Min første campingbil

I dag leser jeg med stor interesse om et litt spesielt camping-segment: Små retrovogner og snertne bybobiler. Low end med andre ord, i alle fall hva angår antall kvadratmeter. Jeg kjenner meg igjen både i nåtid og fortid. Og så skjer det uvegerlig en aldri så liten kobling til tidlig voksenliv. Og man mimrer og smiler for seg selv…

Det var sus over min første campingbil. Familien besto den gang av tre, og vi privat-kjøpte en godt brukt VW Transporter med vinduer, hel frontrute og skyvedør på høyre side. Helt bak romsterte en luftkjølt boksermotor med et begrenset antall kubikkcentimeter. Det gjorde ikke saken bedre at en del hestekrefter nok var avgått med døden siden bilen rullet ut fra fabrikken i Tyskland, et ikke ubetydelig antall år tidligere.

Dette var på den tiden da man kunne (og burde) ha med seg ei stor verktøykasse, ettersom det var mulig å reparere det meste. Jeg kjøpte også ei grønn plastbelagt reparasjonshåndbok som viste bilen i sine enkelte deler, i såkalte «exploded view»-illustrasjoner, tema for tema. Brukte bildeler ble skaffet hos en høgger nedi svingen. Kurante reparasjoner ble utført med nevnte rep-håndbok, mye tenkearbeid og litt bannskap. For større reparasjoner var det godt å svinge bortom NAFs medlemsverksted på Økern og få profesjonell veiledning. Her var det god plass, løftebukker, utstyr og verktøy. Pluss et antall erfarne NAF-mekanikere som på en hyggelig måte veiledet og hjalp til når det knep. Og det gjorde det.

Etter at bilen rent mekanisk var satt i orden, ble neste steg selve campinginnredningen. Jeg bestilte brosjyrer fra et firma som laget campingvogninnredninger til VW, og gjorde som japanerne den gang: Kopierte alt rått! Rimelig snekkerverktøy ble anskaffet hos Clas Ohlson (postorder från Sverige, den gang). Finér og stenderverk ble kjøpt i trelastforretningen i Skippergata. Det ble mye tanke- og finkonstruksjonsarbeid. Når man måneder senere skulle feste bord og seter, gjaldt det å treffe senderne som var skrudd fast inne i veggene, bak de etter hvert påmonterte polstrede platene. Arbeidet foregikk med liv og lyst utover vinteren. Jeg hadde tatt pause i studiene og var hjemmeværende husfar. Mens junior sov formiddagsluren i barnevogna si på verandaen, snekret jeg ute i bilen. En liten mikrofon på hodeputa og en ledning ut av vinduet fra andre etasje og ned til en Radionett reiseradio på dasjbordet var babycall så god som noen. 

Ettersom det ikke finnes en eneste rett vinkel i en bil, foregikk byggingen på øyemål og med egenklipte pappmaler. Da vårsola for alvor tok til å skinne på de hvitmalte villaene på Nordstrand, var campingbilen ferdig. Grønn og litt loslitt på utsiden. Men innvendig et vidunder i lys, lakkert finér! To benker med spisebord i midten. Bordet ble sengebunn, og ryggputene gjorde madrassen komplett. Det var et høyskap rett innfor skyvedøra. Kjøkkenseksjonen var over motoren bak, og besto av to skuffer og tre skap. Utpå høsten ble det under fremre sittebenk ettermontert en Eberspächer bensinvarmer. Her lå også vanntanken med pumpe og med slange bak til en kran i kjøkkenavdelingen. Koblet man en slange på vannkranen, ble det utvendig dusj! Og da junior vokste til og nummer fire var ankommet, ble det laget en slags «hengekøye» over forsetene. 

Hvis du nå etterlyser sikkerhetsseler og øvrig sikkerhetsutstyr for kone og unger bak i bilen, så forbigås dette punktet i stillhet og i dyp takknemlighet til eventuelle høyere makter som gjennom flere år loset familien gjennom deler av Europa og hele Norge, uten et eneste trafikkuhell. Kravet til lasterom i en VW transporter gikk den gang på antall kilo «nyttelast». Punktum. Og gang på gang viser det seg at det er best om lykken er bedre enn forstanden.

Det er noen som påstår at tiden ikke går. Den kommer. Utenfor vogna har hestene kommet ut og driver og småkrangler. Snodige skapninger. Jeg tar en ny kopp kaffe og blar over til en artikkel om en svært romslig campingbil med plass til seks. Jeg beundrer god plass, senger, dusj og do. Og ikke minst at det er trepunkts sikkerhetsseler for alle, foran og bak. 

Joda, tiden kommer.