Østerrike: Alpeveien over Grossglockner

Opp til Grossglockner

Vi tar motorveien, der det er oppkjøring i nærheten av Nord Sam Camping og følger ringveien rundt byen og følger deretter A10 i retning mot Villach og Italia. Ved avkjøring 46 svinger vi av på Bundesstrasse 311 (B 311) som leder oss gjennom Salachdalen. Salzach er den elven som også renner gjennom Salzburg. Vi kommer til byen Bruck etter ganske kort tid. Vi tar en titt på den vakre alpebyen før vi fortsetter ved å følge det gule skiltet: ”Grossglockner Hochalpenstrasse” (vei 107). Vi betaler 28 Euro for et dagskort på alpeveien. Nå skal eventyret begynne! Det første stedet hvor vi parkerer, ligger ved et veldig flott sted ved en fiskesjø.

Syklister på veien

Nå skulle man ikke tro, at en slik vei med stigninger på gjennomsnittlig 9 %, var noe for syklister. Øyensynlig er det imidlertid blitt moderne, at berget også skal erobres på to hjul – uten motor! Det er derfor en del syklister, som kjemper seg opp gjennom de 23 svingene til toppen og man skal holde god avstand til dem og også være oppmerksom på at det kommer syklister ovenfra og jeg skal hilse og si at de ikke tar den korteste veien gjennom svingene, men den raskeste, noe som betyr at de tar svingene i en stor bue. De siste svingene opp til høydepunktet ”Fuscherltor” tilhører en av verdens mest berømte veistykker for biler og har en stigningsgrad på 12 %. Dvs. at veien stiger 12 m på bare 100 meters kjøring! Ingeniørene har lagt veien rundt den lille fjelltoppen, for at det skal være mulig å kunne fortsette videre i en hårnålssving. Det er litt av en ingeniørteknisk bedrift og bildet gir et godt inntrykk av det sofistikerte veianlegget. Vi er oppe i en høyde på ca. 2400 m og det kunne se ut som det ikke gikk høyere opp. Men, det gjør det!

Fottur mot Edelweiss Spitze

Man kan gå til fots opp langs den gruslagte stien til en nærliggende topp, der det er fullt utsyn over høyalpeveien. I bakgrunnen ser man nå at veien klatrer videre oppover til den kommer til det høyeste punktet på 2506 m ved ”Hochtor”. Vi kunne godt ha valgt den lille blindveien til Edelweisspitze” ved å kjøre bil. Men, vi tar en bratt sti, som er en snarvei mellom serpentinene og lager på den måten en snarvei til toppen på 2571 m’s høyde. Som mange andre fjellveier, er også Grossglocknerveien et paradis for motorsyklister og her oppe på toppen skal man ikke bli forbauset dersom det er en stor samling av motorsykler.

På isbrebesøk

Etter at vi er kommet tilbake til bilen kjører vi så via Hochtor ned til en annen sidevei, som går til Franz-Josephs Höhe. Det er bygget garasjeanlegg inne i fjellet og det er rikelig med plass og det koster bare 1 Euro å parkere her. Fra platået har vi en fantastisk utsikt over mot Grossglockner, der toppen ligger på 3798 meters høyde. Et svært så imponerende syn. Der oppe ligger det evig snø, som velter seg ned over fjellet i mektige isbreer. Den største heter ”Pasterzegletscher” og ender like nedenfor utsiktsplattformen. Man kan godt komme ut på isbrevandring bortover isen, men det er mange sprekker i isen så det er nok lurest å ha med en guide. Dessuten har vi jo klatret nok i dag og har for øvrig vært på denne isen tidligere. Klokka er blitt 18, når vi kommer til den vakre byen Heiligenblut. Vi er forbauset over at vi har kunnet få så mye tid til å gå på en så kort strekning.

Heiligenblut med dansk fortid

Til byen knytter det seg en interessant historie. Det var en dansk prins, det sies også at han het Fredrik, som på vei hjem fra Konstantinopel, som er grunnen til byens grunnleggelse. Han hadde fått til oppgave av keiseren der til å transportere en liten ampulle med Jesu blod hjem til Danmark. I frykt for røvere hadde han sydd inn ampullen i låret sitt. Imidlertid ble han truffet av et snøskred og døde. Noen bønder forundret seg litt senere over at det vokste blomster opp gjennom snøen midt under en streng vinter. De gravde i snøen og fant liket og under begravelsen dukket ampullen opp og det ble innredet et lite kapell over begravelsesplassen. Det ble et valfartssted og byen Heiligenblut (Det Hellige Blod) vokste opp gjennom århundrene.

Heiligenblut og Grossglockner er bra steder for utflukter i området, som er dominert av en rekke store alpine nasjonalparker med mulighet for fantastiske fotturer. Campingplassen i Heiligenblut forvaltes av en nasjonalpark og er veldig fint beliggende og med gåavstand til valfartskirken og handlemuligheter.