Kåseri: Harald camper: Mens vi snakker om Columbus | Din Fritid
Kåseri: Harald camper

Mens vi snakker om Columbus

Når jeg sitter i min Solifer på ei lita gresslette innerst i en dal, omkranset av høye fjell på tre sider, slår det meg hvor forskjellige vi mennesker er. Noen har sin campingvogn mer eller mindre på fast plass og er såre fornøyd med det.

Så har jeg lagt merke til at noen har ett spikertelt stående på fjellet og ett ved sjøen, og så flyttes campingvogna sesongmessig hit eller dit. Ingen dum løsning. Atter andre har sin faste årlige sommerferietur til en eller annen strand i Sverige, Danmark eller Finland. Trygt og godt, det også. Her treffer de igjen naboene fra i fjor og fra i forfjor. Selvsagt vil det alltid være en viss utskifting ettersom ungene vokser til og heller vil sommersløve i senga til klokken ett, i stedet for å være med på den samme dødskjedelige turen til den samme dødskjedelige plassen. Og så har vi den kategorien mennesker som vi stundom leser om i Bobil & Caravan: Eventyrere som reiser laaaangt og som opplever så myyye at selv en artikkel på fire sider med 10 fargebilder ikke er i nærheten av å formidle reisen og alt de opplevde. 

– Forberedelser? Neida, ikke noe videre: stort sett pakket vi i bilen og så dro vi. Sørover. 

Ikke for det: Jeg har selv vært der, en gang, for lenge siden, da man var ung, da verden var litt enklere og betydelig tryggere, og ikke minst da man var uerfaren nok til kun å se muligheter fremfor å bekymre seg med mulige problemer: Man pakket kone og barn i en gammel og passe sliten folkevognvarebil, selvombygget til campingbil (sterkt inspirert av Truls Farners’ innredningsløsninger) og dro sørover, uten kart og kompass, kun med sola som veiledende indikator på hva som var sør. Vi skulle i utgangspunktet til en eller annen strand i Danmark, men havnet til sist i Jugoslavia. 

Ingen stor bragd, sett i forhold dagens ekspedisjoner (de med fire sider i Bobil & Caravan). Det er når jeg leser slike artikler at jeg stundom tenker på Columbus. 3. august 1492 la han ut med fire skip fra Spania, retning vestover. Underveis holdt det på å bli mytteri, ettersom et litt lurvete og sammenrasket mannskap ble mer og mer overbevist at skipene kom til å tippe utenfor kanten. Jorda var på dette tidspunktet antatt å være flat som ei pannekake. Columbus mente imidlertid å vite bedre. Han regnet med at jorda var rund, og ville finne sjøveien til India. Så overbevist var han da de omsider kom i land etter en seilas på to måneder og ni dager, at han kalte menneskene der for indianere. Nå var det på ingen måte noen ferietur som Columbus ga seg ut på. I bunn og grunn handlet det om penger, og om å finne en raskere og mer kostnadseffektiv måte å plyndre andre folk og nasjoner på. Det gjorde de da også etter hvert, og til gangs, selv om det altså ikke var indere, men innfødte Nord- og Sør-Amerikanere som måtte unngjelde. Men la oss i denne omgang konsentrere oss om eventyreren og sjøfareren Columbus.

Til en viss grad kan vi dra en sammenligning mellom norske campingfarere som legger turen på måfå sørover i verden, med Columbus som skulle finne India, men som altså «oppdaget» Amerika. Motivene var/er riktignok høyst forskjellige, som vi antydningsvis har vært inne på, men vi må anta at det i bunnen også ligger en solid porsjon utferdstrang og eventyrlyst. Det er i tillegg en del andre åpenbare likheter: Columbus jobbet lenge med å skaffe og utruste skip til sin første ekspedisjon. Jeg vil tro at det er en del ektefeller som også sliter litt med å overbevise sin bedre halvdel om nytten i å anskaffe en campingbil til et par millioner kroner. 

Men så er også forskjellene like åpenbare. Columbus seilte uten så mye som et håndtegnet kart. Nå skal det riktignok noe til å bomme på de to sammenhengende kontinentene i vest. Han bør likevel få kred for å ha holdt steady kurs. I dag kan familien Hansen på ferietur i Europa GPS-navigere med ultimat presisjon gjennom München etter en TomTom til noen få hundrelapper. 

Riktignok fant ikke Columbus sjøveien til India. Men hans reiser bidro til å gi kunnskap om «den nye verden» i vest. Tenk om han hadde valgt campingvogn eller campingbil fremfor skip. Det ville blitt årets coverstory i Bobil & Caravan: 15 sider med et utall av fargebilder. Minst. Pluss et solid førstesideoppslag. Det hadde vært noe å lese og hygge seg med i min Solifer, på gress-sletta langt inne i dalen mellom fjell på tre sider.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Emneord: 

På forsiden