Sykkeltur på Rallarvegen

Bergen

Det är sen eftermiddag och vi hinner tyvärr inte se mycket av denna spännande kulturstad idag. Men vi ska bara besöka den världsberömda Bryggen, som består av gamla träbyggnader och som är med på UNESCO:s lista över de kulturarv i världen som är värda att bevara. Det blir en kort tur genom de smala gränderna med mörka svalgångar. Mellan de långsträckta byggnaderna är trottoaren belagd med trägolv.

Den ursprungliga bebyggelsen från 1100-talet brann ner vid storbranden 1702, vilken lade hela området i aska. Men man hittade de ursprungliga byggnadsritningarna och återuppbyggde byggnaderna i den ursprungliga stilen. Byggnaderna ser tomma och något fallfärdiga ut, men här håller bl.a. konsthantverkare till och i en del av husen har man öppnat maritima restauranger.

Bergen är också ”känd” för sitt regniga väder. Det sägs att det regnar mer än 200 dagar om året – dvs. det öser inte ner i 200 dagar, även en mindre lokal by räknas! Men nu har jag varit här två gånger och båda gångerna i strålande sol!

Bergensbanen

Vi tar toget mot Oslo forbi Myrdal – der det er togforbindelse mot Flåm – og opp til Norges høyest beliggende jernbanestasjon Finse, 1.222 moh. Turen tar ca. 2 timer, så faktisk kan det la seg gjøre å komme fra København til høyfjellet på Finse på ca. 4 timer - dersom alt er tilrettelagt etter fly- og rutetabell!

Det som gjør mest inntrykk, når man går ut av toget ved Finse, er utsikten til den enorme isbreen – Hardangerjøkulen – med Blåisen liggende litt ned til venstre på breen. Og naturligvis minnes jeg den gang jeg vandret rundt isbreen og med slitte heler kom fram til Finse. Dengang ble det til en overnatting - og med en sykkeltur på Rallarveien.

Riktignok omtaler man stedet som en ”by”, men her er likevel langt mellom husene, som domineres av hotellet Finse 1222 og sykkelutleien. Litt lenger borte ligger Finsehytten, som eies av Den Norske Turistforening (DNT). I tillegg finnes litt privateide hytter.

Innbyggertallet? Jo, det er faktisk 8 fastboende på Finse!

På den annen side av jernbaneskinnene holder Rallarmuseet til, og det skal vi se nærmere på.

Rallarmuseet

Foran museet står et nåtidig monster av et snøryddingstog. En kjempeskovel – nærmest å sammenligne med en graveaskin til tunnelboring – er montert foran på toget. Man skal tenke på, at området her bare er snøfritt ca. 3 måneder i året og for å holde skinnene ryddet for snø er det nødvendig med disse store maskinene.

Lenger borte ses togvogner av eldre utgaver, som bl.a. ble benyttet til å frakte arbeidere og materialer fram, mens vei og jernbane ble bygget.

Inne i museet er det reist et lite skur, som viser hvorledes rallerne – det var det man kalte arbeiderne, som bygget veien – bodde under byggeprosjektet. To mann i hver køyeseng, et spartansk bord og stoler. Absolutt ingen luksus!

På plansjer og i montre kan beskues diverse effekter fra perioden og vi får et godt inntrykk av det hårde arbeidet, disse arbeiderne ble utsatt for.

Hotel og turisthytte

Om sommeren er det naturligvis Rallarveien, som trekker tusener av turister hit, men også guidede fotturer til Blåisen er en av turistattraksjonene. Og så er Finse – som tidligere antydet – et knutepunkt for fjellvandrere.

Om vinteren er her et flott skiterreng – om enn det ikke er mulighet for å trekke ”ned i skogen”, dersom det blåser. I så fall satses det på innendørs hygge, mens snøstormen raser fra seg. Høydepunktet for mange er 17.mai – Norges nasjonaldag, der ”alle” nordmenn valfarter på ski opp på Hardangerjøkulen.

Rallarvegen

Rallarvegen er Norges mest populære sykkelrute. Den går gjennom storslått høyfjellsterreng fra Haugastøl via Finse til Flåm. Rallarveien er en stor naturopplevelse og et minne fra dengang man bygde Bergensbanen. Veien ble hovedsakelig bygget med håndkraft og brukt som transportvei under byggingen av jernbanen som åpnet i 1909. Fra veien kan du nesten hele tiden se jernbanen.

Rallarvegen er 80 km lang og går fra Haugastøl i øst via Finse og Hallingskeid over Vatnahalsen og ned gjennom Flåmsdalen til Flåm i vest. Veien er forbeholdt syklister - dog med mulighet for bilister å komme ca. 16 km fra Haugastøl til Storurdi, der veien er sperret. Herfra er det ren sykkel- /fotturløype.

Det meste av veien er grussti, men flere steder er veien veldig steinet, så du må gå av og skyve sykkelen. Det er ikke umulig å sykle, men kan være farlig! Også på snøen, som flere steder ligger over Rallarveien hele året, er det nødvendig å skyve sykkelen.

På grunn av høydeforskjellen fra Haugastøl 988moh. over Finse 1.222moh. og videre til Fagernuten 1.301moh. og helt ned til Flåm 2moh., sykler de fleste fra øst mot vest.
Det gjør vi også i dag.

Sykkeltur på Rallarvegen

Vår sykkeltur går fra Finse og ned til Vatnahalsen – drøye 35 km fortrinnsvis nedover! På sykkelutleien på Finse leier vi sykler samt hjelm. Og faktisk er det ikke helt billig å leie sykkel for en dag. Det skyldes, at sykkelen jo må transporteres tilbake etter bruk og det tar NSB seg godt betalt for (ca. halvparten av utleieprisen pr. dag).

Når du får utlevert sykkelen skal du sjekke bremser, sete og stille inn høyden, slik at du sitter riktig, før du begynner. Og så går det nedover på det første lille stykkek.

Jeg og Søren har kjørt litt i forveien og undrer oss over, hvor resten av gruppen blir av. Vi gir oss god tid til å fotografere og etter en stund kommer Jakob rasende fram til oss. Jo, etter ca. 5 km er kjedet på Johns sykkel røket og man har nå - via mobiltelefon - ringt etter hjelp.

Fra sykkelutleien kommer en gutt syklende med nytt kjede. Her er det jo ikke lov å kjøre bil. Kjedet settes på og han drar av gårde igjen, før han forsikrer seg om at alt fungerer. Og det gjør det naturligvis ikke! Kjedet er for stort og kan ikke strammes, da vi ikke har med noe verktøy. Da gutten allerede er ”over alle hauger”, må det igjen ringes til sykkelutleien og så kommer de ut igjen – denne gang med en ”ny” sykkel.

I mellomtiden har vi bestemt oss for å fortsette sykkelturen videre fram mot Rallarveiens høyeste punkt ved Fagervatnet 1.343moh, der Jacob får punktering.
Ingen pumpe – ikke noe verktøy – ingen lappesaker! Et forsøk på å ringe fra mobiltelefonen forteller oss, at vi nå er utenfor dekningsområdet og ikke har noen forbindelse.

Heldigvis er det ”bare” ca. 1 km ned til Fagernut vokterbolig, der vi kanskje kan få hjelp. Så mens vi andre sykler – det vi kan, utenfor snøen – skyver Jakob sin punkterte sykkel.
Heldigvis har man på Fagernut – ca. 10 km fra Finse - både ”reservedeler” og pumpe og her møter vi en norsk familie på utflukt, som selv har med det nødvendige verktøy og velvillig hjelper til.

Det er hell i uhell, at skadene skjer så tidlig på turen. Hadde vi kommet lengere ned, hadde vi ikke kunnet bruke mobiltelefonen, for der er det ingen dekning - og det hadde vært ekstra langt å gå!

Mens vi venter på at de siste kommer fram til Fagernut, benytter vi anledningen til å smake litt på de hjemmelagede vaflene med rømme og syltetøy og etter en drøy time er vi alle samlet igjen og kan fortsette vår sykkeltur på Rallarveien.

Over snøen

Ved Fagernut møtte vi de første snøhindringene. Men det blir ikke de siste. Flere steder er det nødvendig å gå av og dra sykkelen gjennom snømassene og løfte dem over større klippeblokker. Nok til å få svetteperler i panna!

Med jevne mellomrum ser vi de gamle vokterboligene, som for det meste er eid av NSB. På boligene er angitt navn og byggeår.

Etter ca. 21 km kommer vi til en liten vei, som viser vei til Hallingskeid. Her har DNT en selvbetjent hytte 1.110moh., og her finnes en jernbanestasjon.

Mange vakre elveløp

Vi er på det ”nakne” høyfjellet, som ikke er så nakent likevel. Overalt blomstrer det. Det er jo bare kort tid til å blomstre, bli bestøvet og sette frø, før snøen igjen dekker landskapet. Enkelte planter står allerede i blomst, når snøen smelter. Selv om dagene er lange her, har vi ikke midnattssol på disse breddegradene. Så naturens livssyklus har det travelt.

Nedover fjellsiden renner smeltevann i små bekker, som samler seg i større vannløp for til slutt å bli til en brusende elv. Flere steder renner vannet utover klippene og danner flotte fossefall. Vi følger elven nedover mot Klevagjelet.
Naturen er vakker og langsomt endres vegetasjonen og blir enda mer frodig, jo lenger vi kommer nedover. De fleste i gruppen har passert meg, da jeg har det travelt med å forevige det vakre landskapet.

Her renner flere elver sammen og kastes videre ut i en brusende foss som er starten på Flåmselven. Landskapet er barskt med loddrette fjellsider og med den smale Rallarveien nærmest hengende på siden av fjellet. Her skal vi virkelig passe på for ikke å ramle ut.

Klevagjelet

Nå går det hovedsakelig nedover og da været er varmt, har jeg pakket skjorta mi sammen og stukket den inn i snorene på ryggsekken, som er spent på bagasjebrettet. Stien er enkelte steder så steinet, at det er uforsvarlig - for ikke å si umulig – å sykle. Så jeg skyver syklen, mens den hopper ned over steinene.

Ved Klevagjelet oppdager jeg, at skjorta mi har falt av sykkelen. Det må ha skjedd under all ristingen bortover steinene. Jeg spør sistemann, Søren, når han kommer fram til meg, om han har sett den. Jo, og han har tatt den med, men oppdager så, at den også har falt av hans sykkel!
Av dette kan vi lære, at alt skal spennes ordentlig fast – puttes ned i.. – på denne steinete og ujevne veien.

Jeg har imidlertid ikke gitt opp håpet om å finne igjen skjorta mi, så jeg parkerer sykkelen, tar av sykkelhjelmen og løper tilbake, dit vi kom fra. Over Klevabroen og opp igjen mot fossen. Jeg spør flere på veien nedover, om de har sett en mistet skjorte, men nei! Nesten oppe ved fossen – ca. 1 km tilbake – finner jeg skjorten, som har sklidd inn under en liten foss og dermed har blitt dyvåt og jordfarvet. Derfor hadde ingen sett den. Nå, tilbake igjen etter den ufrivillige løpeturen og opp på sykkelen og etter de andre.

Vatnahalsen

Nå går det bratt nedover i dalen og snart er de andre innhentet og vi er nå under tregrensen. På serpentinveier snor vi oss nedover og har fornemmelsen av, at vi vel snart må være nede ved havets overflate! Langtifra!

Ved Vatnahalsen – som også er en av stasjonene på Flåmsbanen – ligger Vatnahalsen Høyfjellshotell, 820moh., og det er sluttmålet for vår sykkeltur i dag.
Og hva kan være mer passende enn å ta en lengere hvil her og komme til krefter igjen med et godt måltid mat?

Man kan godt sykle videre herfra – 20km ned langs de berømte 21 serpentinersvinger helt gjennom Flåmsdalen til Flåm på ca. 2 timer, men ikke i dag! Fra Vatnahalsen er det en enestående utsikt ned i Flåmsdalen, der det er lett å se nederste del av Rallarveien.

Flåmsbanen

Men, vi skal ikke sykle videre – vi skal med toget nedover en av Europas bratteste jernbanestrekninger, Flåmsbanen. Denne attraksjon tiltrekker mer enn ½ mio. mennesker hvert år og er uten sidestykke i Europa. Med en samlet lengde på 20 km og med en høydeforskjell på 865 meter har den en stigningsgrad på 1 meter hver 18. meter. Stigningen er helt enestående for en vanlig jernbane og for å klare høydestigningen er deler av banen lagt som en tunnel i spiral inn og ut av fjellet. 20 tunneler skal vi igjennom.

Turen går ned gjennom den trange og bratte Flåmsdalen, med utsikt til fosser og mektige fjell og tar omtrent 55 minutter. Toget kjører langsomt og stopper ved de aller flotteste utsiktspunktene. Ved den mektige Kjosfossen er det bygget en liten plattform, der passasjerene kan gå ut for å betrakte fossen nærmere – alt mens toget venter.

Og så er vi plutselig ved veis ende helt nede ved Aurlandsfjorden, som er en gren av verdens lengste fjord - Sognefjorden.

Veiviser

Sted: Rallarveien langs Bergensbanen

Les mer på:
Rallarvegen www.rallarvegen.no
Rallarmuseet www.rallarmuseet.no
Finse 1222 www.finse1222.no
Vatnahalsen Høyfjellshotell www.vatnahalsen.com
Flåmsbanen www.flaamsbana.no

Se også:
Bergen Turistinformasjon www.visitbergen.com
Turistbyrået i Flåm www.visitflam.com
Aurland, Flåm, Lærdal Turistinformasjon www.alr.no
Generelt om Turisme i Norge www.visitnorway.com

Eventuelle spørsmål og kommentarer kan sendes til thomas@rejsejournalisten.dk

Få ytterligere inspirasjon til en aktiv ferie på www.vildmarksliv.dk