Stilken som kan gi store smaks­opplevelser

Mye tyder på at folk igjen har fått øynene opp for rabarbraen. Statistikk fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) viser en fantastisk økning i salget siste år - det ble omsatt 112 tonn i 2018 til 128 tonn i 2019 - en økning på 24,5 %.

Norges største rabarbraprodusent Jørgen Kase holder til i Rygge der han dyrker rabarbraen Victoria på ca. 50 mål jord. I fjor leverte han ca. 100 tonn vare til handelen, og han forteller at han fortsatt kan øke produksjonen i takt med etterspørselen. Her er det et stort potensial bare folk for øynene opp for alt det flotte rabarbraen kan bruke til. Høstesesongen kan vare gjennom hele sommeren fra april til september.

Noe av det mest miljøvennlige vi kan dyrke og spise

I dag dyrkes rabarbra ute på jordet og røttene gir nye stilker igjen og igjen. Når stilkene skjæres for hånd, kuttes det store bladet av. Bladet er ikke spiselig, men blir liggende igjen på jordet og gjør god nytte for seg der. Bladene forhindrer ugress å vokse opp mellom radene og de gir ny næring tilbake til jorda. Rett og slett en vinn-vinn situasjon. På plantene som høstes tidlig kommer som regel 15 – 20 stilker, og når disse er skåret ned kommer nye friske stilker ganske raskt. På denne måten kan vi ha friske nye planter gjennom hele sommeren. Myten om at rabarbra ikke kan høstes og spises etter St. Hans kommer nok av at dersom stilkene bare blir stående blir de hule og harde.

Rabarbra er en super kilde til kostfiber som er gunstig for fordøyelsen og gir god metthetsfølelse. På grunn av rabarbraens høye innhold av oksalsyre skal ikke inntaket overdrives - de færreste av oss spiser store mengder rabarbra hver dag, så det er ingen fare. Har du nyreproblemer skal du være forsiktig med mat som inneholder mye oksalsyre.

Rabarbrarøtter har vært verd sin vekt i gull

Opprinnelig ble planten brukt til medisin. Noen mener å vite at en kg malte rabarbrarøtter var like kostbart som et kilo gull i Asia, der planten opprinnelig stammer fra i middelalderen. I dag er det noen av stjernerestaurantene som har begynt å interessere seg for røttene. Ikke som medisin, men til gourmetmat.

Først på andre halvdel av 1800-tallet ble sorten Victoria utviklet i Storbritannia, og dette er fortsatt den sorten som mest vanlig i Norge.

Frukt eller grønnsak?

Rabarbra er botanisk sett en grønnsak, men brukes like gjerne som en frukt. Det er vel egentlig ikke så viktig – det som er viktig er alle de fantastiske mulighetene disse stilkene gir i matlagingen. Dette er Nordens syre! Og de fleste har et forhold til rabarbra. På tide å gjenoppdage den.

Trendy og anvendelig

- Den er frisk og syrlig i smak og passer godt til grøt, suppe, sorbet, kompott, saft, syltetøy, chutney og hjemmelaget vin, og er også god som fyll i kaker og paier. Blant kokkene er rabarbra veldig trendy. Du finner garantert en rett med rabarbra på menyen i sesongen, forteller Toril Gulbrandsen som er matfaglig ansvarlig og kokk hos Opplysningskontoret for frukt og grønt.

Rabarbra kan fryses. Kutt opp i passe store biter og frys ned. Rabarbra kan også tørkes, noe som er smart om du har liten plass i fryseren. Rabarbravann: iskaldt vann med tynne skiver av rabarbra er friskt og godt. Ja, den kan erstatte sitron.

- Det er vanskelig å finne noe som rabarbra ikke passer til, avslutter Toril Gulbrandsen.

Her er noen av kokkens beste rabarbratips: 

Rabarbrasaft

Rabarbrasmuldrepai

Salat med rabarbra

Rabarbrasyltetøy

Rabarbrasyltetøy, sammen med naturell yoghurt og litt müsli passer både som hverdagsdessert og til frokost en varm sommermorgen.