Normandies kyst

Det var over middagstid før vi fikk pakket ferdig og kom avgårde. Over Sjelland, Fyn og ned gjennom Sønderjylland og fortsatte over Hamburg og Bremen mot Køln. På den andre siden av Køln var klokken blitt litt over 20 og det var på tide å finne et hotell å overnatte på. Vi forsøkte i en by, men ble av kjentfolk vi spurte dirigert over i Frechen og her fant vi et skilt med navnet på et hotell og fulgte dette. Men så ble skiltingen ”vekk” og jeg kjørte inn på kanten for å spørre en forbipasserende syklist om veien. ”Hvorfor vil dere til det hotellet”, spurte han, ”Dere kan da like gjerne bruke mitt.” Jamen, det var da helt fint og efter at han hadde forklart oss veien, snudde han sykkelen og sto allerede i resepsjonen da vi kom fram og ble innskrevet. Hotellets navn er Schiffer og ligger bare noen hundre meter fra Frechens hovedgate. Her gikk vi over for å få litt kveldsmat og falt for den italienske restauranten Dolce Vita, der vi startet ferien med et deilig måltid.

Fécamp

Neste dag fortsatte turen gjennom Belgia og videre inn i Frankrike over Amiens og mot Rouen. Vi svingte av mot Yvetot og hadde nå bare det siste stykke ut mot kysten igjen. Midt på ettermiddagen rullet vi inn i Fécamp og fant uten vanskelighet – ved bare å følge skiltingen - den kommunale campingplassen Camping Municipal de Reneville ** på adressen Chemin de Nesmond. I resepsjonen får vi lov til selv å velge plass på den store, åpne, hesteskoformede skrenten og slår opp teltet høyt oppe i skråningen med utsikt ut over hele teltområdet. Campingvogner og bobiler er plassert lenger oppe der skrenten flater ut. Også campinghytter finnes det her. Det kuperte terrenget har imidlertid den ulempen at hver gang man må hente vann eller besøke servicebygningene, er det et utall av trapper som man må opp og ned av. Det er heller ikke mulighet for å benytte kjøkken, da det ikke er noe, så matlagingen foregår ved campen. Ellers må man en svipptur ned til byen, der det finnes utallige gode restauranter. Eneste mulighet til innkjøp på campingplassen er frokost fra kl. 8.30 i resepsjonen. Alle andre nødvendigheter må vi ned i byen for å handle.

Når vi har fått slått opp teltet og nydt en kopp kaffe innbyr været til en spasertur ned i byen og over på den andre siden av havnen. Her kan vi se, at et av bassengene i havnen er stengt med sluseporter, slik at båtene i marinaen kan holde seg flytende og ikke blir stående på bunnen ved lavvann. Vi går opp på klippen til høyre for byen mot den gamle kirken Notre Dame de Salut. Herfra er det en flott utsikt ut over byen samt den bakenforliggende kyststrekningen med de hvite, loddrette klippene. Stedet her er det høyest beliggende på kyststripen – 110 meter over havet - og utsikten videre nordover er imponerende. De bratte klippene er et flott skue i det sene ettermiddagslyset. Tilbake på campingplassen kan vi nyte at vi igjen er tilbake i Normandie, samtidig som solen senker seg over Den Engelske Kanal.

Sportsfiske ved Valmont

De skriker – måkene – så vi er tidlig oppe og kan se, at disse grådige fuglene går rundt på tallerkner og kjøkkenutstyr, som andre campere har latt ligge ute etter kveldens måltid. Hvorfor rydder man da ikke opp? Vi klarer ikke å vente på at resepsjonen skal åpne for brødsalget, så jeg tar sykkelen ned bakken og finner bakeren nede ved havnen. Åhh, hvor det lukter. Nybakt baguette og et par croissanter havner i posen og hjem igjen. Vi tar turen ut i den vakre dalen ved Valmont. Her er det flere fiskevann og put & take-sjøer. At det er populært å fiske her, vitner de mange sportsfiskerne om - både barn og voksne - som allerede tidlig på formiddagen prøver lykken.

Bénédictine Palasset

I Fécamp lå i middelalderen et benediktinerkloster, der munkene framstilte forskjellige eliksirer ved å blande planter, som kunne helbrede diverse sykdommer. En av munkene, Bernardo Vicelli, fant i 1510 på å destillere 27 forskjellige planter og krydderier - og Bénédiktinerlikøren var oppfunnet. Men oppskriften forsvant med munkene under revolusjonen i 1791 og det var først på midten av 1800-tallet at en vinhandler ved navn Alexandre Le Grand helt tilfeldig fant et notat i en av sine antikke bøker. Denne mannen var visjonær og satte i gang likørproduksjon, samtidig med at han fikk beskyttet produktet mot kopiering. Han ble ekstremt rik og brukte pengene sine på å bygge Benedictine Palasset rundt destilleriet og tapperiet sitt. Han kjøpte også inn utallige kunstgjenstander, som vi i dag har stor glede av å kunne se ved et besøk i palasset.

På en guidet tur hører vi om de forskjellige kunstgjenstandene og en stor glassmosaikk forteller hele historien. Boken med den hemmelige oppskrift er vist. Alexandre Le Grand med hele verden i sin hånd og skytsengelen. Byen Fécamp og munkene, som sto bak det hele. I tillegg til de flotte kunstgjenstandene og samlinger av malerier, elfenbensutskjeringer, tresnitt, bøker, mynter, nøkler, låser og kister og man kan utprøve sine sanser i en spesiell sal, der alle krydderne, som inngår i likøren kan sees, merkes – og luktes. Etter omvisningen er det mulighet for å høre mer om likøren, f.eks. at det tar ca. 2 år å framstille den, likesom man kan prøvesmake og kjøpe de tre utgavene, som finnes av Bènèdiktinerlikøren.

Terre-Neuvas Museum

Fécamp har stolte tradisjoner som fiskehavn. Det maritime museum Terre-Neuvas forteller byens historie gjennom mange utstilte bilder og redskap som inngikk i fiskeriet. Fiskerne fra byen reiste så langt som til Newfoundland for å fiske torsk, som de saltet underveis. Ofte var de borte hjemmefra i opp til 8 av årets måneder. Også sildefisket har spilt en stor rolle for byen, som ble ganske velstående. Flere steder var det røkerier – store industrielle foretak – noe som vi fortsatt kan se spor av. Hus med mange skorsteiner forteller oss at her lå et røkeri.

Den gamle bydelen

En tur rundt i havnemiljøet og den gamle bydelen viser en del av byens historie. Flere store kirker som Saint Etienne og den dominerende Trinitatis fra det 16. og 17. århundre, er verdt å besøke. Rester av en gammel bymur finnes ennå. Flere steder ser vi de typiske husene for området, der det rundt dør- og vinduspartier er benyttet murstein, mens det på de store flatene er benyttet sten som bl.a. flint.

Étretat

På en strekning på 17 km domineres kystlinien av de loddrette klippene bare avbrutt av de få byene, som ligger klemt inn imellom klippeskrentene. Den flotteste utsikten får vi når vi legger veien forbi Étretat. Her møtes land og hav på en dramatisk måte. Her er ikke, og har aldri vært, en havn som i Fécamp. Fra strandpromenaden går vi ut på steinstranden, der fiskerne trekker båtene sine opp på steinstranden, som de alltid har gjort. Her ser vi den første porten, som havet har skapt i klippen. Vi følger stien opp mot Falaise d’Aval og en helt enestående utsikt brer seg ut foran oss.

De kridhvide klinter står lodret ned på stranden og flere steder er der skabt store huller i klinten. Overalt ses måger – nogle rugende, andre med unger. Vi vandrer et stykke ud langs kysten og den ene panoramaudsigt afløser den anden. Dette kan vi ikke blive trætte af at se på. Naturligvis skal vi passe på ikke at gå uden for afmærkningerne, for der er kun ét skridt ned!

På den andre siden av byen, fører en laaaang trapp oss opp på klippen Falaise d’Amont og vi kan følge turstien GR 21, som går langs hele klippestrekningen. Ved en mindre avstikker er det mulig å følge et spor helt ned langs klippen til havoverflaten, der det er mulig å bade. En litt spektakulær opplevelse og absolutt umaken verdt.

Fottur i innlandet ved Fécamp

Det er mulig å gå på GR21 fra Fécamp til Yport og tilbake på en dag. Man kan også gå videre til Étretat og overnatte underveis. Vi har imidlertid lagt dagens tur til innlandet ved Fécamp og finner den første vandreruten i Tourville-les-lfs. Her er det jordbruksland med bløte bakker som vi går i og kommer ned i dalens skyggefulle skog. Underveis ser vi noe av den tradisjonelle byggestilen, der gårdenes hus er plassert separat fra hverandre – selv om det ligner 3-lengders gårder. Ved å plassere husene slik minsket risikoen for at alle husene brant, dersom det tok fyr i et stråtak. Rundt gårdene etablerte man volder og plantet skyggefulle bøketrær på dem.

Når vi igjen kommer ut i åpent lende, løper et rådyr oss i møte og forsøker å gjemme seg i det høye kornet. Det står som forsteinet og avventer det rette øyeblikk til å få løpt i skjul inne i skogen. Rådyret er ikke det eneste ville dyret, som vi møter på turen. Her er sneiler og så mange fugler, at vi føler at de ”flyr rundt ørene på oss”. Også en kanin og en rovfugl får vi øye på. Ved Granzeville finnes en annen oppmerket tursti. Vi følger elven et stykke og svinger så inn på en vei, som fører oss høyt opp i terrenget med en fin utsikt utover de gule kornmarkene og de blå gressmarkene. Vi stopper i byen, der et kors på veggen til et av steinhusene, kanskje forteller oss, at her har det engang bodd en korsfarer.

Yport

Den 3. byen vi besøker på denne kyststrekningen er Yport. Det er en liten og oversiktlig maritim by og her finner vi Hotel og Restaurant La Sirène, der vi har lyst til å prøve litt av de lokale rettene. Her er riktignok ingen ”syngende havfrue”, men en særdeles vennlig vertinne, som nylig har overtatt virksomheten etter sin bestemor. Naturligvis skal vi ha noe lokalt å drikke, så cider – eplesaft – kommer på bordet. Slukker tørsten ganske fortreffelig. En andepaté som forrett og naturligvis en varmrøkt sild (kippers), som godt kan volde litt besvær med alle sine ben. Men godt er det.

Amerikansk kirkegård ved Omaha Beach

Vi har kjørt til syd for Le Havre mot Caen og videre mot Bayeux med den verdensberømte Bayeux-tapeten, som er et 63 meter langt klede, med figurer og tekster brodert med ulltråd i flere forskjellige farger. Tapeten forteller middelalderens historie om Vilhelm Erobrerens tokt til England. På hele den nordenfor liggende kyststrekningen var det, at de allierte den 6.juni 1944 gikk i land på D-dagen, som er uløselig knyttet sammen med Normandies – ja, hele Europas historie. Vi måtte se igjen et par av de stedene der titusener av unge menn ofret livet for Europas frihet. De forskjellige landgangsstedene fikk forskjellige navn som Juno Beach, Gold Beach, Omaha Beach og Utah Beach. Vi kjører inn ved Den Amerikanske Kirkegården ved Omaha Beach, der flere minnesmerker vitner om de mange ofrene. Nesten 10.000 kors står det her, reist over falne amerikanere, men det er langtfra alle ofre, som ligger begravet her. Opp mot 14.000 amerikanske ofre er sendt til Amerika etter anmodning fra de etterlatte. Flere steder langs kysten finnes andre kirkegårder og noen steder står områdene som de ble forlatt etter krigen, med delvis ødelagte festningsverk og sønderskutte bunkere.

Le Mont Saint Michel

Langsomt dukker fjellet med kirken på toppen ut av varmedisen, når vi nærmer oss. Vi svinger ut på demningen, som fører over til den opprinnelige øya og parkerer blant hundrevis av andre biler på de dertil oppsatte P-plasser. Så er det et stykke å gå, før vi står foran dette veldig interessante og historiske byggverk - Mont Saint Michel. Historien strekker seg helt tilbake til 700-tallet og en gang i det 1000 århundre bestemte munkene seg for å oppføre et kloster på toppen av det 80 meter høye fjellet. Senere tilkom kirken og de omkringliggende bygningene. I perioden etter revolusjonen og fram til 1863 ble klosteret brukt som fengsel. Men fra 1874 ble det klassifisert som et historisk monument og ble i 1979 oppført på UNESCO’s liste over verdens kulturarv.

Turistene valfarter hit, og samtidig med at vi kommer, velter en busslast med japanere inn ved inngangen, slik at vi bestemmer oss for å starte besøket med å gå rundt klippen ute i havet. Det er lavvann og vi kan komme nesten tørrskodd hele veien rundt. Flere går lenger ute og vi ser helt ute i horisonten en større gruppe, som sikkert er guidet. Det er ikke helt ufarlig å gå alene så langt utover, hvis man overraskes av tidevannet, som her er opp til 13 meter. Når vi kommer innenfor de første murene og går gjennom porten, kommer vi inn i en smal, lang gate med små souvenirboder, spisesteder og serveringssteder. Mest av alt minner det om en travel dag på Dyrehavsbakken – her mangler bare karusellen. Lenger oppe ved klosteret og kirken er det imidlertid mer fredelig og utsikten ut over havet er riktig flott. Det er gratis å komme inn, men vi må betale entré, når vi vil besøke selve klosteret og kirken. Et av de mest fredfylte stedene er klosterhaven, der munkene kunne be og meditere under de skyggefulle hvelvningene. Vær forberedt på de mange trappetrinnene, som fører deg opp og ned gjennom hele byggverket.

Veiviser

Sted: Normandie i det nordvestlige Frankrike Årstid: juli Les mer på: Museum Terre-Neuvas - www.ville-fecamp.fr Bénédictine Paladset - www.benedictine.fr Hotell og Restaurant La Sirène i Yport - www.hotel-sirene.com Omaha Beach - Normandy American Cementery - www.abmc.gov Le Mont Saint Michel - www.monum.fr Hotellovernatting i Frechen,Tyskland, Hotel Schiffer - www.frechenhotel.de Se også: Generelt om turisme i Fécamp - www.fecamptourisme.com Yport - www.yport.net Étretat - www.etretat.net Saine-Maritime - www.seine-maritime-tourisme.com Normandie - www.normandy-tourism.org Frankrike - http://dk.franceguide.com.