg er imponert over hvordan noen få desiliter gass kan skape et varmt og godt inneklima, selv når det er på det aller kaldeste ute.

I 2017 har det gått ytterligere 25 år siden Soliferen vår så dagens lys. Jeg vil jo tro at moderne vogner er ytterligere forbedret både med tanke på isolasjon og effektive varmekilder. 

Etter å ha lest historien om Cabbyen begynte jeg å grave for om mulig å finne ut av tilblivelsen for den aller, aller første campingvogna. I følge Wikipedia ble den første campingvogna beregnet for transport med personbil lansert av engelske Eccles så tidlig som i 1919. Det har ikke lykkes meg, tross relativt iherdig leting, å finne ut mer om dette. Jeg er derfor ikke helt sikker, men på den annen side er det all grunn til å tro at gamle Eccles kanskje sensommeren 1918 hadde ligget våken en hel lang, regnfull natt i sitt spisstelt ved kysten i Sørvest-England og gitt seg fa… på at dette skulle han ikke oppleve en gang til.