Epledagen fyller 30 år i år

De norske eplene er helt enestående når det kommer til smak, sier Toril Gulbrandsen, matfaglig rådgiver i Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG). – Det er et nydelig mellommåltid, proppfullt av fiber og andre viktige næringsstoffer. Det er god grunn til å feire vår største frukt. Eplet er den frukten de fleste nevner først når de blir spurt hvilken frukt de liker best. Epler er også veldig anvendelig og kan brukes både i middagsretter, bakst, salater og desserter, forteller Toril Gulbrandsen.

Opplysningskontorets beste epleoppskrifter

I disse regntunge høstdagene vi har om dagen ville det kanskje smakt godt med en varmende høstgryte med eple og purre (alle linker fører deg til en ekstern side fra Opplysningskontoret for frukt og grønt). Bakst hører også høsten med. Har du prøvd eplesnurrer? Du vil garantert elske denne nydelige varianten av kanelboller. Om du har mye epler hengene på treet i hagen, eller epler fra butikken du ikke får brukt; lag eplesmør da vel. Kjempegodt som pålegg på brødskiven eller som kakefyll. Trenger du en skikkelig god siderett til f.eks kylling eller kalkun er denne retten med honningstekte epler og purre veldig smakfull. 

I anledning Epledagen anbefaler Opplysningskontoret å lage noe skikkelig godt med friske, søte og sprø norske epler, de har mange flere gode oppskrifter til deg!

Det er over 30 år siden Epledagen ble etablert i Norge av Opplysningskontoret for frukt og grønt. Eplet er en fantastisk frukt, og her er noen fun facts om jubilanten; 

Visste du at; 

• Det finnes flere tusen eplesorter i verden. Den største norske sorten er rød aroma. 

• Du har kanskje tenkt at norske epler smaker annerledes enn andre epler. Siden eplene modnes langsomt gjennom sommeren har vi eplesorter med tynt skall som er søte, sprø og delvis syrlige. 

• Det er sunnest å spise eple med skall. Da får du i deg mest C-vitamin og fiber, da det sitter i og rett under skallet. 

• Det er et sagn om at «adamseplet» hos menn skyldes at en del av det forbudte eplet fra Edens hage ble sittende fast i Adams hals. Dette har siden fulgt mannen som et tegn på arvesynden. 

• I år 1273 bestemte kirken seg for å skattlegge epleproduksjon ved å innføre den såkalte “tiende-bestemmelsen”. De geistlige hadde skjønt at det kunne bli penger av epledyrking, og vedtok derfor at en tiendedel av fruktverdien skulle gå til kirken. 

• En eplenikkers er en nikkers som er veldig vid ved knærne og derfor egnet til å stappe epler i på epleslang.