Sommerferie som spansk - fransk cocktail - del 2

14. juli

Etter å ha vært avgårde i drøyt en uke, dro vi igjen på marked i San Pere Pescador. Andreas hadde tidligere sett en trefigur, han gjerne ville kjøpe. Etterpå ruslet vi rundt og så på byen, og våre venner fant en bank og tok ut litt mer penger. Vi bestemte oss for å kjøre til Roses for å spise.
Vi fant en hyggelig restaurant i en av de små butikkgatene og kunne betrakte folkelivet passere forbi. Været var blitt skikkelig varmt, og kl. 21.30 om kvelden var det 26-27 grader. Alle butikkene var åpne, og vi jentene tok en rask tur rundt, mens guttene satte seg nede på stranden og nøt det gode været og solnedgangen.

16. juli

Dette var dagen da vi begynte å pakke sammen. Solseil og telttak var veldig tilgriset av fugleskitt fra trærne og støv fra veien. Mennene kjørte inn for å tanke diesel. Etter frokost hadde vi sett på kart og campingplassfortegnelser, for å finne en plass i Frankrike til 3-4 overnattinger. Vi regnet med å rekke Valence syd for Lyon, og se hva vi kunne finne der.

Vi vasket telt og solseil, handlet på plassens supermarked, slik at vi hadde litt brød og pålegg til turen nordover. Til slutt gikk vi ned på stranden, for å ta en siste dukkert. Til kvelds hentet vi kylling og pizza, og gikk etterpå opp til baren. Der var det som vanlig underholdning på plattingen bl.a. tryllekunstner, kabaret, danseshow, diskoshow, sang og musikk osv. Denne gangen var det en brasiliansk dansetropp, som tok publikum opp på scenen, slik at de kunne danse med. Der var samba, lambada osv.

Det har vært noen deilige dager i Spania, og vi kommer helt sikkert tilbake en annen gang. Det er flere ting vi ikke rakk å se og prøve. Bl.a. vinsmaking på Bodegaen rett ved plassen, Salvador Dali-museet i Figueres, Cadaques - den hvite by ved kysten rett ved Frankrike, Girona m.m. Men det er fint, at man kan komme tilbake og få noen flere opplevelser.

17. juli

Vi kjørte fra campingplassen ved 9-tiden. Turen gikk greit med en liten tanke kø innimellom. Det var mye kø i sydlig retning, og før bomstasjonene gikk det helt i stå. Vi fikk oss litt lunsj i skyggen på en rasteplass, der vi satte opp bord og stoler. Da kl. var 16.30 var vi ved Valence og kjørte av motorveien, for å finne en campingplass. Det viste sig dessverre, at det ikke var noen ledige plasser. Vi fikk et kart over Drome området, og de fortalte, at dersom vi fortsatte langs veien, lå plassene som perler på en snor. Men det ville nok ikke bli lett å få plass, for Tour de France skulle komme til området 3 dager senere.

Etter 3-4 forgjeves forsøk snudde vi vognene og kjørte tilbake mot motorveien. Vi bestemte oss for å kjøre litt sydover igjen og overnatte i Montelimar, der vi overnattet på veien ned.

Jeg satt og lette i det utleverte materialet og fikk øye på en 4-stjerners plass - Les 4 Saisons - med svømmebasseng. Den lå i en by i nærheten, som het Grane.

Les mer om plassen her:
www.la-drome-provencale.com/campi..

Vi prøvde å gi den en siste sjanse før Montelimar, og vi var heldige. Vi kunne bare gå ned og velge en plass, da det var mange ledige. Vi tok oss ut et par små, skyggefulle plasser med en fantastisk utsikt over området

18. juli

Vi sov helt til 8.30 i dag. Det var deilig å være uthvilt. Campingvertinnen hadde vært så vennlig å gi oss en masse brosjyrer over Drome området. Vi ble enige om å kjøre til Hauterives og se landpostbudet Ferdinand Chevals særegne hus - Palais Ideal. Vi parkerte på torvet foran rådhuset og gikk de siste 100 metrene. Det var et snodig hus med sære figurer, bygget av Cheval i løpet av 33 år. Han samlet hver dag stein til huset på ruten sin, og om kvelden og hver søndag, kjørte han dem hjem i trillebår. I 1912 var det ferdig - 26 m langt, 14 m brett og 5 m høyt. Vi gikk forundret rundt og så på huset, og der var nok å se på. Det var et rotet syn med figurer, sære skikkelser og inni var det noen underlige ganger, der det var kikkhull ut.

Turen fram og tilbake var utrolig vakker, med bakket landskap og fjellene i Vecors i bakgrunnen. Vi stoppet ved en veibod og kjøpte aprikoser, nektariner, bær, agurker og hvitløk, som alt sammen nettopp var høstet. Vi kastet oss over de deilige fruktene, og det ble sent før vi fikk lyst på noe kveldsmat. Etter maten gikk de andre en liten tur rundt campingplassen, mens jeg ble igjen og nøt stilheten.

19. juli

Der var riktig flott vær helt fra morgenen av. Vi bestemte oss for å kjøre ut og se litt på området. Etter at Flemming hadde vært og dusjet, kom han i snakk med en engelskmann, som lå ved siden av oss. Han kjente den nøyaktige ruten til Tour de France dagen etter, og vi ble enige om å se litt på ruten, slik at vi kunne finne et sted å stå. Vi pakket kjølebagene våre og kjørte inn til en nærliggende større by - Crest.

Vi handlet inn til lunsj, og bega oss av gårde inn mot fjellene. Det var en flott tur. Det meste av tiden snodde veien seg langs en elv. Ved 13-tiden kjørte vi inn på en rasteplass med en flott utsikt, og spiste lunsj.

Langs veien sto det flere steder biler, og folk var klatret ned til elven for å bade. Vi hadde også tatt med badetøy for sikkerhets skyld. Vi skyndte oss å skifte til badetøy og hoppet i vannet. Det var litt kaldt i starten, men når vi først var kommet under, var det fantastisk deilig. Vi kunne se bittesmå fisk, som svømte rundt oss. Været var varmt, 35-36 grader - og etterpå lå vi på håndklærne våre og tørket i solen.

Etter en drøy time kjørte vi videre. Det var mange muligheter til å kjøre inn mellom fjellene, og vi kjørte litt på måfå mot Nyons. Nyons er kjent for lavendel. Da vi nærmet oss Nyons, kom vi igjennom fler og fler områder med lavendelmarker oppover fjellsidene, og det luktet vidunderlig.

Selve området må være særdeles fruktbart. Vi kom gjennom olivenlunder, aprikosplantasjer, der var lavendelmarker, solsikkemarker, vinmarker og litt lenger nordover var det en masse hvitløksmarker. Dette var Frankrike, som man ser det på prospektkort. Det var en veldig flott tur. Da vi kom til Nyons, tok vi en pause. Vi gikk litt rundt og så på byen, men da det var mandag, var det hviledag. Bare store supermarkeder hadde åpent. Så vi kjørte videre og kom nå inn på en del av den veistrekningen, som touren skulle kjøres på. Vi fulgte strekket et langt stykke og svingte så av, hjem mot campingplassen.

Vi kjørte til Crest, der løpet skulle komme igjennom i morgen, for å spise. Vi fant en velbesøkt italiensk restaurant med uteservering. For øvrig kunne vi bare finne italienske restauranter og pizzeriaer, som var åpne. Vi var imidlertid litt skeptiske med hensyn til hygienen, for duken var en voksduk, som ikke var tørket av de siste par dager (uker?). Det kom en middelaldrende mann sjenende bort til bordet med menyen. Vi var alle enige om, at han var sørpe full. Vi ba om å få vasket av duken, og han gjorde den ren veldig langsomt og omstendelig. Vi fikk bestilt, og han sjanglet tilbake inn i restauranten. Maten vi fikk, var usedvanlig god, så vår skepsis ble gjort til skamme. Imidlertid kunne vi ikke la være med å more oss over den berusede kelneren, som hele tiden måtte støtte seg til bordene, når han gikk fram og tilbake. Da vi kom tilbake til bilene, kunne vi se at temperaturen kl. 22.00 stadig var 32 grader.

20. juli

Vi våknet ved 6-tiden av at regnet trommet på taket. Heldigvis var det opphold, når vi igjen sto opp. Det var overskyet og “bare” 25 grader. I dag var det Tour de France-dag. Guttene fikk noe å spise, og vi to jentene ble enige om, at vi heller ville satse på godt vær, og tilbringe formiddagen ved bassenget.

Det varte ikke lenge før solen tittet fram, og temperaturen steg til 35 grader. Det ble en herlig formiddag, vi hadde bassenget helt for oss selv. Ved 14-tiden kom guttene tilbake og hoppet ut i vannet til oss. De var helt kokt av varme, men det hadde også vært en fantastisk opplevelse for dem. De hadde fått en masse reklameting kastet til seg fra karavanen før rytterne. Karavanen besto av en masse biler, som var omgjort til klokker, Mikke Mus og lignende.

22. juli - hjemturen

Turen hjemover gikk greit nok. Der var voldsom kø stort sett gjennom hele Luxembourg i alle retninger, med veiarbeid, omkjøringer og hva vet jeg. Langt om lenge kunne vi fortsette i Tyskland. Vi overnattet på en rasteplass mellom Osnabrück og Bremen. Neste dag var det fortsatt varmt. Vi kjøpte noen rundstykker på bensinstasjonen og kjørte videre hjemover. Turen var ganske begivenhetsløs, og vi gjorde et kort stopp i Harrislee for å handle inn på Fleggaard. Vi var hjemme litt utpå kvelden.
Det var en riktig fin ferie, og vi gleder oss allerede til neste år. Kanskje blir det Kroatia igjen, eller kanskje blir det Syd-Frankrike.

Vennlig hilsen Joan og Flemming Petersen

Les del 1 her

Klikk her

Les også

Vår tur til Kroatia sommeren 2003 her:
Klikk her