Rundt Loire-elven, Frankrike

Saumur

La Loire er Frankrikes største elv - og en vill elv, der det ikke seiler lektere og båter som vi kjenner det fra andre store europeiske elver som f.eks. Rhinen eller Donau. Hun er stri, fordi hun bare er regulert på få steder og ustanselig flytter materiale med seg, noe som skaper nye sandbanker hele tiden. Når vannet står høyest, gnager hun av elvebredden, slik at skrentene faller sammen og materialet drives videre med strømmen. Noen steder er hun dyp, så vi ikke kan nå bunnen – andre steder er vannet så lavt, at en kano snaut kan passere!

Vi har brukt en snau ukes tid i dalen som damens lange lillebror - Le Loir - har skapt, og har nå kjørt sydover, der vi stopper ved La Loire.
For oss er det naturlig å starte turen langs elven ved byen Saumur, der byens veldige slott Château de Saumur reiser seg høyt i terrenget. Nede ved elven plasserer vi bilen på en av de store gratis P-plassene og går en tur opp i byen, der det kryr av turister. Vi følger ”strømmen” og kommer opp til huset, der Leonardo da Vinci bodde og der kopier av noen av hans oppfinnelser er utstilt. Han var bl.a. med på å planlegge utbyggingen av kanalene langs Loire samt gjenoppbyggingen av noen slott.
På tilbakeveien finner vi en sti opp bakenfor Château de Saumur og har fra toppen en flott utsikt over byen.

Les mer på - www.saumur.fr

Sykkelkatamaran i Bréhémont

Men vi skal videre, for vi har en avtale i Bréhémont, der vi møter Mr. Denis Dodokal ved Loire Velo Nature. Det lille aktivitetssenteret leier ut sykler og kanoer og så har de noe, som er helt unikt i Europa. En dobbel katamaranvannsykkel. Fartøyet er slik innredet, at 2 personer sitter ved siden av hverandre og tramper på pedalene, som via noen tannhjul får en propell til å gå rundt i vannet. Det høres jo enkelt ut, men det unike er, at jeg med venstre hånd er i stand til å regulere høyden på propellen. Dvs. når jeg støter på en sandbanke – og det gjør man, da man ikke aner hvor de er - hever jeg propellen helt til jeg igjen er på dypt vann og kan fortsette. Konseptet stammer fra Brasil, der man benytter båtene i Guadeloupes mangrove-sumper.

Vi har følge med to andre katamaranvannsykler og tråkker opp mot strømmen, helt til vi går i land på en av bankene midt i La Loire. Her forteller Denis om dyre- og plantelivet og fra sine medbrakte vanntette beholdere fisker han fram bøker med bilder av fugler og planter, som finnes her. Men han har også med andre godsaker. Vi smaker saft laget på hamp – altså den lovlige – og hva med brenneslesaft? Litt bitter i smaken. Også syltetøy laget av områdets planter får vi smakt på. Et tankevekkende innslag, som igjen forteller meg hvor lite vi vet, om de mulighetene naturen gir.

Vi fortsetter lenger oppover langs elven til enda en øy, fordi jeg har hørt, at det skulle være bevere der. Når vi kommer ut på stranden, løper en liten fugl forvirret rundt, noe som skjerper Denis’ oppmerksomhet og et øyeblikk etter viser han oss hvorfor. Midt mellom steinene på sandbanken ligger fire små egg. Det viser bare hvor forsiktig man må gå på sandbankene, for egg og stein glir helt naturlig sammen på banken. Så går vi over på den andre siden av den lille øya og leter etter beverspor. Denis vet at beverne er her, men inngangen til boet deres ligger under vannet, slik at vi ikke ser dem. Men stammene, som ligger rundt omkring på sandbanken, bærer tydelige merker av bever.

Etter et par timer midt i La Loires villmark med en dyktig, engelsktalende naturveileder er vi blitt veldig mye klokere og kan stille og rolig drive med strømmen tilbake til utgangspunktet i Bréhémont.

Les mer på www.loirevelonature.com

I en hestevogn

Vi har allerede kjørt gjennom La Chapelle Blanche Saint Martin én gang, uten å se så mye som et eneste skilt, så nå spør vi den neste personen vi møter. Hun snakker ikke engelsk! Vi fortsetter langs en annen vei (det er 4 å velge mellom!) og stopper ved en mann som klipper en hekk, om han kjenner Les Roulottes de la Grangée? Han reagerer på Grangée og sier, vi bare skal følge veien videre bortover. Vi kommer ut på landet – laaangt ut på landet – og jeg ser ingen annen utvei, enn å ringe til værten vår for å spørre om veien. Jeg får forbindelse og forsøker å forklare, hvor jeg er, men vi blir enige om, at jeg kjører tilbake til byen og ringer igjen derfra!

Så stopper vi foran bakeren og når jeg igen har ham på telefonen, ber han meg kjøre mot Bournan (en av de veiene vi ennå ikke har prøvd!) og etter 400 meter vil han stå der. Ved et lite overgrodd hus med blå skodder – uten et eneste vindu – blir vi dirigert inn på en liten gårdsplass bak huset. Her er det Mr. Philippe Couleon og Mr. Lionel Roulet som tar i mot oss. Vi setter oss ved hagebordet pyntet med friske solsikker og snakker om vanskelighetene med å finne stedet. Det skal det bli gjort noe med – lover de.

De viser oss ned gjennom epletrærne i bakhaven til vårt neste overnattingssted – hestevognen. Inntil videre er det montert to hestevogner, som er ganske nye og særdeles godt innredet for selvhushold og med plass til en familie på fire (2 voksne og 3 barn kan gå an). Her er seng, badeværelse og toalett, kjøleskap og komfyr – kort sagt et lite sommerhus innredet i en faststående hestevogn.

Utover hestevognene – som det skal komme fler av – er husets gamle låve innredet til utleie og bebos for tiden av en engelsk familie. Philippe og Lionel forteller, at de også kan arrangere mindre selskaper og serveringer, og vi blir enige om, at Allis og jeg blir med på kveldens måltid.

Mens maten tilberedes, går vi en tur bort til fiskesjøen deres, som ligger rett ved siden av hestevognene og hvor det er fritt fiske.
Det blir en riktig hyggelig kveld i godt selskap. Vi får opplyst, at fler og fler foretrekker å leie sykler her og så sykle rundt i området på de mange merkede sykkelrutene og med den sentrale beliggenheten, er det ikke langt til de berømte slottene eller til en aktiv ferie i kanoen eller kajakken på La Loire eller en av de andre elvene.
Når vi er i ferd med å bli ferdige med middagen, spør Philippe på hvilket tidspunkt, vi vil ha frokosten servert!

Det var enda en overraskelse. Jo, neste morgen serveres frokosten i en stor flettet kurv med appelsinjuice, kaffe, baguette, croissanter, marmelade, så etter en god natts søvn i hestevognen og en lekker frokost kan vi ta farvel med disse sympatiske værtene.
Vi kan bare ønske dem hell og lykke med sitt hestevognsprosjekt.

Les mer på www.roulottes-grangee.com
og om andre hestevogner på www.roulottes-de-campagne.com

Kanotur på Creuse elven

Der er La Loire – men her er også mange andre store elver i området; Eure, Huisne, Loir, Cher, Indre – men vi kjører til Creuse-elven ved Descartes, der vi har en avtale med den lokale kanoklubben (Club Canoe-Kayak de Descartes). Turen har utgangspunkt i den lille byen Leugny og tilbake til Descartes. Det er en litt stri elv vi padler i. Flere steder er vannet så opprørt, at det danner små fosser. Det må være steinene på bunnen som skaper dette. Et spesielt fenomen har jeg imidlertid ikke sett før, for mens vi padler, kommer en bølge farende midt i elven, som om det var en stor fisk, som ligger helt oppe i overflaten og trekker en bølge etter seg. Bølgen har god fart og ”kjører forbi” oss. Jeg tror det er de spesielle strømforholdene?
Elvebredden er på denne strekningen preget av store trær og åpne flater – men ingen hus eller byer. Et par hegrer svever bortover elven, siden vi forstyrrer dem, men ellers ser vi bare et par ender i tillegg til enkelte sportsfiskere.

Les mer om kano- & kajakkturer i Loire på www.canoe-regioncentre.org

Fantasy Forest

Ved byen Mosnes rett ved La Loire finner vi det helt store aktivitetssenteret Fantasy Forest. Det er gratis å komme inn på området og man betaler bare for de aktiviteter man deltar i. Og her er utfordringer for hele familien. Det er først og fremst klatrebanene, som man legger merke til. I tillegg til en barnebane finnes baner i 3 vanskelighetsgrader – eller rettere sagt høyder over bakken (blå, rød og sort). Etter en grundig instruksjon om hvordan karabiner og rullehjul brukes, startes i lav sone – naturligvis iført sele og hjelm. Under hele klatreturen følges gruppen av instruktører både på bakken og på turen oppe mellom trærne. Når man har klart den blå, kan man ”avansere” til neste høyde og avslutte 14 meter over bakken!

Fantasy Forest tilbyr også kanoturer på La Loire, der man kjøres et stykke oppover elven for deretter å padle tilbake sammen med en guide.

Ved en av bakkesidene er det opparbeidet en bane for små kjøretøy, der vi blir trukket 42 meter oppover. På toppen blir vi lukket ut på en ca. 200 meter lang bane med flere svinger. Det finnes verken gear- eller gasspedal. Det er kroppsvekten og banens helling, som danner grunnlag for farten, som du kan regulere ved å løfte eller senke rattet.

Her er naturligvis også etablert en lekeplass for de minste og trampoliner for hhv. barn og voksne. I tilknytning til lekeplassen finnes en kratre-labyrint for barn, der man i mørket skal føle veien fram til utgangen. Ganske visst en utfordring for de fleste! I den fjerneste kroken - i et inngjerdet område - finnes paint-ball – der man er oppdelt i rød og blå gruppe (fargene på kjeledressene) og der det som kjent går ut på å slå medlemmene av den andre gruppen ”ihjel” ved å skyte dem ut med fargeklatter. (Forstå det den som kan? Har vi ikke død og fordervelse nok?) Men det er utrolig populært og banen er nesten alltid opptatt.

Man kan bo i hytter (de såkalte gites) inne på området, som også har restaurant og bar, men vi foretrekker å campe på Fantasy Forest’s campingplass, som ligger ca. 1.200 meter fra aktivitetssenteret – helt nede ved elven. På campingplassen finnes en rekke campinghytter (mobil-homes), som er plassert helt uhensiktsmessig, da de skygger for utsikten til elven. Men her er rent og pent og ikke minst rolig.

Les mer på www.fantasyforest.fr

Camping Les Saules

Rett ved Château de Cheverny rett før skogen og den 18 hulls golfbanen, kjører vi inn på den 8 hektar skyggefulle campingplassen Les Saules. Den ligger så tett på byen, at den med rette kalles Camping Cheverny. Igjen får vi lov til selv å velge hvilken oppstillingsplass, vi ønsker å ligge på og finner en skyggefull plass. Det er ikke spesielt vanskelig for hele campingplassen ligger i et område med høye trær, der kronene ikke stenger lyset ute, men gir en tilfredsstillende skygge for den stekende solen.

Her finnes svømmebasseng og rett ved siden av resepsjonen ligger en restaurant med bar. Et stort åpent areal ved siden av plassen, som går bort til en liten fiskesjø, gir mulighet for ballspill i god avstand fra teltene. Og her er god plass mellom oppstillingsplassene, slik at ingen skal føle seg “inneklemt”. Her er flere servicehus, der alt fungerer tilfredsstillende, rent og pent.

Campingplassen samarbeider med en lang rekke slott og museer m.m. der plassens gjester får rabatt ved inngangen. De som ikke selv har med sykler kan leie det på campingplassen.

I resepsjonen er lagt ut en bestillingsliste for avkryssing av hva slags brød man ønsker neste morgen. Og det er jo herlig med nybakt brød til morgenkaffen utenfor teltet, der vi kan sitte i ro og mak å lade opp til dagens eventyr.

Les mer om campingplassen på www.camping-cheverny.com

På sykkeltur mellom slottene

I regionen finnes 300 km fint oppmerkede sykkelruter, som kan bringe deg rundt til de forskjellige slottene i hele regionen. Rutenettet kalles ”Château à Vélo” og er en ”sløyfe” på den store sykkelruten langs Loire-elven beskrevet nedenfor. På campingplassen Les Saules møter vi Cindy som er klar til å bli med på sykkeltur. Vi pakker sykkelveskene med picnic’en og litt vann og begir oss av sted på sykkelstien, som begynner rett før vi forlater campingplassen. Vi følger ruten mot Cheverny og etter et par km opp gjennom en lang allé, er vi ved slottet Château de Cheverny.

Og det er sant, som det står skrevet et sted: Å reise i Frankrike, er å reise i Frankrikes historie. Slottet er absolutt verdt et besøk og vi blir vist rundt i dette storslåtte slott fra det 17. århundre med en hage – nei park – så stor, at det også kan gås på jakt her!
Innenfor har familien, som fortsatt bor på slottets øverste etasjer, forstått å ta vare på de gamle antikviteter, møbler, bilder, våpen og alt er pyntet med friske blomster, så det ser ut som om man bor her. Dette er langtfra et museum og det sies, at møblementet her er det fineste i hele Loire-dalen. Det som gjør sterkest inntrykk på oss er imidlertid de praktfulle gobelinene, som dekker veggene fra gulv til tak med historiske og bibelske motiver. Et enormt arbeid med en masse fine detaljer. En gobelin i denne størrelse og kvalitet = et livsverk!
Litt fra slottet ligger enda en fin bygning – Orangerie – som også tidligere fungerte som stall. Nå benyttes det til utstilling eller spesielle arrangementer/ bryllup o.lign. Det var her man under 2. verdenskrig skjulte bildet av Mona Lisa (henger på Louvre i Paris) for tyskerne.

Men slottet er også interessant av andre årsaker. Det midterste partiet av slottet (uten tårnene) inspirerte tegneren av Tin Tin, Mr. Hergé, til å benytte det som kaptein Haddocks slott i fortellingen ”Det gåtefulle juveltyveri”. Tin Tin-fans vil kunne bruke masser av tid på den utstillingen.

Lenger borte i parken finnes hundegården, der rundt 100 jakthunder bjeffer, sover og bjeffer! – altså når de ikke er på sporet av en rev…

Etter besøket fortsetter vi langs rute 5 mot Bracieux og da det er blitt tid for lunsj, finner vi litt skygge bak en sammenrullet høystakk og nyter vår medbrakte picnic.

Inne i byen stopper vi på sjokoladefabrikken Vauché, for det ser riktig delikat ut. Inne er det mulig å se hvorledes sjokoladen framstilles og høre litt om sjokoladens historie og de forskjellige sorter – men smaksprøvene er nå uansett det beste!
Etter å ha handlet litt aner vi ikke hvordan vi skal oppbevare sjokoladen, så den ikke smelter i det 35 graders varme været!

Kartet studeres og vi finner veien videre fram til enda et slott, Château de Villesavin.
Rett utenfor ”porten” blir vi møtt av noen esler, som mer enn gjerne vil ha litt selskap.

Villesavin er enda et renessanseslott med en flott hage. Her finnes en unik samling av tøy, saker og ting som viser hvordan et ordentlig bryllup tok seg ut opp gjennom det 19. århundre.

Utenfor er det en morsom samling av gamle kjøretøy, alt fra veltepetter via tandemsykler til kareter og hestevogner.

I området finnes flere vingårder som kan besøkes uanmeldt. Man tropper bare opp og får en prat om vin. Men sjekk for sikkerhets skyld med campingplassen eller turistkontoret om det er åpent. Vi glir stille inn på gårdsplassen ved Domaine des Huards og stiller syklene opp langs vinmarkene. Men her er det tilsynelatende ingen. Så høres stemmer inne fra den store hallen med de blankpolerte stålvintankene og litt etter kommer Mr. Gendrier smilende og slår ut med armene og ønsker velkommen.

En annen mann laster noen kasser vin inn i bilen sin, så kanskje har begge gjort en god handel? ”Hva vil dere se” spør Mr. Gendrier på fransk og heldigvis kan Cindy fransk, så hun oversetter fram og tilbake. ”Vinkjelleren er alltid interessant” foreslår jeg, og vi går gjennom de forholdsvis nye hallene til den bakerste, der fatene står. En ”kjeller” er det ikke snakk om, til det er alt, alt for nytt. Om vi også har lyst til å smake på vinen, spør han med et smil og sammen går vi over gårdsplassen og inn i salgslokalet, der et utvalg av produktene er oppstilt. Her møter vi Mme. Gendrier som er i ferd med å presentere viner for et ungt hollandsk par. Vi prøver litt av hvert - hvitvin, rosé og en musserende (som naturligvis ikke må kalles champagne). Vinene er alle AOC-viner framstilt på et helt moderne anlegg og etter de nyeste prinsipper. Og det er godt, så vi skal ha litt med hjem, men har begrenset plass i sykkeltaskene, så det blir med roséen. Familien vil også vise oss vinmarken og følger oss ut til syklene.

Les mer på
Sykkelturer mellom slott i Loire - www.chateauxavelo.com
Loire-regionens slott - www.loiredeschateaux.com
Châteay de Cheverny - www.chateau-cheverny.fr
Château de Villesavin - www.chateauvillesavin.com
Vin fra Domaine des Huards - www.gendrier.com

Château de Chambord

Faktisk kunne vi godt ha syklet videre til Château de Chambord på vår tur, da det bare ligger ytterligere ca. 12 km lenger bort. Men området er så stort og det er så mye å se og høre om, at det må bli en annen gang. Vi drar imidlertid forbi neste dag for bare å snuse litt på dette – kanskje det største slottet av dem alle – før vi fortsetter på en sykkeltur langs Loire-elven.

Les mer på www.chambord.org

Sykkeltur langs La Loire ved Beaugency

Ideen til prosjektet med å etablere sykkelruter langs Loire-elven – ”Loire à Vélo” - ble født i 1995 som et samarbeid mellom de to regionene Centre Loire og Pays de La Loire. Sluttmålet er å etablere 800 km sykkelruter, hvorav 2/3 vil gå direkte langs Loire-elvens bredder. I året 2000 kom 280 km av strekningen på UNESCO’s kulturarv liste, på linje med pyramidene i Gisa, Akropolis i Athen og Mont Saint-Michel i Normandie.

På turistkontoret har vi fått en utmerket, liten håndbok på engelsk/tysk ”Loire By Bike”/”Streckenbuch” med kart, der de enkelte delstrekningene er tegnet inn med opplysninger om hva som kan ses underveis. De godt merkede rutene er lagt slik, at det er mulig å oppleve den landlige idyllen, de små bysamfunnene og den ville elven – uten masse trafikk i nærheten. Og naturligvis de større byene og de mange slottene underveis. Ca. 1/3 av den samlede ruten er lagt på gode sykkelstier – med en bredde på omtrent 3 meter.

Vi har kjørt til Beaugency og herfra sykler vi langs elven mot sydvest. Ved Tavers dirigeres vi bort fra elven og inn i landsbyen kommer det litt bakker som skal forseres. Men turen opp gir som kjent nedoverbakke på den andre siden, og når vi igjen er tilbake ved elven, sykler vi på toppen av den asfalterte demningen. Vi har lenge kunnet se røyken - eller rettere sagt dampen - fra et kraftverk på den andre siden av Loire. Lurer på om man ikke benytter vann fra elven til avkjøling av brenselselementene?

Vi kommer over broen, som fører videre mot Château de Chambord, men turen blir for lang og vi snur og tar i stedet en sløyfe inn over Courbouzon på veien tilbake til Beaugency. Her bruker vi tid på å se nærmere på denne gamle, blomsterutsmykkede byen med de høye frittstående tårnene og den lille kanalen, som renner gjennom byen.

Les mer om sykkelrutene langs La Loire på www.loire-a-velo.fr

Arboretum National des Barres

Dette stedet er en blanding mellom en botanisk tre-hage, et opplevelsessenter samt et universitet – og mye mer. Hele skogområdet har en av Europas mest komplette samlinger av forskjellige trær - mer enn 2700 arter - samlet inn fra alle deler av verden og er blant de største samlinger i verden. Trærne er gruppert i tre soner; europeisk, amerikansk og asiatisk. Her kan man bl.a. finne Loire-dalens høyeste tre på mer enn 46 meter.
I et spesielt avsnitt av skogen finnes utdannelsessted for forstfolk, forskningslaboratorier, og steder for vitenskapelig planteavl.

Men vi turister - også med barn - kan her gå ”skattejakt” på tre forskjellige ruter, der man gjennom pedagogisk tilrettelagt materiale skal finne trær, planter og dyr ute i naturen. Etter at man har hørt om de forskjellige trærne, får man utlevert et kart og skal så følge merkingen - det kan f.eks. være sommerfugler - rundt i skogen, slik at man også lærer å orientere seg. Materialet er dessverre ikke på norsk, men på fransk og engelsk, så norske foreldre må hjelpe barna litt på vei med å forklare.

For de større barna og voksne er det mulighet for å komme tett på trærne (og naturen) på flere måter. Via tau er det mulig å klatre i trærne og gjenoppleve barndomsdrømmene og få oppfylt drømmen om å komme høyt opp i trekronene. Her legger man samtidig vekt på å lære noe om de treslagene vi klatrer i. Men ikke nok med det. Det er mulig å sove under åpen himmel i bivuak plassert oppe i trærne – så blir man da étt med treet!

Mer komfortabelt er det imidlertid å bruke en tretopp-igloo. Den svever høyt oppe mellom trærne og er spent fast til de omkringstående trærne med noen vaiere, så den ikke gynger i vinden. Igloen har en ca. 20 cm. luftoppblåst bunn og toppen består av gjennomsiktig plast, så man kan holde seg tørr, dersom det begynner å regne. Via tau firer man seg opp til igloen, som ikke har noen fasiliteter – overhodet ingen. Man tar delv med seg sin sovepose, og matlaging og toalett foregår på villmarksmanér på skogbunnen. Så skal man opp om natten – skal man ned. Så husk hodelykten!
Men oppe i igloen er det så mulig å følge med på døgnets rytme – som treet opplever det. Se natten komme. Høre fuglene forstumme. Lytte til nattens lyder. Oppleve dyrene på sitt morgentrekk gjennom skogen nedenfor – og merke solens første varmende stråler. Og det er faktisk konseptet - å bli étt med trærne.

Er man ikke hypp på overnatting i luften, kan man kjøre til den nærliggende lille byen Châtillon-Coligny og overnatte på Camping la Lanciere – og likevel ha en god dag med mange opplevelser på Arboretum National des Barres.

Les mer på www.arboretumdesbarres.com

Fottur ved Briare

Vi parkerer bilen ved marinaen (man kan seile i kanalene, ikke på Loire), kjøper en sandwich og litt å drikke og tar ryggsekken på ryggen. Foran oss ligger en av mange fotturer i området ved og omkring Briare - en fottur på drøyt 12 km utover langs den gamle kanalen og tilbake langs La Loire.

Vi går ned til elven og passerer en bro over Loire - eller rettere sagt en kanalbro, Pont-canal de Briare, som er den lengste i Europa med 662 meter og som en viss ingeniør ved navn Eiffel hjalp til med å konstruere. Her seiler båter med turister fra kanalene på den ene siden av Loire til kanalene på den andre siden.

Så følger vi den gamle kanalen, som renner helt parallelt med Loire-elven. Vi har skog mellom oss og Loire, så den kan vi ikke se. Dessverre flyter det med søppel flere steder, der folk har sittet og spist eller drukket. Hvorfor rydder ikke franskmennene opp etter seg? Vi ser noen få ender og noen høns, samt noen andre fugler i det stillestående kanalvannet. Strekningen er lang, nesten 5 km, og litt ensformig – for ikke å si kjedelig og jeg ergrer meg over, at vi ikke har tatt syklene i stedet. Det viser seg imidlertid, at det var godt vi ikke gjorde det, for når vi svinger ned over jordene mot elven, forvandles landskapet fra velpolert kanalarkitektur til villmark langs Loire.

På en smal sti (som det absolutt frarådes å sykle på) går vi nå langs elven og kommer flere ganger ganske tett på den opp til 4 meter bratte kanten, der den sandete jorden har glidd i elven. Landskapet veksler mellom åpent terreng og tett skog, der fuglene synger, insektene summer og masser av sommerfugler svever tett rundt oss. Da vi ser muligheten for å gå ut på en av sandbankene, som Loire har avleiret helt opp til bredden, trer vi forsiktig ut - opplært fra tidligere for ikke å trå på eventuelle egg. En hegre letter, og når vi kommer lenger ut i Loire, ser vi et par viper flakse rundt over strandkanten.

Etter et par timer er vi tilbake i byen og går en runde gjennom den - over torget og ned langs den vakre kanalen med de mange gjess og følger en sti med en allé av kjempestore trær over på en øy i kanalsystemet og tilbake til bilen.

Kart med turforslag kan fås på det lokale turistkontoret. Husk at mange turistkontorer holder lunsjstengt mellom 12 og 14.

Les mer på www.briare-le-canal.com

Sunelia, Les Bois du Bardelet

Vi er kommet langt ut i landlige omgivelser mellom korn- og solsikkemarker, og plutselig støter vi på dette samfunnet med masser av oppstillingsplasser, campinghytter, sommerhus, fiskesjø, kanosjø, strand og vannland, innendørs svømmebasseng, restaurant og take-away. Ja, vi kan ikke finne noe som vi savner! Denne campingplassen har alt.

Ved ankomsten blir man i en liten el-drevet bil kjørt bort til den tildelte oppstillingsplassen eller til den hytta, der man skal bo og så får man utlevert en flere siders brosjyre over området, åpningstider, viktigste telefonnummere samt prisliste for de forskjellige aktiviteter. I tillegg inneholder listen en lang rekke attraksjoner, som kan ses innenfor forskjellige avstander fra campingplassen. Videre inngår campingplassens reglement. Reglementet er interessant for det gjør, at alle trives bedre – dersom det overholdes. Her står bl.a. at man ikke henger tøy til tørk på en snor oppspent mellom trærne på plassen. Ja, fri oss for naboens truser!

Gien

Da vi har innstallert oss forhører vi oss om de mulighetene det er for sykkelturer i områdets landlige omgivelser og sykler en tur til Gien.
Vi skal litt opp og ned av bakkene før vi kommer fram til landeveien mot Gien. Når vi nærmer oss, tar vi til venstre mot Gien syd og sentrum. Det står også ”sentrum” på veien rett ut over den nye broen, men det er for tungtrafikk. Så husk å svinge til venstre ellers kommer man langt utenfor sentrum.
Fra den gamle broen kan vi se Château de Gien fra det 15. århundre ligge høyt over elven. Slottet ble bygd av Anne de Beaujeu, datter av Louis XI. Her finnes en utstilling om jakt og natur og her kan man lære mer om jakt med hunder og jakt med falker, se de gamle våpnene og klær.
Lenger ned i byen ved Place de la Victorie finnes et berømt porselensmuseum, der det også er mulig å kjøpe kopier av servisene.

Les mer på www.gien.fr

Tilbake på Les Bois du Bardelet har vi reservert bord i restauranten og med bordet plassert ute på terrassen over den lille sjøen, kan vi iaktta de store karpene svømme rundt i vannet, mens ungene ved bordet ved siden av forer dem med brødskorper. Det er også her utmerket mat og en flott betjening vi får.

Hver kveld kl. 21.00 er der forskjellig underholdning – og i kveld er det klovnen, som tryller for et begeistret publikum. Etter forestillingen – som varer en snau time – går folk tilbake til sine plasser og nyter den varme sommerkvelden.

Les mer om Les Bois du Bardelet på www.bardelet.com

Veiviser

Sted: Centre Loire i det nordvestlige Frankrike

Årstid: juli

Les mer om turisme i
Loire-dalen - www.visaloire.com
eller – www.tourismeloiret.com
Det vestlige Loire – www.westernloire.com
Frankrike - http://dk.franceguide.com

Få ytterligere inspirasjon til en aktiv ferie på www.vildmarksliv.dk