Danmark: Thyborøn – slett ikke så galt

Av gårde med familien

Av en eller annen grunn henger Thyborøn ved meg fra min spede barndom i 1980-årene. Det var Thyborøn vi dro til, mine foreldre, min lillebror og jeg, når vi skulle bort fra det hele i noen dager. Her fant vi ro, hvile og hygge, men også en masse lekekamerater på stranden i det fine sommerværet. Minner er det masser av, men jeg skal også være den første til å innrømme, at jeg ikke har vært i Thyborøn siden jeg var en liten tass i fotballdrakt størrelse 10 år. 25 år er gått, og jeg har i mellomtiden selv stiftet familie, og derfor har jeg i noen år hatt lyst på en tur til Thyborøn med min egen familie: Hjalte på fire år, Freja som er syv år, min kone Line, og meg selv.

Thyborøn Camping

Vi bestilte et opphold i en luksushytte på Thyborøn Camping i pinsen 2012. Campingplassen ligger et steinkast fra Vesterhavet, og den drives av tre lokale ildsjeler, som i 2007 kjøpte byens nedslitte campingplass. Gjennom årene har de pusset opp plassen i en slik grad, at den i dag fremstår som en topp moderne campingplass med en velutstyrt lekeplass, minigolf, tennisbane, lekre kjøkkenfasiliteter og familiebaderom med spabasseng. Dessuten er det planen, at det i nær framtid kommer et badeland på Thyborøn Camping.

Kystsenteret – Sand, vann og forstand

- Kom og se, man kan lage ekte bølger! Hjalte har øyne så store som tallerkener mens han røsker og drar i Freja. Storesøster, som aldri sier nei når det skal plaskes med vann, er med det samme med på spøken, så etter få sekunder står begge to på hver sin vippeplate og er, i taktfaste bevegelser, i full gang med å se hvem som kan lage den største bølgen. Et annet eksperiment som hurtig fanger de to bandittenes oppmerksomhet, er det hvor man kan oppleve hvilke deler av Danmark som blir oversvømt hvis havoverflaten økes med x antall meter.

Historien om en russisk fregatt

En stor del av vestkysten, Nord-Jylland, Sjælland samt en masse av øyene er pisket bort ved ganske få meter, noe som får et gisp fram i begge to, mens de tenker litt over tingene. Heldigvis har man i Danmark mange kilometer med diker som beskytter landet mot havets krefter. Det er nok de færreste, som vet, hvordan det egentlig ser ut når havet trenger gjennom et dike og diket dermed bryter sammen. Det kan man faktisk også oppleve her på Kystsenteret. Dessuten huser stedet mange krypdyr så som stålorm, huggorm, sumpskilpadder, frosker og firfisler, som alle enten har levd, eller fortsatt lever, i området – og de er alle i levende live!

For de historieinteresserte har Kystsenteret en veldig spennende fortelling, og dertil hørende utstilling, om en russisk fregatt, Alexander Nevskij, som på høsten 1868 forliste utenfor Harboøre, snaue 10 km fra Thyborøn, med mer enn 700 mann ombord. Finn ut av hvor imponerende mange av russerne som ble reddet, og se de enorme skattene fregatten hadde ombord, i Kystsenterets utstilling om Alexander Nevskijs forlis.

Bunkers i bakgården

Endelig har Kystsenteret også en bunker i ”bakgården” der man som gjest kan skaffe seg kunnskap rundt Skilpaddespionen som figurerte i området under 2. verdenskrig. Det er en utrolig spennende fortelling om en arkitekt som arbeidet for tyskerne, men hva var det han drev med om natten? Og så er det for øvrig ganske fint, at når først entreen er betalt, har man gratis adgang de følgende seks dagene på Kystsenteret.

Sneglehuset

På skolen fortalte Freja sine klassekamerater, at hun i pinsen skulle til Thyborøn. Læreren fortalte da Freja, at hun burde se og oppleve Sneglehuset. Sneglehuset er et hus dekorert med adskillige muslingskall. Gjennom mer enn 25 år har en mann ved navn Alfred Pedersen, bygget på huset med muslingskall han selv har funnet på stranden og deretter gitt huset navnet; Sneglehuset. Huset er nok mer spesielt enn det er pent, men imponerende er det, at mannen helt alene har oppført de mange dekorasjonene på det huset han nærmest som et eventyr bygde til sin elskede kone.

De mange bunkersene

Det er da også et streif av eventyr over det. Noe av det siste Alfred Pedersen bygde på Sneglehuset før sin død, var nemlig et 14 meter høyt tårn.

Inne i selve Sneglehuset er det en kjempesamling av flaskeskip, konkylier, muslinger og diverse andre gjenstander fra blant annet forlis og grunnstøtinger nær Thyborøn. Bak Sneglehuset er det for øvrig adgang til opp mot 100 bunkere som en etterlevning fra tyskernes herjinger i området under 2. Verdenskrig.

En avstikker til Bovbjerg Fyr

Den siste dagen kjører vi litt rundt i området, og på vei mot Lemvig får Line øye på et skilt der det står ”Bovbjerg Fyr.” Vi vender snuten mot vest og etter få kilometer reiser det seg et rødt fyrtårn ute i klittene. Det viser seg, at Bovbjerg Fyr er en kulturinstitusjon uten sidestykke. Fyret er oppført i 1877 og har fram til kort etter årtusenskiftet tilhørt staten. I dag drives det av et fond som hovedsaklig benytter frivillig arbeidskraft. Her er tallrike arrangementer gjennom hele året. I januar er det imidlertid stengt. Da fyret er plassert på en klint, er det i seg selv ikke spesielt høyt. Bare 24 meter rager det opp i luften. Nedenfra ser det ikke så voldsomt ut, men går man opp i tårnet, er 24 meter plutselig høyt – i hvert fall når man titter ned.

Freja og jeg teller trinnene opp, og uten å avsløre antallet her, kan jeg godt røpe, at turen opp nok skal gi litt svette på pannen.

“Linjen Lyset”

– Se, der er en bunkers i min yndlingsfarge, sier Hjalte og peker ut på en blå bunkers. Den blå fargen fikk bunkersen i 1995 da den var en del av markeringen av 50 års fred i Europa kalt ”Linjen Lyset” som gikk fra det nordlige Norge og helt ned til den spansk/franske grensen. Vi kan ikke se det ordentlig oppe fra fyrets topp, men rent faktisk faller Bovbjergklinten 40 meter nærmest loddrett ned mot stranden. Ungene får sammen ideen om, at vi skal ned på klinten og stå, og få minutter etter er vi alle fire der nede. Vi skal selvfølgelig helt ut til kanten og kikke ned mot stranden. Et imponerende og ganske barskt syn venter oss. Her kan man tydelig se, hvor mye havet rent faktisk spiser av landjorden etter som årene går. Siden tårnet ble bygget har havet spist mer enn 130 meter.

Vi er i ferd med å bli sultne, så vi kjører tilbake til Thyborøn.

Mallemukken – et spisested på hodet

Det er flere lekre spisesteder i Thyborøn-området, og det er vanskelig å fremheve det ene framfor det andre. Et enkelt spisested fortjener imidlertid likevel litt omtale, da det virkelig er noe helt spesielt. Mallemukken, heter det. Her er det snakk om en gammel tråler bygget i Esbjerg på slutten av 1960-tallet. Helt fram til 2004 leverte den fisk i Thyborøn hvoretter kutteren ble tatt ut i pensjon. Egentlig var det meningen, at den skulle til opphugging, men lokale krefter ville det annerledes. Den skulle innredes til restaurant – om man så skulle stå på hodet for det! Og slik ble det.

Alt det gode fra havet

Mallemukken ble tømt for inventar, skroget ble snudd på hodet, og huser i dag en lekker restaurant med et superbra spisekart. Prøv for eksempel den pannestekte rødspettefileten eller stedets spesialitet: En skipperbuffet der det virkelig er alt godt fra havet. Faktisk er vi så glade for å spise her, at vi varmt kan anbefale stedet hvis turen går til Thyborøn. Tre dager går raskt, når man koser seg. Og kost oss, det har vi i hvert fall. Faktisk har opplevelsen vært så god, at Hjalte i bilen på vei hjem tørt konstaterer at Thyborøn slett ikke er så galt. Fruen og jeg titter bare på hverandre og smiler – guttungen har jo helt rett.

Les mer her

www.thyboroncamping.dk www.mallemukken.dk www.sneglehuset.dk www.kystcentret.dk www.bovbjergfyr.dk