Skuffelser, som ikke gikk i oppfyllelse

Vi hadde kjørt hele dagen opp gjennom Tyskland og planen var altså å komme helt hjem på dagen. Da det gikk opp for oss at det ikke lot seg gjøre, dersom man skulle kjøre forsvarlig, bestemte vi oss for å stoppe litt syd for Hamburg. Det resulterte i, at vi kl. 20.30 kjørte inn på Südsee Camp, som vi aldri tidligere hadde hørt om. Vi fulgte bare skiltene.
Resepsjonen var fortsatt åpen, selv om sesongen ennå ikke var kommet helt i gang, og det var masser av liv på plassen. ”Hva skjer?”, sa jeg til Rasmus, som satt bak rattet. ”Det ser jo nesten ut som om sesongen er i full gang på denne plassen”.

Vi fant vår anviste plass og over det sene kveldsmåltidet i campingvognen, satt jeg og tittet gjennom de brosjyrene vi hadde fått utlevert. ”i all verden – her er det da virkelig noe for en hver smak”, utbrøt jeg spontant. ”Jeg tror ikke, vi kommer hjem i morgen, for dette skal undersøkes litt nærmere”. Rasmus var helt enig. Før vi gikk til sengs ble det sendt et par SMS-meldinger til folk der hjemme om, at vi først ville komme hjem på søndag.

Neste dag sto jeg tidlig opp og gikk opp på bondegården, som lå rett ved siden av campingplassen. ”For de morgenfriske – ridetur på Lüneburger Heide (hede)” – sto det i brosjyren. Det hørtes ut som noe for meg, for jeg elsker å ri. Og ganske riktig var det full aktivitet i stallen, der unge og gamle var i ferd med å sale opp. Jeg fikk også en hest, og rett etter var det avgang. Hvilken tur. Vi red gjennom skog, eng og hede. Det var fortsatt disig og morgensolen hadde ikke rigtig fått tak, men luften var frisk, fuglene sang og duggen hang tungt i edderkoppnett og kvister og forvandlet naturen til et eventyrland. Best av alt var at vår guide snakket så lavt, når han skulle fortelle om området, og når han ikke sa noe, sa heller ikke andre noe, men nøt den umåtelig deilige stillheten.

Jeg var helt euforisk, da jeg kom hjem til campingvognen, der far og sønn stadig lå og dro seg i sengen. Jeg krøp ned til dem og fortalte om min opplevelse. Det her er jo et fantastisk sted. Så nær Danmark og noe de fleste sikkert bare kjører forbi.

Etter frokost gikk vi en tur med Mathias i barnevognen. Folk hygget seg foran sine campingvogner, bobiler og telt. Nede ved den 35,5 ha store kunstig anlagte sjøen var et par jenter i ferd med å bygge sandslott. Fra det tropiske badelandet lød gledestrålende hyl fra barn i full gang med vannkamp. På scenen ble barna underholdt av klovner med narrestreker. Og slik kunne jeg holde på. Alle hygget seg. Vi avsluttet dagen på campingplassens restaurant med en runde solid og velsmakende wienerschnitzel.

Søndag morgen pakket vi igjen sammen og vendte nesen mot nord. Nå skulle vi hjem. Men det var med en god opplevelse i bagasjen. Og det var ikke akkurat det vi hadde regnet med, da vi bestemte oss for å stoppe hjemturen få dager tidligere. Det hadde nemlig vært en litt trykket stemning i bilen, fordi vi var så oppsatt på å kjøre helt hjem. Men jeg er glad for at vi stoppet og fikk en av de skuffelser, som ikke gikk i oppfyllelse og som kanskje av den grunn også setter seg litt dypere. Vi hadde en deilig weekend i tillegg til en ellers deilig ferie lengre sydpå.

Det er også det, som er så deilig ved å dra på camping. Du har den totale frihet til å gjøre som du vil. Og akkurat i dette tilfelle var det deilig, at vi kunne bli. Neste gang skal vi bare avsette enda lengre tid på dette stedet, som vi ikke er ferdige med.

Faktaboks

Südsee Camp er helårsåpen og flere ganger kåret til en av Europas beste campingplasser.
Les mer på www.suedsee-camp.de

Plassen ligger mellom Soltau og Wietzendorf ca. 70 km syd for Hamburg. Avkjøring 45 på E45.

Priser for overnatting for to personer, campingvogn eller bobil varierer fra 135,- til 225,- alt etter sesong.

En wienerschnitzel med tilbehør koster pr. person 119,-
Hvis du ikke har egen campingvogn eller bobil kan du leie. Det er også en stor hytteby, der det leies ut hytter i flere forskjellige størrelser.

Campingplassen arrangerer turer til Hamburg, Lüneburg, Helgoland, dyre- og fornøyelsesparker i området.

Vi besøkte plassen i april måned.